Wikipedia:Orakelet/Arkiv/2011

Arkiv

2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2017
2018
2019
2020
2022

MT

Hva betyr MT i skøyteresultatlister ? Haster. KEN 17. jan 2011 kl. 19:53 (CET)

Manuell tidtaking? Paaln 17. jan 2011 kl. 20:19 (CET)

Høres plausibelt ut, vet at det var problemer med tidtakingen. Takk. KEN 17. jan 2011 kl. 20:41 (CET)

Litteratur fra middelalderen: norske betegnelser?

Jeg har i dag redigert og opprettet nye artikler relatert til kategorien "Litteratur fra middelalderen" - for det meste med utgangspunkt i Rolandskvadet, Holger Danske, sverdene Curtana, Joyeuse og Durendal. Jeg har sjekket opplysninger mot dansk og engelsk wikipedia. I denne sammenhengen har jeg flere ganger støtt på et kvad kalt The Matter of France(http://en.wikipedia.org/wiki/Matter_of_france)); nå nettopp oppdaget jeg at det dessuten eksisterer et "Matter of Britain" og et "Matter of Rome". I norske wikipedia-artikler har jeg støtt på betegnelsene "Franske saker" (jeg finner dessverre ikke tilbake til den artikkelen der jeg så dette begrepet brukt på norsk) og "Franske emner" HER((http://no.wikipedia.org/wiki/Paladin)) - jeg brukte selv "franske saker" i artikkelen om sverdet Durendal((http://no.wikipedia.org/wiki/Durendal)), under tvil. Kan noen hjelpe med en GOD oversettelse av kvadene "The Matter of France", "The Matter of Britain" og "The Matter of Rome"??? "Franske emner" høres for meg i alle fall noe bedre ut enn "franske saker" - men etter også å ha sjekket mot fransk wikipedias artikkel Matiere de France((http://fr.wikipedia.org/wiki/Mati%C3%A8re_de_France)), lurer jeg på hva wikipedia-kollektivet synes om:

• Frankerrikets historie (= The Matter of France)
• Britannias historie (= The Matter of Britannia - som handler om både de britiske øyer OG Bretagne)
• Romerrikets historie (= The Matter of Rome)

???

Slike spørsmål passer best på Wikipedia:Torget, se innledningen i toppen av denne siden: «Spørsmål om bruken av Wikipedia hører ikke hjemme her, men på Wikipedia:Torget - tommelfingerregel: handler spørsmålet om Wikipedia eller Wikimedia har det ikke noe på orakelet å gjøre.» KEN 3. des 2010 kl. 15:36 (CET)

Ja - jeg lurte på hvor spørsmålet hørte hjemme, også! Takk for rettledningen - da flytter jeg med meg både dette spørsmålet, og mitt neste spørsmål om olifanter (se nedenfor), til TORGET! Annelingua 3. des 2010 kl. 17:03 (CET)

Det er ikke snakk om historie eller enkeltstående kvad eller dikt som sådan, men litterært emneområde. Et av de tre har faktisk norsk artikkel allerede, og der bør du kunne finne hjelp, se Britiske emner. --Finn Bjørklid 18. jan 2011 kl. 11:10 (CET)

hjelp

hva er et ormehull? (lett forklart – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.164.90.45 (diskusjon · bidrag) 19. jan 2011 kl. 17:31 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Se Ormehull. - Soulkeeper 19. jan 2011 kl. 17:32 (CET)

Konvensjonen!

Hva betyr og bøye seg for konvensjonen? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Mona Sande (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Du finner kanskje svaret om du leser vår artikkel om konvensjon. Mvh Harald Haugland 22. jan 2011 kl. 10:22 (CET)

Jeg ser at konvensjon omdirigeres til traktat, dvs mellomstatlig avtale. Konvensjon kan også bety «sedvane», jfr varianten Konvensjonell, som er synonym med bl.a. tradisjonell, ordinær, i henhold til praksis. Mvh M Haugen 22. jan 2011 kl. 13:33 (CET)

Edvard Engebråten, (portrett-)maler

Jeg har ikke klart å finne noen opplysninger om vedkommende. Finnes det noe register eller oppslagsverk som kan være til hjelp?

Komponisten Iver Holter tilhørte min tidligere kones familie. Et stort portrett av komponisten tilhører slekten, og disponeres nå av min sønn, som er oppkalt etter komponisten. Navnet på maleren Engebråten er avlest etter signaturen på bildet, det er muligens en Edward med W, men heller ikke for denne får jeg noe tilslag ved nettsøk. Men når er et kunstverk fritt til avbenyttelse? Bildet skal være malt i 1930 eller 1931, altså for 80 år siden. Jeg har allerede for noen år siden "tatt en sjanse" ved å sende inn (min egen) avfotografering av maleriet til en internasjonal database for komponister (se denne siden. Når tør jeg frigi avfotograferingen til bruk i Wikipediaartikkelen? TorSch 21. jan 2011 kl. 15:07 (CET)

Jeg gir litt det samme svaret som ovenfor her: Prøv Norsk kunstnerleksikon først. Nasjonalgalleriets dokumentasjonsavdeling har såvidt jeg vet i tillegg informasjon om enda noen flere kunstnere enn de som står i kunstnerleksikonet, så du kan evt kontakte dem.

Hvis det ikke gir treff kan du prøve plan B: hvis du kan sannsynliggjøre at Engebråten var bosatt på et bestemt sted i landet (kanskje samme region som Holter?), så kan du eventuelt deretter sjekke i lokale eller regionale kunsthistoriebøker - som f.eks. kunstkapitlet i denne boka - eller hos Lillehammer bys malerisamling.

Deretter plan C: dersom Engebråten selv bodde i Oslo og malte Holter i hans Oslotid, så blir det både lettere og vanskeligere: kanskje de vet noe på Oslo Bymuseum, eller kanskje Deichmanske bibliotek har registre over artikler i lokalhistoriske skrifter og andre biografisamlinger fra Oslo? Lykke til! Mvh M Haugen 22. jan 2011 kl. 11:52 (CET)

(Variant av Mortens plan B:) Jeg tror lite på at han uten videre finnes i noen kunstnerorganisasjon. I Flekkefjord hadde vi flere kunstnere som var utdannet ved «Knus og Hærverk» i Oslo, men som ikke organiserte seg. De er rikelig omtalt i lokalpresse, og litt i lokalhistorieverk, men da må en grave i gamle avisarkiver og lignende, som ikke alltid er digitalisert. Kanskje en lokal kunstforeningsperson, eller et kommunalt kulturkontor kan grave ut noe. Du har bruk for dødsdatoen, siden verket ikke er fritt før 70 år etter. Bjørn som tegner 22. jan 2011 kl. 12:00 (CET)

OK, jeg tar ansvaret for videre oppfølging, og har sendt ut noen forespørsler. Jeg kommer tilbake til saken om jeg kan gi noen konklusjoner. TorSch 22. jan 2011 kl. 14:50 (CET)

Status: Noe tyder på at min tolkning av signaturen har vært dårlig, og at opphavsmannen til maleriet kan ha vært Eivind Engebretsen. Hvis så er tilfelle, er det langt fram til frigivelse, denne kunstneren døde i 1960. TorSch 27. jan 2011 kl. 17:26 (CET)

Fascisme tegn i USAs kongresspodium

Hvorfor har USA to symboler hengende på veggen i kongressen som ligner mistenkelig mye på tegnet for fascisme? Flickr - 88.88.19.25 18. jan 2011 kl. 05:18 (CET)

De kalles Fasces; og de var et makt- og autoritetssymbol for den romerske republikken i antikkens Roma lenge før Mussolini brukte dem som symbol. Mvh M Haugen 18. jan 2011 kl. 06:33 (CET)

Du finner dem blant annet i Frankrikes statsvåpen, og på norske politibiler... Asav 28. jan 2011 kl. 13:18 (CET)

Alder under den amerikanske borgerkrigen.

