Ligurere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ligurerne var et folkeslag i oldtiden som ga navn til den italienske regionen Liguria. Tidligere strakk denne regionen seg fra Nord-Italia til Gallia. Ligurene bodde i et område som i dag omfatter Liguria, nordre Toscana, Piemonte, deler av Lombardia og deler av Sydøst-Frankrike. Klassiske kilder antyder at det liguriske området en gang bredte seg enda lenger inn i det sentrale Italia.

De talte et språk som man mener hørte til de indoeuropeiske språk. Det er ikke kjent om ligurene var et preindoeuropeisk folk beslektet med iberene; en separat indo-europeisk gren med italisk og keltisk slektskap; eller til og med en gren av kelterne. Slektskap mellom ligurene og Lepontii har også blitt foreslått.

Ligurerne omtales av romerske skribenter som kraftig bygde mennesker. De levde av jordbruk. Ligurerne allierte seg med Karthago under de puniske kriger.

Ligurene ble assimilert av gallerne og senere romerne, noe som førte til en keltisk-ligurisk kultur.

Se også[rediger | rediger kilde]