Eivind Engebretsen
| Eivind Engebretsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. nov. 1974 (49 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Professor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Eivind Engebretsen (født 17. november 1974[1] i Oslo) er en norsk idéhistoriker, vitenskapsteoretiker og helseforsker. Hans forskningsfelt er humanistisk helseforskning, og han forsker på hvordan medisinsk kunnskap inngår i større debatter om blant annet bærekraft[2], pandemier[3] og abort.[4] Han er professor i interdisiplinær helsevitenskap ved Universitetet i Oslo, og siden 2023 dekan for den europeiske universitetsalliansen Circle U..[5] Engebretsen leder Senter for bærekraftig helseutdanning, som er Norges første Senter for fremragende utdanning innen medisin og helsefag.[6]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Engebretsen er cand. philol. i idéhistorie (2001) fra Universitetet i Oslo og Dr.art.(2006) fra samme lærested på en avhandling om saksdokumenter i barneverntjenesten.[7] Fra 2007 til 2011 jobbet han som førsteamanuensis i vitenskapsteori ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet).[1] I 2011 ble han ansatt som professor i interdisiplinær helsevitenskap ved Universitetet i Oslo, og fra 2019 til 2022 var han studiedekan med ansvar for postdoktor- og masterprogrammer ved Det medisinske fakultet. I 2017 ble han utnevnt til fellow og gruppeleder ved Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi.[8] I 2020 var Engebretsen med og etablerte Senter for bærekraft i helseutdanning, som er et Senter for fremragende utdanning ved Det medisinske fakultet (UiO).[9] Engebretsen er siden 2020 tilknyttet den europeiske universitetsalliansen Circle U. som professor i global helse. Han er også medlem av alliansens vitenskapsakademi. Fra 2023 er han dekan for Circle U. med faglig ansvar for alliansens studieprogrammer.[5]
Forskningsinteresser[rediger | rediger kilde]
Engebretsens faglige interesseområde er forholdet mellom kunnskap, makt og beslutningsprosesser på helsefeltet.[10] Særlig er han opptatt av hvordan språk, tekst og tolkning innvirker på helse- og sosialfaglig beslutningspraksis og tjenesteutøvelse.[11] Hans forskning på disse områdene har skapt internasjonal debatt.[12][13]
Engebretsen har blant annet rettet oppmerksomheten mot det tiltagende kravet om kunnskapstranslasjon innen medisin og helse.[14] Med utgangspunkt i teorier om translasjonsprosesser hentet fra blant annet humaniora og samfunnsfag har han utforsket og utviklet metoder for hvordan forskningskunnskap innrulleres i politisk og klinisk virksomhet.[15][16]
Sammen med blant andre filosofen og psykoanalytikeren Julia Kristeva har Engebretsen også tatt til orde for en «ny humanistisk medisin» som ikke bare forstår humaniora som et korrektiv til biomedisinen, men som mer grunnleggende bryter ned skillet mellom medisinsk og humanistisk kunnskap.[17]
Engebretsens forskning og publiseringsvirksomhet er preget av grensekryssing og brobygging mellom ulike vitenskapelige disipliner. Han har utgitt omkring 200 vitenskapelige publikasjoner, herunder artikler i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter som the Lancet, the BMJ og Social History.[18] Han har også skrevet og redigert flere bøker, blant annet Annerledeshet. Sårbarhetens språk og politikk (med Julia Kristeva, Gyldendal, 2010), Makt på nye måter (med Kristin Heggen) (Universitetsforlaget, 2012) og Hva sa klienten? Retorikken i barnevernets journaler (Cappelen, 2007). Hans nyeste bok (med Mona Baker), Rethinking Evidence in the Time of Pandemics (Cambridge University Press, 2022)[19] analyserer de offentlige kunnskapskontroversene under Koronapandemien og demonstrerer betydningen av språk og fortelling for effektivt folkehelsearbeid.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «About Eivind Engebretsen». Professor Eivind Engebretsen. 2015. Besøkt 19. mars 2022.
- ^ «Circle U. Chair Programme: The Politics of Sustainability in Global Health». uio.no. Besøkt 1. oktober 2023.
- ^ Jon Kåre Time (5. oktober 2021). «Koronaforskere i skyttergravskrig». morgenbladet.no. Besøkt 1. oktober 2023.
- ^ «Medisinsk kunnskap og demokratiske rettigheter i debatten om abort». uio.no. Besøkt 1. oktober 2023.
- ^ a b «Dean of the Circle U. Open Campus is appointed». Besøkt 28. september 2023.
- ^ «Centre for Sustainable Healthcare Education (SHE) - Faculty of Medicine». Arkivert fra originalen 21. desember 2019. Besøkt 21. desember 2019.
- ^ «Avdekker barnevernets skjulte språkmakt». forskning.no. Besøkt 2. oktober 2017.
- ^ «The Body in Translation: Historicising and Reinventing Medical Humanities and Knowledge Translation». CAS (engelsk). 3. oktober 2017. Arkivert fra originalen 25. desember 2021. Besøkt 25. desember 2021.
- ^ DIKU (17. desember 2019). «Fire nye sentre for fremragende utdanning». forskning.no. Besøkt 1. oktober 2023.
- ^ «En samtale om makt og kunnskap i helsetjenesten». www.erfaringskompetanse.no (norsk). Besøkt 2. november 2017.
- ^ «Eivind Engebretsen - Institutt for helse og samfunn». www.med.uio.no (norsk). Besøkt 2. oktober 2017.
- ^ «Trish Greenhalgh - ‘Real v Rubbish EBM’». Besøkt 1. oktober 2023.
- ^ «An incomplete and misleading reading of Archie Cochrane». Evidently Cochrane (engelsk). 21. oktober 2016. Besøkt 1. oktober 2023.
- ^ «Kunnskapsoverføring i helsetjenesten (KNOWIT) - Institutt for helse og samfunn». www.med.uio.no (norsk). Besøkt 2. oktober 2017.
- ^ Engebretsen, Eivind; Vøllestad, Nina Køpke; Wahl, Astrid Klopstad; Robinson, Hilde Stendal; Heggen, Kristin (1. juni 2015). «Unpacking the process of interpretation in evidence-based decision making». Journal of Evaluation in Clinical Practice. 3 (engelsk). 21: 529–531. ISSN 1365-2753. doi:10.1111/jep.12362. Besøkt 2. oktober 2017.
- ^ Engebretsen, Eivind; Heggen, Kristin; Wieringa, Sietse; Greenhalgh, Trisha (1. desember 2016). «Uncertainty and objectivity in clinical decision making: a clinical case in emergency medicine». Medicine, Health Care and Philosophy. 4 (engelsk). 19: 595–603. ISSN 1386-7423. doi:10.1007/s11019-016-9714-5. Besøkt 2. oktober 2017.
- ^ Kristeva, Julia; Moro, Marie Rose; Ødemark, John; Engebretsen, Eivind (21. september 2017). «Cultural crossings of care: An appeal to the medical humanities». Medical Humanities (engelsk): medhum–2017–011263. ISSN 1468-215X. PMID 28935631. doi:10.1136/medhum-2017-011263. Besøkt 2. oktober 2017.
- ^ «Cristin». wo.cristin.no. Besøkt 2. oktober 2017.
- ^ Engebretsen, Eivind; Baker, Mona (2022). Rethinking Evidence in the Time of Pandemics: Scientific vs Narrative Rationality and Medical Knowledge Practices. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-1-316-51660-7.