«Hvor gamle var man nor man ble sendt ut i krig i Den Amerikanske Borgerkrigen? Og var det lov yngere en det normale?»– Dette usignerte innlegget ble skrevet av Reading-Cuclop (diskusjon · bidrag) 28. jan 2011 kl. 12:54:20 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Denne siden sier følgende: «De fleste soldater var mellom 18 og 39 år. Gjennomsnittsalderen var like under 26.» Hilsen --Kjetil_r 28. jan 2011 kl. 12:57 (CET)

etatsjef vs kommunalsjef

Heia Kan noen beskrive forskjellene på på disse to titlene for meg ? Hva er forskjellen i jobbinnhold ?

mvh - lene-

Forskjellen har mest å gjøre med ulike modeller for kommunal organisering: «etatsjef» er en ledertittel som i prinsippet er nøytral, og kan brukes om ledere på nesten alle nivåer, men som i praksis ble mest brukt om ledere av etater etter den etatmodellen som ble brukt i norske kommuner på 70-, 80- og 90-tallet; en mellomstor kommune (3000-15000 innbyggere) hadde rådmann og fire-fem etatsjefer (teknisk, skole, kultur, helse/sosial) som under seg hadde ulike enheter. Etatsjefene hadde forholdsvis stort selvstendig ansvar.

Fra midten av 90-tallet har flere kommuner tatt i bruk en tonivå-modell, hvor det i prinsippet bare skal være to nivåer av ledere: rådmann og enhetsledere (rektor, sykehjemsbestyrer, plan- og bygningssjef, brannsjef, biblioteksjef, vannverkssjef, ledende helsesøster - ulike enheter i de ulike kommunene). Det lederansvaret som tidligere lå hos etatsjefene er nå delvis flyttet oppover til rådmannsnivå, og delvis nedover til enhetsledernivå. av kapasitetshensyn har mange rådmenn en stab med saksbehandleroppgaver og planoppgaver. Slike stillinger kan kalles «kommunalsjef», og mange av dagens kommunalsjefer var etatsjefer før omorganiseringen, men de er nå uten direkte/formell kommandolinje nedover til enhetene.

Dette er en grovspikket og omtrentlig forklaring, men jeg håper at den kan bidra til en viss forståelse. Mvh M Haugen 5. feb 2011 kl. 21:53 (CET)

Etternavnet "L'Abee-Lund"

Dette sjeldne etternavnet er relativt vanlig i Norge, særlig Oslo-området. Hvor stammer det fra? JustEase for all 5. feb 2011 kl. 21:07 (CET)

Pianoet mitt

Har kjøpt meg et gammelt piano. Den gamle eieren visste desverre ikke mye om det. Prøver for livet å finne ut litt om det, desverre helt uten hell. Produsenten er C. Dorn Berlin. Lurer på om det er mulighet å finne ut hvor gammelt det kan være, hvor mye det er verdt osv. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.90.133.240 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Her er en lenke, men vet ikke om den hjelper videre: http://www.klaviereantik.de/index.php?option=com_content&task=view&id=76&Itemid=30 Mvh. BjørnN 6. feb 2011 kl. 18:58 (CET)

publisering på wikipedia

Hei, hei denne saken er lagt ut: http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Msvea Men saken kommer ikke frem dersom en søker i søkefeltet på wikipedia. Er ikke saken publisert, er det gjort en brukerfeil iom at den ikke kommer frem som søkeresultat? Noen som kan gi et tips om hvordan få den publisert?

Takknemlig for raskt svar :) – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Destinasjonene (diskusjon · bidrag) 3. des 2010 kl. 13:34 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Det tar en stund før søkemotoren oppdateres. Det er også mulig at du for å søke i brukersider først må klikke søke-ikonet i søkeboksen, deretter «Avansert», og så spesifisere at du vil søke gjennom brukersidene. - Soulkeeper 3. des 2010 kl. 13:41 (CET)

Jeg leser spørsmålet på en annen måte. Saken - altså artikkelen - er ikke publisert som sådan. Artikkelen som heter Draken Harald Hårfagre eller lignende. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 3. des 2010 kl. 13:46 (CET)

Om du ønsker å bidra med en artikkel må den legges på tittelnavnet, og ikke på brukersiden din. KEN 3. des 2010 kl. 15:16 (CET)

Tusen takk for svar! Flott. Ja, saken er som Ken og Anne-Sophie er inne på at saken rett og slett ikke er publisert. Ken - eller noen andre - kan dere forklare stegvis hvordan jeg flytter en sak fra brukersiden til tittelnavnet. Er nybegynner her inne :)— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Destinasjonene (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Du kan jo legge inn en forespørsel hos den brukeren som har artikkelen på sin brukerside; kanskje vedkommende ikke er ferdig med kladden sin. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 8. des 2010 kl. 09:30 (CET)

Joda brukeren er ferdig med artikkel - hun er en samarbeidspartner av meg. Jeg hjelper kun med å formidle informasjon til henne om hvordan hun kan få lagt ut artikkelen. Vi er begge nybegynnere her inne :) – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Destinasjonene (diskusjon · bidrag) 8. des 2010 kl. 09:46 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Klikk på «pil-nedover-ikonet» rett til venstre for søkeboksen som ligger oppe til høyre på siden. Da får du opp en meny hvor du finner «Flytt». Det er nok aller ryddigst om brukeren som har artikkelen liggende på sin brukerside, selv tar seg av flyttingen — det er en slags tradisjon på Wikipedia at vi roter minst mulig med andre sine brukersider hvis det ikke er nødvendig. - Soulkeeper 8. des 2010 kl. 10:08 (CET)

Jeg har flyttet artikkelen til brukerrommet, eller "publisert den" som Destinasjonene kaller det, samt wikifisert den litt. KEN 8. des 2010 kl. 12:51 (CET)

Takk for hjelp med flytting av artikkelen! Hilsen bruker Msvea. (Jeg har fremdeles problemer, blant annet med hvordan jeg skal signere dette innlegget)--Msvea 8. des 2010 kl. 14:34 (CET)

Signer med å trykke den 'krussedull-knappen' omtrent midt i knappe rekken like over redigeringsvinduet. Alternativt skriv fire slike tegn ~ etter hverandre. Når du lagrer kommer dato og slikt - helt av seg selv. Halvard 8. feb 2011 kl. 20:02 (CET)

NTB som referanse

Jeg kan til å begynne med nevne at jeg ikke er sikker på hvordan nyhetsbyråstruktur osv. fungerer. Men har vi på Wikipedia mulighet til å bruke NTB som kilder, når de ikke er trykket i pressen? Jeg har via skolen også tilgang til Retriever, og derfor også NTBtekst. Det er derimot ingen fornuftig måte å referere til disse på, så er det umulig før de blir trykket i f.eks. VG? Det kan jo f.eks. føre til at datoen det blir trykket i VG ikke samsvarer med datoen NTB publiserte det, osv. Hvordan fungerer slikt? Headsgreat 14. jan 2011 kl. 10:59 (CET)

Beklager veldig sent svar! Vi hadde en prøveordning i flere perioder i fjor der en eller to kontoer hos Retriever ble gjort tilgjengelig for Wikipedia-skrivere som ønsket det (admins, kanskje noen andre også?), men ordningen er avsluttet og det er ikke kommet i stand noen permanent ordning med tilgang for Wikipedia-folk. Det er ingenting i veien for at du kan bruke NTB som kilde på Wikipedia når du har tilgang til Retriever via skolen.

Det går an å lenke direkte til NTB-artikkelen i Retriever. Oppgi NTB (og kanskje helst Retriever også), artikkelnavn og dato, akkurat som for andre nyhetsartikler som brukes som kilde. Lenka vil jo da bare fungere for de som har tilgang til Retriever, men det er helt i orden å gjøre det sånn. (Se f.eks. artikkelen om Merete Kristiansen.) Du kan også la være å lenke til artikkelen, men bare oppgi NTB, artikkelnavn og dato. Da går det likevel an å finne artikkelen for de som vil søke på egen hånd i nyhetsarkiver. Bruker du eldre aviser som kilde, bør du også oppgi sidetall, men det er jo unødvendig og uaktuelt for nyere NTB-artikler. Mvh Blue Elf 8. feb 2011 kl. 23:09 (CET) (som savner Retriever-tilgangen)

reise til månen

Hvor mange timer tar det å reise fra jorden til månen?

