Hertug av Aquitaine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Frankrike i 1154. Aquitaine er plassert omtrent midt i Frankrike.

Hertug av Aquitaine (fransk Duc d'Aquitaine) hersket over den historiske regionen Aquitaine eller Akvitanien under overherredømme av de frankiske og senere de franske kongene.

Kroning[rediger | rediger kilde]

De merovingske kongene og hertugene av Aquitaine hadde deres hovedstad i Toulouse. Kongene tilhørende karolingerne benyttet andre hovedsteder som lå lengre nord. I 765 Pipin den yngre skjenket de erobrede gylne banner til Waiffre, hertugen av Aquitaine, ved klosteret Saint-Martial i Limoges. Pepin I av Aquitaine ble gravlagt i Poitiers. Karl barnet (latin Karolus puer) ble kronet i Limoges og gravlagt i Bourges. Da Aquitaine kortvarig hevdet sin uavhengighet etter at Karl den feite var død var det Ranulf II av Poitou som overtok den kongelige tittel. På slutten av 900-tallet ble Ludvig den dorske kronet i Brioude.

Hertugene av Aquitaines kroningssermoni er bevart i en ordo (sermoniskrift) fra sent på 1100-tallet i Saint-Étienne i Limoges, basert på en tidligere romersk-tysk ordo. Tidlig på 1200-tallet ble det lagt til en kommentar til denne som framhevet Limoges som Aquitaines hovedstad. Ordo indikerer at hertugen mottok en slikekappe, krone, banner, sverd, sporer og ringen til Sankt Valeria av Milano. En kommenterende redegjørelse av kroningen av Rikard Løvehjerte i juni 1172 er bevart fra Geoffrey av Vigeois:

Tempore illo Rex Henricus senior filio Richardo ex voluntate matris Aquitanorum tradidit Ducatum. Post haec apud S. Hilarium Pictavis Dominica post Pentecostem, juxta consuetudinem, in Abbatis sedem elevatur: sed a Bertramno Burdegalensi et Joanne Pictavensi Praesulibus lancea ei cum vexilla praebetur. . . . Procedenti tempore Richardus Lemovicas veniens, in urbe cum processione suscipitur, annulo S. Valeriae decoratur, novusque Dux ab omnibus proclamatus.

Hertuger av Aquitaine under frankiske konger[rediger | rediger kilde]

Merovingiske konger er markert i fet skrift.

Direkte styrt av de karolingske kongene[rediger | rediger kilde]

Etter 778 utpekte ikke Karl den store flere hertuger, styrte antagelig Aquitaine direkte (og er følgelig nummerert Karl I av Aquitaine, som den første såkalte kong i dette kongedømmet). I 781 utpekte han sin sønn Ludvig den fromme som en underordnet konge av Aquitaine. Etter Ludvig styrte flere andre medlemmer av kongeslekten over regionen som underordnete konger.

Etter 882 da Carloman etterfulgte sin bror Ludvig III til å bli konge av Vestfrankiske riket forble Aquitaine under overherredømme av Frankrikes konge

Våpenskjoldet til hertugdømmet Aquitaine

Hertuger av Aquitaine under franske konger[rediger | rediger kilde]

De karolingske kongene utpekte hertuger av Aquitaine på nytt i 852, og igjen siden 866. Senere ble dette hertugdømmet også kalt for Guyenne.

Huset Poitiers (Ramnulfidene)
  • Ranulf I (852–866), også greve av Poitiers.
    Ingen hertug 866-887
  • Ranulf II (887–890), sønn av foregående, også greve av Poitiers, kalte seg for konge av Aquitaine fra 888 og fram til han døde.
  • Ebalus Bastarden (også kalt for Manzer) (890–893), illegitime sønn av Ranulf, også greve av Poitiers og Auvergne.
Huset Auvergne
Huset Poitiers (Ramnulfidene)
  • Ebalus Bastarden (927–932), for andre gang.
Huset Rouergue
Huset Capet
House Poitiers (Ramnulfidene)
Hyllest fra Edvard I (knelende) for Filip IV av Frankrike (sittende). Som hertug av Aquitaine var Edvard vasall til den franske konge.

Fra 1152 ble hertugdømmet Aquitaine holdt av Huset Plantagenet som også hersket over England som uavhengige monarker foruten at de også holdt andre områder i Frankrike ved ulike arv (se Angevin-riket). Huset Plantagenet var ofte mektigere enn Frankrikes konger og deres motstand til gi sin hyllest til de franske kongene for deres landområder i Frankrike var en av de viktigste kildene til konflikter i middelalderens vestlige Europa.

Huset Plantagenet

Rikard Løvehjerte ble overlevd av sin mor Eleanora av Aquitaine. Hun fungerte som regent for hertugdømmet mens han var på korstog – en posisjon han tok tilbake da han kom tilbake til Europa i 1189.

Huset Plantagenet som herskere av Aquitaine[rediger | rediger kilde]

I 1337 krevde Filip VI av Frankrike lenet Aquitaine tilbake fra Edvard III, konge av England og hertug av Aquitaine. Edvard på sin side krevde tittelen konge av Frankrike ved retten av sin avstamning fra sin bestefar, Philip. Dette framkalte hundreårskrigen, hvor både Huset Plantagenet og Huset Valois krevde overherredømme av Aquitaine i retten som konge av Frankrike.

I 1360 signerte begge parter traktaten i Brétigny, hvor Edvard forsaket den franske kronen, men forble uinnskrenket lord av Aquitaine (heller enn kun hertug). Da traktaten ble brutt i 1369 ble de engelske kravene fastholdt på nytt og krigen ble gjenopptatt.

I 1362 gjorde kong Edvard III, som lord av Aquitaine sin eldste sønn Edvard, prins av Wales til prins av Aquitaine.

I 1390 utpekte kong Richard II, sønn av Edvard den sorte prins, sin onkel John av Gaunt som hertug av Aquitaine. Denne tittelen ble gitt videre til Johns etterkommere.

  • John II (1390–1399), fjerde sønn av Edvard III og dronning Filippa, også hertug av Lancaster.
  • Henrik III (1399), arvet hertugdømmet fra sin far, men avga det til sin sønn da han ble konge av England.
  • Henrik IV (1399–1422), sønn av foregående, også konge av England 1413–1422.

Henrik fortsatte å herske over Aquitaine som konge av England og lord av Aquitaine. Han maktet å skaffe den franske kronen for sin familie ved Traktaten i Troyes i 1420. Henriks sønn, spedbarnet Henrik VI ble konge av England og Frankrike i 1422, men mistet gradvis kontrollen av Frankrike inntil 1453.

Husene Valois og Bourbon som hertuger Aquitaine[rediger | rediger kilde]

Huset Valois som konger av Frankrike krevde overherredømme av Aquitaine, og tittelen som hertug ble gitt til deres arvinger, Le Dauphin.

Ved slutten av hundreårskrigen gikk Aquitaine tilbake til direkte styre ved kongen av Frankrike og forble i eie av kongen. Kun tidvis ble hertugdømmet eller tittelen som hertug gitt til et annet medlem av familien.