Volcae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Gallia som viser posisjoner til Volcaestammen nordvest i Gallia Narbonensis.

Folket Volcae i 2. århundre f.Kr var en stor og mektig stamme av gallere. De levde i hovedsak i provinsen Gallia Narbonensis, mellom elven Garonne (Garumna), Cévennes (Cebenna mons), og Rhône. Området tilsvarer omtrent den gamle franske provinsen Languedoc. Volcaefolket var delt inn i to stammer, Arecomici i øst og Tectosages i vest. De var geografisk delt av elven Hérault (Arauris) eller en linje mellom denne elven og elven Orbe (Orbis).

Volcae var frie og uavhengige, hadde egne lover og den romerske statusen jus Latii. Hovedbyen for Volcae Tectosages var Toulouse (Tolosa) og Volcae Arecomici's hovedby var Nîmes (Nemausus). Det har vært spekulert i om det også har vært en tidlig bosetning av Volcae Tectosages i nærheten av Hercyniaskogen (Hercynia Silva) i Tyskland. Tectosages var også navnet på et av de tre store gallersamfunnene som invaderte og bosatte seg i Lilleasia, i Galatia, som er oppkalt etter dem.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Noen teorier foreslår at navnet Volcae på en eller annen måte er beslektet med det engelske (og norske) ordet "folk", utledet fra det urgermanske fulka, som betyr folk eller vert. Dette er imidlertid tvilsomt, siden dette ville implisere et lån fra tysk til keltisk. En annen mulighet er en utleding fra det urindoeuropeiske ulkwos "wolf/ulv" (som i det russiske volk). Dette er også lite trolig, siden det forventede ordet på britiske språk da ville være volp-. En mer sannsynlig teori er en utleding av det urindoeuropeiske velk, et ord for vann eller fuktighet (oldirsk failc/bad, beslektet med et engelske wallow, welkin [1]; som i Volga), noe som indikerer at Volcae kunne vært et «elvefolk» [2]. Den urgermanske lydendringen som endret Volcae til walha er kjent som Grimms lov (den germanske lydforskyvning), så kontakten mellom Volcae og germanske stammer ville altså skjedd før denne lydendringen, på slutten av 1. århundre f.kr.

Det er derfor antatt at Volcae opprinnelig har vært bosatt nordøst for Rhinen i dagens Vest- eller Sentral-Tyskland, i bassenget til elven Weser, hvor deler av landskapet skal ha keltisk opprinnelse. Julius Cæsar omtalte Volcae Tectosages som en keltisk stamme som da fremdeles befant seg i Vest-Tyskland. En periode skal Volcae ha blokkert germanernes ekspansjon sørover. Det er derfor ikke overraskende at Volcae ble allment brukt om kelterne og senere ble brukt av romere i Wales, Wallachia og Wallonia.

Volcae Arecomici[rediger | rediger kilde]

Volcae Arecomici overga seg frivillig til den romerske republikk i 121 f.Kr, etter at romerne okkuperte det som ble den romerske provinsen Gallia Narbonensis (området rundt dagens Narbonne), i den sørlige delen av Gallia Transalpina. De holdt sine sammenkomster i den hellige skogen Nemausus, dagens Nîmes.

Volcae Tectosages[rediger | rediger kilde]

Territoriet til Volcae Tectosages lå utenfor den romerske republikk, sydvest for Volcae Arecomicis områder. Fra 3. århundre f.Kr var hovedstaden til Volcae Tectosages Tolosa (dagens Toulouse), som ble innlemmet i den romerske republikken som en del av provinsen Gallia Aquitania ved slaget om gallerne i 52 f.Kr..

Referanser[rediger | rediger kilde]

Denne artikkelen har med oversatt tekst fra Encyclopædia Britannica fra 1911, en publikasjon som nå er «falt i det fri» på grunn av alder.