• Apollo 11 brukte litt over tre døgn fra oppskytning til de var i bane rundt månen, og landet så på måne det fjerne døgnet etter oppskytning. Finn Rindahl 10. feb 2011 kl. 20:20 (CET)

• Oppskyting fra Kennedy Space Center, Florida 16. juli 1969 klokka 13:32:00 UTC
• Månelanding 20. juli 1969 klokka 20:17:40 UTC

På det raskeste skjøt Apollo 11 av gårde med en hastighet på 11 kilometer i sekundet, noe som tilsvarer ca. 40 000 km/t. Fire dager senere landet månelandingsfartøyet Eagle på månen, med Armstrong og Aldrin ombord.

Fra oppskytningen av Apollo 11, til den første månelandingen var gjort, tok det altså omtrent 4 dager, 6 timer og 45 minutter. Denne tiden inneholder endel små "forsinkelser" av sikkerhetsmessige årsaker, så hvis det hadde vært hensikten å sette en slags hastighetsrekord, kunne tiden ha vært over ett døgn kortere.

Først : Etter oppskytningen fra jorda, tok Apollokapselen og det øverste rakett-trinnet noen runder rundt jorda for å komme i stabil bane. Deretter tok romfarkosten av i retning månen. Farten økte underveis, til omkring 11 km i sekundet på det forteste. Ved en slik hastighet hele veien ville hele turen tatt mindre enn ti timer. Men da ville nok romfartøyet fortsatt forbi månen og ut i rommet, så nødvendig nedbremsing måtte skje like gradvis som fartsøkningen. Fremme ved månen, gikk romfartøyet igjen endel runder rundt månen før landingen.

Avstanden til månen er heller ikke konstant, den varierer litt, mellom ca 363.100 km og ca 405.700 km. Dette kan også bety litt på reisetiden.

Ut fra dette kan vi si at det ikke er sannsynlig at noen kommer seg til månen på mindre enn 68 timer (to døgn og tjue timer), uansett hvor mye de kniper inn på sikkerheten.

Kilde: Boka «Destination moon» - om Apolloprogrammet. TorSch 10. feb 2011 kl. 20:51 (CET)

http://no.wikipedia.org/wiki/Geir_W._Hansen

Det viser seg at vedlagte artikkel inneholder en graverende feil; Personen som er omtalt som Geir W. Hansen heter i realiteten Geir W. Haugen. Dette er rettet i selve artikkelen, men bør også rettes i heading og URL. Hvordan gjøres dette? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bardham (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Takk for meldingen. Jeg har flyttet artikkelen. - 4ing 14. feb 2011 kl. 09:28 (CET)

Det første talte ord

Hvor kan man finne ut når og hvordan mennesket begynte å bruke ord, lage alfabet, og sette sammen ord til fornuftige setninger. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Per Gran (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Vi kan være sikre på at de forhistoriske menneskene snakket før de skrev. Ergo var det ingen der som kunne dokumentere når den første setningen ble formulert muntlig.

Såvidt jeg forstår har Paleoantropologien noen teorier om språkutvikling dels basert på skalleformer, og dels noen teorier basert på spor av adferd og samfunnsdanning. Men det er nok mange som vet mer enn meg om dette. Du kan muligens lese mer i de engelske artiklene en:Human evolution, og en:Evolution of human intelligence.

Når det gjelder det andre du spør om, å «lage alfabet», kan du f.eks. lese mer i artiklene en:History of the alphabet og en:History of writing. Mvh --M Haugen 17. feb 2011 kl. 20:34 (CET)

Oklekul

Tredje gang: Hva er oklekul for noe? Spurte på tinget, der ordet blei brukt. Der forsvant spørsmålet bare. Prøvde å slå opp i wikipedia og der sier det at det kan være det samme som okkult. Da laget jeg artikkel om spørsmålet. Den blei sletta, og 4ing sa noe om denne siden (jeg fulgte lenka). Det virker bare ikke logisk at noen ikke kan nå noen til det okkulte. Hvorfor er det ingen som vil svare?— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 89.11.136.247 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

For å få forklart et ord er det ofte nyttig å slå opp i ordbøker. Hvis du følger en av disse lenkene til norske nettordbøker: B R vil du få svar: beinknok på utsida av okleleddet, eller ankelkulen på bokmål. Mvh --M Haugen 20. feb 2011 kl. 10:37 (CET)

Hvorfor sa dere ikke bare det første gangen? Og hvorfor svarer du som du gjør her? Jeg VEIT hva ei ordbok er, og HVA den brukes til. Selv om jeg ikke kjenner til et ord som ikke hører hjemme på wikipedia på norsk betyr det ikke at jeg er dum.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 89.11.136.247 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

I innledningen til Tinget står det noe om hva Tinget er til for. Ditt spørsmål var feilplassert, og ble derfor fjernet. Det er her slike spørsmål hører hjemme. Det kan vel knapt ansees å være uhøflig å minne om «bruksanvisninger»? --Bjørn som tegner 21. feb 2011 kl. 12:02 (CET)

My ipod touch wont restore, because it wont get recognized by itunes. Why?

My Ipod touch wont reset/restore, i hold the home button, and button on top and see the apple logo. Then i let go of top button, and see itunes logo. But when plugged with usb in my mac, it wont get recognized with itunes... What do i do?? Thanks! Henrik Storm. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Henrikstorm01 (diskusjon · bidrag) 21. feb 2011 kl. 11:49 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

I think you'll have better luck taking your question to one of these forums instead. - Soulkeeper 21. feb 2011 kl. 12:05 (CET)

violins makers

name of violin maker in same street as stradivari?

Guarneri, Amati Paaln 21. feb 2011 kl. 19:00 (CET)

See Kategori:Instrumentmakere and/or en:Category:Bowed string instrument makers. Bw --M Haugen 21. feb 2011 kl. 19:32 (CET)

Hva er "mestringsmodellen" av Hendry & Kloep ?

Jeg har forsøkt å bruke google og bruke søkefeltet her (både på norsk og engelsk). -Har også prøvd ulike søkeord, men finner ingen klar definisjon på hva mestringsmodellen (også kalt "lifespan model of development") egentlig er eller består av. Er det noen her som kan si noe konkret om den, så hadde det vært ypperlig ! 188.113.94.163 24. feb 2011 kl. 16:48 (CET)

CD og DAB

Trenger hjelp til å finne steder hvor man kan kjøpe kombinert CD-spiller og DAB-radio. Skal ikke være for dyrt, da det er til et barn. Hjelp mottas med takk. --KEN 25. feb 2011 kl. 17:31 (CET)

Some photos from Norway

Hi; sorry for writing in English, but I sadly can't write Norwegian (though I understand a little, being a native (Swiss) German speaker and trying to learn Icelandic ;-) ). I have a question about some photos I took from a Hurtigruten ship on the Norwegian coast which I would like to categorize more precisely on Commons. I think I have identified the islands/mountains on them correctly, but would appreciate confirmation:

• File:Norwegian coast February2011-1.jpg - according to my camera's GPS data, this should be the island of Teksmona.
• File:Norwegian coast February2011-2.jpg and File:Norwegian coast February2011-3.jpg (the latter with GPS data) - I think this is a mountain called Horntinden on the mainland, not far away from Teksmona.
• and File:Norwegian coast February2011-4.jpg looks like Fugløya (Gildeskål).

Right? ;-) Gestumblindi 26. feb 2011 kl. 00:16 (CET)

Hjelp

Hvorfor sendte russerne opp laika i verdensrommet? – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 95.34.230.114 (diskusjon · bidrag) 2. mar 2011 kl. 14:17 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Svaret finner du i artikkelen Laika. - Soulkeeper 2. mar 2011 kl. 14:23 (CET)

Windows7 og systemkrav

Har en kompis som har en PC med AMD Sepron 2003+ CPU 1,57 mhz og 1.5 GB RAM. Går WIN7 greit på denne eller blir det tregt ? Kravet er 1 gigahertz (GHz) CPU og 1 GB RAM. --KEN 2. mar 2011 kl. 17:42 (CET)

Det bør gå greit (Vista derimot...), men om ikkje kompisen din på død og liv MÅ ha Windows, vil eg nok rå han til å gå for Ubuntu Linux. --Bep 2. mar 2011 kl. 18:52 (CET)

Alternativene er XP og WIN7. Han kjører XP idag, men vi reformattere, og har lyst på WIN7 siden han har det på en laptop og er fornøyd. Spørsmålet er om maskina blir for treg med WIN7. --KEN 2. mar 2011 kl. 21:31 (CET)

Identifisering av dinosaur

Min sønn ønsker å finne ut hvilken dinosaur denne figuren skal være. Noen som kan hjelpe ? Den går på fire ben, har en spesiell haltupp. Er antageligvis kjøtteter pga stor munn med masse tenner. Har pigger på ryggen. Bilde her --KEN 13. mar 2011 kl. 14:52 (CET)

Euoplocephalus? Har i hvert fall pansringen på kroppen og haleklubben (mer på side 56 om den varianten). Eller det kan være en karikatur over flere varianter... Paaln 13. mar 2011 kl. 15:54 (CET)

Mange en:Ankylosauridae hadde en slik haleklubbe. Euoplocephalus betyr visst «godt pansret hode», men KENs bilde viser ikke særlig pansring på hodet, så kanskje heller en annen? Uten at jeg har noen gode forslag; det kan vel like gjerne være en «generisk» ankylosaur. Og friheter ser det ut til at kunstneren har tatt seg, for de var planteetere, med små, svake tenner. (Med vekten av pansringen og et forsvarsvåpen som den halen er, kunne de vel uansett ikke være særlig til jegere.) — the Sidhekin (d) 13. mar 2011 kl. 16:31 (CET)

Mulig det er en fantasi-dino, men om ikke hadde det vært gøy å få identifisert den. Euoplocephalus er det nok ikke, hode stemmer ikke, og haleklubben er heller ikke særlig lik. --KEN 13. mar 2011 kl. 18:06 (CET)

pablo picasso

Hvordan var forholdet til Norge til Pablo Picasso? – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 195.204.225.46 (diskusjon · bidrag) 18. mar 2011 kl. 13:28 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Svaret kan du lese her: Pablo Picasso#Forhold til Norge. - Soulkeeper 18. mar 2011 kl. 13:37 (CET)

Ugle-egg

hvor mange egg legger en ugle om gangen? – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.167.253.50 (diskusjon · bidrag) 21. mar 2011 kl. 14:06 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Såvidt jeg har skjønt legger alle fugler bare ett egg av gangen. ;) Men hvis du lurer på hvor store kullene er, er det nevnt på engelsk Wikipedia. - Soulkeeper 21. mar 2011 kl. 14:17 (CET)

Innhold

Hvordan lager jeg innhold i artiklene mine? --SuperSoda 25. mar 2011 kl. 14:53 (CET)

Har du sett på Hjelp:Hvordan man redigerer en side? - Soulkeeper 25. mar 2011 kl. 14:39 (CE

Wikifisering

Hva er Wikifisering? --SuperSoda 25. mar 2011 kl. 15:05 (CET)

Å sette opp en artikkel i tråd med stilmanualen. - Soulkeeper 25. mar 2011 kl. 15:10 (CET)

Hvordan gjør vi det? Hva betyr det viss en side ikke har wikifisering? --SuperSoda 25. mar 2011 kl. 15:26 (CET)

Jeg har nå lagt inn en velkomstmelding på din brukerdiskusjonsside. Følg lenkene i meldingen og les de hjelpesidene som kommer opp. Jeg tror du kommer til å få svar på det meste, bare du leter og leser. - Soulkeeper 25. mar 2011 kl. 15:30 (CET)

Kategorisering

Hvordan kategoriserer man artikkelen sin? --SuperSoda 25. mar 2011 kl. 19:13 (CET)

Se Hjelp:Kategorier. --KEN 25. mar 2011 kl. 19:35 (CET)

Flytting av artikler.

Hvordan flytter man på artikler? SuperSoda 28. mar 2011 kl. 22:03 (CEST)

Man venter til man har vært registrert i fire dager og har minst ti redigeringer – og så velger man «flytt» fra drop-down-menyen til venstre for søkefeltet på artikkelen. :) — the Sidhekin (d) 28. mar 2011 kl. 22:05 (CEST)

Hvorfor har man 98 på bensinstasjoner?

På bensinstasjoner kan man velge mellom bensin 95 og 98 oktan. De fleste bruker 95, så hvorfor er det 98 oktan alternativ der? Hva skal det brukes til? 88.89.42.129 26. mar 2011 kl. 13:27 (CET)

En del eldre biler som fortsatt er i drift kan ikke bruke 95 uten å slite. Omstilling gir merforbruk med tilhørende økt eksos/miljøpåvirkning + dårligere yteevne. Alt i alt er tydeligvis kundegruppen fortsatt sterk nok til at de får sitt. --Bjørn som tegner 26. mar 2011 kl. 13:39 (CET) (som trodde Diesel var bra.)

Hva med i enkelte land der det står "standard", "premium" og "super"? Er det antall oktantall, som i noen land der man kan få 100 i oktan? Gjør det bilen raskere? 88.89.42.129 26. mar 2011 kl. 14:13 (CET)

Eneste måten å finne ut det på, er å lese flere brosjyrer, der det enkelte bensinselskapet forklarer hvorfor det er «lurt» å kjøpe dyreste sort. Om det er noe i det? Hvem vet. Men de stedene jeg har sett etter, har det gått på tilsetninger, og ikke oktan, som fortsatt er standard 95 eller 98. De gangene jeg har prøvd dyreste sort, har jeg ikke merket forskjell, så jeg sparte heller de pengene. Tyskerne selger 92, 95(super) og 98 er topp. Da får en luriumet på kjøpet. --Bjørn som tegner 26. mar 2011 kl. 15:00 (CET)

Forskjellige bilmotorer er laget for forskjellige bensinsorter, det står vanligvis i bilens hånbok hvilken sort det dreier seg om. Dersom man tanker bensin med lavere oktantall enn angitt, risikerer en å skade motoren, selv om dette kun gjelder ved feil oktan over lengre tid. En «feiltank» av og til fører vanligvis ikke til noen skade. Dersom man tanker bensin med høyere oktantall enn angitt vil dette kun skade husholdningsbudsjettet, for motoren har det ingen utvirkning. Det lages forøvrig fremdeles biler som ikke tåler 95 oktan, ofte er dette sportskjøretøyer som feks Audi TT eller BMW Z4. Mvh. BjørnN 26. mar 2011 kl. 17:09 (CET)

Vi har til og med en artikkel om dette: Motorbank. - Soulkeeper 29. mar 2011 kl. 10:51 (CEST)

Infoboks

Hei. Det er meg igjen. Jeg lurte på hvordan man lager en info-boks til artiklene mine (artikkelen min). SuperSoda 28. mar 2011 kl. 22:36 (CEST)

Lage? Kan du ikke bruke de som finnes? Videospill og videospillfigur Paaln 29. mar 2011 kl. 00:21 (CEST)

Ammoniakk

hvor får man kjøpt amoniakk? – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Poolol (diskusjon · bidrag) 24. mar 2011 kl. 15:46 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

For å få tak i ammoniakk kan du kanskje høre med Felleskjøpet eller et apotek? Hvis de ikke har det selv, kan de kanskje hjelpe deg videre. - Soulkeeper 25. mar 2011 kl. 14:43 (CET)

Ammoniakk er er gass ved romtemperatur og blir ikke en væske før ved ca 8bar (eller var det 5?) og er heldigvis ikke noe du får kjøpt over alt. Du får trolig ikke kjøpt det som privatperson. Ammoniakk er veldig giftig og korrosivt og skal ikke brukes av folk som ikke vet hva de driver med, men du får kjøpt den litt mer ufarlig løsningen "Salmiakk" på hvert gatehjørne :) Den fungerer fint til å vaske vinduer og lage flueminer med

--Erik.oestreng 1. apr 2011 kl. 21:26 (CEST)

hinduismen

Jeg lurer på hva mat-og leveregler innen hinduismen er. His du ikke vet det så vet du kanskje hvor jeg kan finne informasjonen jeg trenger. takker fra meg usignert

Hvis du kan lese engelsk, tror jeg du vil finne noen svar, eller begynnelsen på noen svar her: en:Hinduism#Ahimsa.2C_vegetarianism_and_other_food_customs.

Husk at hinduismen er en religion med mange ulike retninger, og at det som er riktig for noen, ikke trenger å gjelde alle hinduer. Mvh --M Haugen 5. apr 2011 kl. 20:14 (CEST)

dverger

Hvor gammel blir en dverg/kortvokst? – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.88.78.129 (diskusjon · bidrag) 11. apr 2011 kl. 18:51 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Like gammel som alle andre, ifølge den engelske artikkelen Dwarfism. - Soulkeeper 11. apr 2011 kl. 18:54 (CEST)

Hestevogner

Hei! JEg lurer på hva et sted der man holdt hestevogner i herregårder/palasser heter på norsk. Jeg tror det var et spesielt rom/hus til det på de fleste større gårder/palasser. På engelsk heter det coachhouse. Takk på forhånd for svaret – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Annoushka (diskusjon · bidrag) 14. apr 2011 kl. 15:37 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg vet dessverre ikke svaret, men ser at interwiki-lenkene fra en:Carriage house leder til bl.a. sv:Vagnslider. Kanskje det kan hjelpe deg videre. - Soulkeeper 14. apr 2011 kl. 15:41 (CEST)

Kryssordløsere pleier å svare Remise som er fransk for avansert (finere) vognskjul. Jeg ville gått for den, siden innretningene gikk av mote før språkfornorskningen tok fart. --Bjørn som tegner 14. apr 2011 kl. 19:17 (CEST)

Stallbygning heter det vel på slottet. Vognhall (stor), vognskjul (mindre), vognskur (minst). I Hæren ble hestevognene oppbevart i tøyhus (jf. kjøretøy). Gryphonis 15. apr 2011 kl. 06:39 (CEST)

Hva er forskjellen mellom fyllplass, tipplass og deponi?

Finnes det i fagspråk noen forskjell mellom fyllplass, tipplass og deponi? Jeg er i ferd med å oversette en tekst der disse begrepene blir brukt på en måte som tyder på at det er forskjellige steder, men jeg ikke kan finne mer detaljerte opplysninger. Iselin79 14. apr 2011 kl. 19:00 (CEST)

Lastebil kommer inn, rygger til tipplass og tipper det ned på fyllplass. Her blir det sortert/kontrollert før det som ikke kan gjenvinnes går til deponi (søppelfylling). Er det ferdig sortert kan tipplassen være på deponiet. Gryphonis 15. apr 2011 kl. 06:54 (CEST)

Snus

Hvem var det som oppfant snus? eg leste om at Christofer Columbus fant planten, men hvem var det som oppfant snus? (porsjon) ... (spurte IP-brukeren 88.90.108.246 den 15. apr 2011 kl. 21:07).

Kanskje du ikke finner svaret på Wikipedia ennå, men denne siden har endel opplysninger: www.swedishmatch.com. Mvh TorSch 15. apr 2011 kl. 23:00 (CEST)

Fit the bill

I de nengelske artikkelen om "Last Train to Clarksville" står det "We didn't know at that time that there was an Air Force base near Clarksville, whch would have fit the bill fine. Bill betyr jo seddel, regning, men hvilket ord passer best i denne sammenhengen? På forhånd takk! Mvh. Mbakkel2 25. april 2011, 12:19 (CEST)

Fit the bill er et idiom, som betyr omtrent at det var det man var på utkikk etter og som kunne brukes. "Ville gjort nytten" ellerno... Paaln 25. apr 2011 kl. 12:24 (CEST)

Hei, takk for fint svar. Mvh. Mbakkel2 26. apr 2011 kl. 20:09 (CET)

hvilken grad av notabilitet må til for en artikkel om en idrettsutøver ?

Har fått med meg hva som kreves sånn cirka av en fotball-spiller, men hvordan overfører man slike notabilitetskrav ? Verdenscup-deltakelse, deltaker i Asiatiske kvalifiseringstevner til VM. Hva er minstekravene her egentlig ? Mvh --Migrant 26. apr 2011 kl. 00:08 (CEST)

Svar er mottatt fra Løken på en annen side. Mvh --Migrant 30. apr 2011 kl. 00:26 (CEST)

Myst

Er det noen som vet om de forsatt selger Myst? Og viss de gjør det, hvor kan jeg få tak i det? SuperSoda 29. mar 2011 kl. 18:28 (CEST)

Dataspillet Myst? Prøv et søk på Amazon. - Soulkeeper 2. mai 2011 kl. 22:56 (CEST)

Sjekk ut www.gog.com, de har mange gamle spill til salgs, som er laget for å fungere på nyere datamaskiner og versjoner av Windows. 129.177.48.82 28. feb 2013 kl. 22:03 (CET)

Særinteresse

Hva er en særinteresse ? – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.89.134.29 (diskusjon · bidrag) 2. apr 2011 kl. 11:02 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Du finner det nok hvis du søker litt på Google. - Soulkeeper 2. mai 2011 kl. 22:56 (CEST)

Minnesmerke i Kristiansand

Det skal være et minnesmerke over slaget ved Helgoland i Kristiansand. Er det noen som vet om det stemmer? Hvem har i såfall laget det? Mvh.Aso 10. mai 2011 kl. 17:06 (CEST)

Det kan se slik ut. Se side 22 i denne PDF-filen fra Søværnet. Hvem som har laget den står det imidlertid ingenting om. Cocu (d) 10. mai 2011 kl. 17:30 (CEST)

Takk skal du ha uansett! Mvh.Aso 10. mai 2011 kl. 18:59 (CEST)

Hva er Norges nasjonalsang?

Sitat Ja,_vi_elsker_dette_landet:

Ja, vi elsker dette landet er Norges nasjonalsang, skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson og tonesatt av Rikard Nordraak.

Sitat Sønner_av_Norge_(nasjonalsang):

«Ja, vi elsker» er aldri formelt anerkjent som nasjonalsang, men har etablert seg som nasjonalsang av ren praksis. (Min utheving).

Lurer på hva jeg skal synge i morgen, om noen skulle ønske å utsette seg for sangstemmen min. 84.215.44.241 16. mai 2011 kl. 21:21 (CEST)

Krokodille

Hva spiser en krokodille? Hvor lang blir en krokodille? Hvor lenge lever en krokodille?

Det finnes flere arter krokodiller. Se på Kategori:Krokodiller og i artikkelen Krokodiller, så finner du nok noen svar. --M Haugen 20. mai 2011 kl. 08:36 (CEST)

Christopher Paolini - Arven-syklusen

Noen som vet når den norske overstettelsen av fjerde bok, i Eragon serien, Arven (Inheritance på engelsk) kommer ut? – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.164.121.63 (diskusjon · bidrag) 22. mai 2011 kl. 13:22 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Boken skal etter planen utgis på engelsk i november, og så tar det vel kanskje et års tid eller så å oversette den. Vidarfe 22. mai 2011 kl. 19:35 (CEST)

Krymping av jern/stål ved nedfrysing

Dersom man skal presse et kulelager inn på en svært trang aksling: Jeg fikk en gang råd fra en bilmekaniker om at jeg skulle la kulelageret ligge natten over i fryseboksen. Da vil det uten problem kunne settes direkte inn på akslingen. Jeg fulgte dette rådet. Neste dag kunne jeg presse lageret inn på akslingen bare med handkraft. Teorien er at når jernet krymper, så utvider hullet seg (dvs at hullet blir STØRRE). Jeg skjønner teorien, men har ofte kommet opp i harde diskusjoner med folk som nekter at dette lar seg gjøre i praksis. Samtlige har sagt at lageret må VARMES før det kan entre en aksling. Jeg har faktisk blitt uvenner med folk som nekter på at nedfrysing er tingen. Jeg mener derimot at HULLET i midten blir trangere ved oppvarming. Er det noen som kan gi meg et vettugt svar på dette? Uten å begynne å krangle altså. Det er for dumt! Hilsen Jan Fjaerestad

Dersom en gjenstand utvider seg vil også eventuelle hull i gjenstanden utvide seg - hvis hullet skulle bli mindre måtte jo metallet rundt hullet trekke seg sammen. Dersom du har en sykkelslange tilgjengelig kan du foreta et eksperiment:

1. Sykkelslangen (uten dekk!) pumpes opp til den blir akkurat fylt med luft.
2. Du måler den indre diameteren på slangen.
3. Du pumper enda mer luft inn i slangen.
4. Du måler den indre diameteren igjen og du vil fastslå at den har øket.

BjørnN 23. mai 2011 kl. 15:25 (CEST)

Rabarbra

Hei! Lurer på når Rabarbra skal høstes. Og hva man skal gjøre underveis. Åssen er det med blomsten på planta? Skal den bare være der eller tas bort. Mvh Bentan – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.203.80.205 (diskusjon · bidrag) 23. mai 2011 kl. 15:00 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Såvidt jeg har fått med meg, er det bare stammen som skal brukes. Se også rabarbra, og følg gjerne interwiki-lenkene til andre språk som kan ha mer utfyllende artikler. - Soulkeeper 23. mai 2011 kl. 15:07 (CEST)

Oki. Har fått med meg at bladene kan være dødelig ved inntak. Lurer mest på om blomsten på planten skal fjernes eller ikke... Og vet du om Rabarbra kan komme flere ganger i løpet av en sesong om man høster inn tidlig? Takk for raskt svar. Mvh Bentan

Stammen på rabarbra er den store blomsterstilken. Stammen kan ikke brukes til noe som helst, den kan gjerne fjernes tidlig, slik at den energien som røttene skaper, heller går til å utvikle blad og bladstilker. Og det er jo selvfølgelig bladstilkene som brukes. Rabarbra kan høstes så fort de er store nok, fingertykke eller der omkring. Blir stilkene for grove, er de uegnet. Derfor er det vanlig å høste rabarbra fra omtent 10.mai og frem til omtrent 1.juli. Deretter er stilkene uspiselige (grove, trevlete). Sørg for å fjerne de største bladene, og bruk stilkene mens de er gode. Riktignok sørger rabarbrabladene for fotosyntesen som omdanner solenergi til næring for knoll-røttene, men for mye blader gir færre og tynnere stilker.

Hvis alle stilkene skjæres ned eller brukes før omtrent st.Hans, er det mulighet for ettervekst og bruk også gjennom juli måned.

Rabarbrabladene, de groveste bladstilkene, og sensommer-rabarbraen inneholder så mye oksalsyre at barn ikke bør spise dem, fordi nyrene ikke klarer å skille ut denne. Kalsiumtabletter (som du kan få på apoteket) binder oksalsyren i tarmen, slik at du minsker faren for nyreplager ved stort inntak.

I min barndom fikk vi ungene gjerne en stor rabarbrastilk og en kopp sukker, og vi dyppet rabarbraen og spiste. Ikke la små barn gjøre dette, og ikke gi dem sensommerrabarbra. TorSch 23. mai 2011 kl. 16:31 (CEST)

Bodo League massacre

Hva er det norske navnet (eventuelt den beste oversettelsen) på det som på engelsk er kjent som Bodo League massacre? Erik F 30. mai 2011 kl. 01:13 (CEST)

Hva med Massakrene av kommunister i Korea i 1950? Finner ellers ingenting ved Googeling. --KEN 30. mai 2011 kl. 08:11 (CEST)

Jeg fant heller ingenting, så det kan hende at det ikke har noe samlebegrep eller navn på norsk. Jeg synes ditt navneforslag høres bra ut, så jeg bruker det frem til noen eventuelt finner et etablert navn. Takk. Erik F 30. mai 2011 kl. 20:47 (CEST)

klima i Sogn og Fjorande

Hvordan er klimaet i Sogn og Fjordane? – Dette usignerte innlegget ble skrevet av TO1023 (diskusjon · bidrag) 30. mai 2011 kl. 13:08 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Hvis du går på Google og søker på «sogn og fjordane klima», får du opp info om klimaet i Sogn og Fjordane. - Soulkeeper 30. mai 2011 kl. 13:10 (CEST)

sp.om uttrykk i gamle skøter

I to gamle skøter står detskrevet(ca 1910)!I det ene skjøtet står det skrevet; "Foruten det beskrevende(grensebeskrivelse), forbeholder selgeren seg full rett til sjøen,til at foretage seg vad han måtte finne tjeneligt. I det andre skjøtet står det skrevet; "Fri adgang til og fra sjøen med hvad han makter at føre. Er det noen forskjell i betydningen til godt norsk språk idag?

Tja, ikke så lett å svare på dette uten å ha hele sammenhengen og vite hvordan eiendommene fremstod/fremstår. Den første setningen forstår jeg som at selger fremdeles har rett til sjøgrunnen og muligens også en stripe langs sjøen, feks til naustgrunn. Den andre setningen regulerer vel adkomsten over den tjenende eiendommen, altså veg eller gangrett. «Hvad han makter at føre», kan vel innebære at man har rett til å benytte hånkjerrer og lignende, men ikke hest/bil. Dette kan selvfølgelig ha endret seg etter «tida og tilhøva», jf servituttloven paragraf 2. Reinhard Heydt 10. jun 2011 kl. 18:54 (CEST)

M/S Svalbard

Är det någon som har mer information om sv:M/S Svalbard (tidigare Makrele och Sjøveien, IMO 5330735). Hon var tidigare bland annat skolskepp på navigationsskolan i Tønsberg.--Ankara 12. jun 2011 kl. 11:31 (CEST)

Kylling

Kunne noen ta en titt på denne artikkelen? I ett avsnitt står det at kyllinger er oppe og går fra dag én, i et annet står det at det ikke er tilfellet. Er det noen som kan bidra med noe fagkunnskap (og helst referanser) her? Asav 17. jun 2011 kl. 14:34 (CEST)

Astronomi

Hei, hvordan kan en rakett ha skyvekraft i verdensrommet? Er ikke verdensrommet et vakum?? Takk – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.202.122.138 (diskusjon · bidrag) 18. jun 2011 kl. 22:35 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Raketten skyter ut masse (gass) med stor hastighet. Newtons tredje lov forteller at kraften som beveger massen også virker på raketten, bare i motsatt retning. - Soulkeeper 18. jun 2011 kl. 22:54 (CEST)

Havfruer

Havfruer er det noen ting som sier om dem finnes eller ikke ??????! — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.88.72.50 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Wikipedia har ingen artikkel om havfruer i flertall, men vi har en artikkel om havfrue i entall. Kanskje den kan gi deg hjelp. Harald Haugland 24. jun 2011 kl. 23:37 (CEST)

Den eneste jeg er sikker på er hun i bronse ved Københavns Langelinie (strandpromenade). Ellers er en del myteforskere sikre på at dugonger kan ha gitt opphav til rykter om at de finnes - i hvertfall i Stillehavet. (havfruehistoriene startet rundt Middelhavet). --Bjørn som tegner 24. jun 2011 kl. 23:46 (CEST)

Økonomi og begrepen inflasjon / deflasjon

Under begrepet deflasjon står det å lese følgende:

"Deflasjon er en minkning av pengemengden i forhold til varer og tjeneste"

Hvis det er riktig - mener jeg det må være nyansefeil i beskrivelsen av begrepet inflasjon hvor det står å lese følgende:

'"En økning i pengemengden utover den faktiske produksjonen er årsaken til inflasjon."'

Burde ikke det stå dette om inflasjon;

"Inflasjon er en økning i pengemengden ut over den faktiske produksjon"

Hva mener Oraklet om dette?

Dag Dietrich

For å være suveren: Hva var først? Var det høna eller egget? Vi står overfor en popularisering av fenomenene som uansett kortversjon blir forenklinger (nesten) ut over hva temaet tillater.

In- og deflasjon har sammenheng med til rådighetstående penge- og kredittmengde, men forholdet er ikke alltid umiddelbart synlig - bare over tid. Der er flere kompliserende faktorer som gjør at en også i dag har problemer med å spå (jfr. Norges Banks problemer med signalrentefoten). Det eneste som er sikkert, er at hvis folk føler de har god råd, blir der glatt betalt mere for nesten hva det skal være, mens de er mere knipske hvis de har dårlig råd - og da må de som må/skal selge justere sine priser deretter. Noen ganger snakker vi da om inflasjon/deflasjon, andre ganger om prisendringer.

Vi er i ferd med å få en verdensomspennende økonomi, der dette ser ut til å bli passé, men fortsatt med lommer av gamle paradigmer, der vi ser at begrepene har relevans (- som tilnærmete beskrivelser). Men bare juster artikkelen selv, du - den er svært upresis slik du beskriver den. --109.189.163.230 25. jun 2011 kl. 00:16 (CEST) (WP har logget meg ut: Bjørn som tegner9

Verdenskart der areal er riktig

Jeg skjønner meg ikke på verdenskart. Hvis man setter Argentina attmed Grønland, er Argentina mye mindre enn Grønland. I realiteten er Argentina mye større (Argentina er 2,766,890 km², mens Grønland er 2,166,086 km²). Kan noen vise meg et kart der areal er tegnet opp i riktig skala? 88.89.42.129 2. jul 2011 kl. 18:32 (CEST)

Den eneste formen for verdenskart som er korrekt i forhold til vinkler, avstander og areal, er globusen. Alle andre feiler én eller flere. Se en:Map projection#Equal-area for diverse flate verdenskart som er korrekt i forhold til areal. — the Sidhekin (d) 2. jul 2011 kl. 18:40 (CEST)

Den Konservative Presses Forening

Jeg har forsøkt å finne ut om Den Konservative Presses Forening (DKPF) fortsatt eksisterer, men den ser ut til å være nedlagt. Den finnes heller ikke i Brønnøysundregisteret. Andreas Norland ser ut til å ha vært nestleder der frem til 2001. Har noen mulighet til å sjekke når foreningen ble nedlagt? All informasjon om denne foreningen mottas forøvrig med stor takknemlighet. Erik F 2. jun 2011 kl. 16:45 (CEST)

Kanskje Norsk presseforbund kan svare på det? Asav 8. jul 2011 kl. 10:52 (CEST)

Blu-ray

Eg lurer på en ting, hvordan kan eg finne ut om min pc kan vise blue-ray filmer ? Simenkira 15. jul 2011 kl. 21:40 (CEST)

En måte er å se om det står Blu-Ray på selve spilleren, en annen er å lese spesifikasjonene til PC-en, tredje er å prøve, pass på å ha software som støtter Blu-Ray. --KEN 15. jul 2011 kl. 21:50 (CEST)

Så,, viss det ikke står blu-ray på selve spilleren, betyr det at eg ikke kan spille av blu-ray disker? :( Simenkira 15. jul 2011 kl. 21:59 (CEST)

Nei, men om det står Blu-Ray på så kan du. Ikke alle produsenter merker spillerne. --KEN 15. jul 2011 kl. 22:00 (CEST)

finnes det en annen metode for å finne det ut? Simenkira 15. jul 2011 kl. 22:02 (CEST)

Norges lengste kjøreavstand

I min grenseløse sløsing med tid, mens jeg har sittet i min sofa og reist på Hurtigruten samtidig, har jeg undret meg på hvor langt dette landet vårt er, og hvor vi finner den lengste avstand mellom ytterpunkter etter utmålt veilengde.

Altså har jeg plottet mulige start- og slutt-mål for lengste slik avstand. Noen kan innvende at denne kan bli så lang jeg vil, ved å ta omveier; ved å reise via Polen og Baltikum et cetera. Men det er ikke det jeg ønsker, det jeg leter etter må tilfredstille disse reglene :

• JEG har brukt verktøyet «Kjørerute» hos Gule Sider's kartverk.
• Jeg har krysset av for «Vis korteste vei» slik at den absolutt korteste tilgjengelig strekning teller, selv om det finnes raskere måter å komme frem på.
• Jeg har krysset av for «Unngå ferger», bevisst og tilsiktet, siden ferjeturer ikke teller med i oppmålt avstand, men til tross for at ferjebruk kunne redusert kjørelengden.
• Jeg har tillatt kjøring gjennom andre land siden det uansett er korteste vei som teller.

Etter disse reglene har jeg foreløpig kommet til at den aller lengste av de «korteste mulige strekningene» i Norge er 2600,9 km -

• fra enden av Sørbøveien på Reianes, Rennesøy kommune i Rogaland (Koordinater WGS 84: N 59° 7.120', E 5° 35.094')
• til enden av stikkvei nordvestover fra Gamvik (forbi flyplassen i retning Innerkeila fyrlykt, og til venstre) i Gamvik kommune, Finnmark (Koordinater WGS 84: N 71° 5.450', E 28° 11.309')

Og så spør jeg - er det andre som kan tenke seg punkter på det norske veinettet som medfører enda lengre «minste» kjørelengde? TorSch 22. jun 2011 kl. 14:20 (CEST)

Om man skal unngå ferger blir det umulig og komme seg til Narvik og nordover uten å kjøre en syk omvei gjennom sverige. --Snurre86 20. jul 2011 kl. 02:52 (CEST)

Du har rett i at det ville bli kortere, ca. 22 mil kortere via Narvik. Men da ville det også bli en del kortere å kjøre til Bergen og sette bilen på Hurtigruta til Finnmark.. TorSch 20. jul 2011 kl. 04:53 (CEST)

Kortere i kjøring ja, men ikke i tid da det vil ta betydelig lenger. --Snurre86 26. jul 2011 kl. 04:59 (CEST)

Hør her: Jeg skisserte et teoretisk problem og ga avgrensninger, spilleregler for denne «oppgaven». Jeg mente ikke å ta opp diskusjon om det var bedre å ta ferjer, tog eller fly, for å komme raskere fram, eller å velge et mer eksotisk reisemål. Men jeg innser etterhvert at jeg ikke bør vente respons på et såpass teoretisk tankeeksperiment. TorSch 26. jul 2011 kl. 08:32 (CEST)

Hør her: Jeg svarte faktisk bare for å ha noe å gjøre å bryr meg serdeles lite i hva din intensjon med samtalen er/var. --Snurre86 26. jul 2011 kl. 12:31 (CEST)

Lukket haspelsnelle - ny sene

Noen som kan forklare/henvise til hvordan man legger snøret på en lukket haspelsnelle ? Guttungen har mistet all senen, og jeg får det ikke til å legge på ny, er usikker hvordan det skal gjøres. Bilder hadde vært fint --KEN 10. aug 2011 kl. 00:31 (CEST)

How to ReString A Fishing Pole (YouTube video) --KEN 11. aug 2011 kl. 11:58 (CEST)

Navn på kunstverk

Er det noen som vet hva dette kunstverket heter? Bilder: [1][2]. Kanye West har brukt det i siste turneen hans, men er sikker på at det er et kjent verk. Hadde vært kjekt om noen kunne navnet på dette, det falt i særdeles god smak. --Marcus 11. aug 2011 kl. 10:39 (CEST)

Originalen er fra Pergamonalteret. Noe navn kjenner jeg ikke. Jeg har sett flere beskrivelser, og den tyske synes mest korrekt og dekkende: «Athena contra Alkyoneus; Nike (rechts oben, Siegesgöttin), Gaia (unten, Erdgöttin und Mutter der Giganten [Alkyoneus])». — the Sidhekin (d) 11. aug 2011 kl. 11:38 (CEST)

Tusen takk ! Nå gjenstår jakten på å finne et bra eksemplar (billig, men bra, kopi) å kjøpe på nettet og innrede hybelen :D --Marcus 12. aug 2011 kl. 00:19 (CEST)

Markebool. Noen som vet litt?

Heisann! :) Var inne på Riksarkivets nettsider og snublet over ordet "markebool". Der brukes det i forbindelse med verdifastsetting.

Fex; En gård som er verdt en og en kvart markebool skulle kunne brødfø en familie på 4-6 personer. Men er det noen som vet hvor ordet kommer

fra og når bruken av det opphørte? Aldri hørt ordet før og når jeg googler det kommer det bare fra den referansen hvor jeg først fant den,

og ikke minst finner jeg det ikke her....

På forhånd takk og mvh Morten. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Schnellfahrer1970 (diskusjon · bidrag) 4. sep 2011 kl. 16:23 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Se her. Stigmj 4. sep 2011 kl. 16:36 (CEST)

PSP software

Noen som vet om man kan oppgradere en hacket PSP til noen som helst av softwareversjonene uten få ødelagt hacken ? Er en PSP 1000 med første software, 5.0. --KEN 10. sep 2011 kl. 17:31 (CEST)

Vitnemål

I have a Norwegian character in the novel I am writing and wondered what educational qualifications I should give her. In the novel she is extremely clever and after leaving school moves to England to study forensic science. Could anyone help me accurately describe what qualifications a very bright Norwegian student would be thought to achieve? many thank yous :)

A clever yongster will at some stage of schooling need to have at least one inspiring teacher. Then he/she would have to choose the most demanding levels of educ. in subjects giving the best chanses to reach h*s goals. U have to study the Norw. educ system either because someone has written about it in English, or using translation-programs on our stuff. I really am too old to help here, since the system has been reformed more than twice since my time. (Suddenly I discovered I had a University-degree without having done anything extra, my ole Schoole just became a faculty - and one more level just by sleeping thru some extras.) Top levels in Norwegian, English, Math & Natural scienses will be mandatory in any scientific study in GB or anywhere else. but whatever else? You are supposed to be the author! --Bjørn som tegner 14. sep 2011 kl. 22:59 (CEST)

At age 15/16 she would change from ungdomsskole to videregående skole. Her marks would decide which school she is enrolled in. (Students with higher grades are designated places first.) As she is heading to the UK to study at university, she would have studied what is known as university preparatory subjects at videregående, rather than take some sort of job preparatory course. Depending on the city in which she lives, what is "the best" school would vary, but in most bigger cities (Oslo, Trondheim, Stavanger, Kristiansand) the "Katedralskole" (nicknamed "Katta", except in Stavanger where it is called "Kongsgård") would be considered "the best" school for university preparatory courses.

As she is studying forensic science, it is likely that she chose to specialise in the natural sciences, I would guess particularly biology. And if her school offered it, she might have studied law, depending on what her specific interests are, and at what point she decided that forensics was her goal. V85 14. sep 2011 kl. 23:09 (CEST)

Somalia=Arabiske Liga?

Den Arabiske liga ble grunnlagt for å hjelpe arabiske eks-kolonier, men hvorfor er Somalia med da, når somalere ikke er arabere? --Jørgen Mathias 12. nov 2011 kl. 14:57 (CET)

Landet har arabisk som offisielt språk, og Somalia er, sammen med Djibouti av arabisk opprinnelse. Det skapte forresten kontrovers når disse to landene ble innmeldt. --- Løken 16. nov 2011 kl. 01:10 (CET)

Er det normalt med ambassade-hager itillegg til ambassadene?

Ser at i Tehran, Iran, så er det f.eks. Den Britiske Ambassade i Iran, men en annen plass i byen er det også Den Britiske Ambassades hage? Dette har også andre nasjoner i denne byen, som Tyskland, Russland, Frankrike og Italia. Er dette vanlig praksis i flere land? Koordinater til den Italienske hagen, rett ved siden av den norske ambassaden: +35° 47' 56.56", +51° 27' 56.56" - 83.108.199.7 16. nov 2011 kl. 00:58 (CET)

Chaining ceremonies

I den engelske Wikipedia-artikkelen om The Gambler (song) står det at de kanadiske sjøkadettene har chaining ceremonies. Hva skal jeg oversette det med? På forhånd takk! Mvh. Mbakkel2 8. des 2011 kl. 13:28 (CET)

Det er snakk om «seremonier» gunner-kadettene har når de har gjennomført et eller annet kurs og av en eller annen mystisk grunn mottar en «chain» av den typen som kommanderende gunner bruker på uniformen. Det har ikke engang seremoniell betydning: Det at de har gjennomgått dette kurset, gir dem ikke rett til å bære disse på uniformen. Så ... «eksamensfest»? ;-) — the Sidhekin (d) 8. des 2011 kl. 18:09 (CET)

Hei Sidhekin! Takk skal du ha. Mvh. Mbakkel2 9. des 2011 kl. 18:11 (CET)

Looped

• [The record] is looped through every jukebox. Hva kan jeg oversette loop med? Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 14. des 2011 kl. 14:18 (CET)

Loop betyr jo sløyfe, her i betydningen "omigjen fra begynnelsen". Uttrykket brukes om f.eks. en poplåt som hyppig spilles på radio, en sånn sang som du hører tre ganger i timen. Men hvor Jukeboxen kommer inn her er usikkert, det er vel mest et stående uttrykk.

Og siden dette spørsmålet allerede er en uke gammelt, skulle det ikke forundre meg om det var til en artikkel der jeg allerede har oversatt dette; jeg mener å huske det ... TorSch 20. des 2011 kl. 13:21 (CET)

Overvåkningsbilder

Må man ha rettslig kjennelse eller politimyndighet for å få se overvåkningsvideoer? 83.108.199.200 20. des 2011 kl. 10:41 (CET)

Det jeg vet sikkert, er at man må ha «skjellig grunn». Nysgjerrighet er ikke nok. --Bjørn som tegner 30. des 2011 kl. 23:50 (CET)

Pappenheimere

Jeg fikk en a-ha-fornemmelse av tittelen Pappenheim. Nå kverner et spørsmål i øverste etasje om hvor og hvorfor. Mener å ha lest «man kjenner da sine små pappenheimere» en gang, men hvor og i hvilken sammenheng er meg helt fjernt. Kan noen hjelpe? Kunne bli en artig stubb (?) --Bjørn som tegner 30. des 2011 kl. 23:50 (CET)

Utrykket finner du faktisk så nære som i Wikipedia:Kandidatsider/Sveits’ historie. Men definitivt verd en artikkel. Haros 31. des 2011 kl. 00:03 (CET)

Du kunne jo ta utgangspunkt i den svenske artikkelen sv:Pappenheimare, så får du interwiki også. :-) --Harald Haugland 31. des 2011 kl. 00:06 (CET)

Vinje har et svar på spørsmål om det her. Haros 31. des 2011 kl. 00:07 (CET)

Takker og bukker! Men det får bli mitt 2011-parergon mañana. Natta! og takker for det gamle med det samme. --Bjørn som tegner 31. des 2011 kl. 00:56 (CET)