Onomastikk
Onomastikk[1] eller onomatologi, også kalt navnegranskning eller navneforskning, er læren om navn, deres opphav og deres betydning. Termen onomastikk er avledet fra gresk ὄνομα ónoma), som betyr «navn».[a] Onomastikk er en gren innen etymologien, «læren om alle ords opphav og betydning».
Onomastikken deles inn i tre hovedgrener:
- Antroponymi: læren om personnavn.
- Toponymi: læren om stedsnavn.
- Bionomi: læren om navn på dyr og planter.
Litterær onomastikk[rediger | rediger kilde]
I litteraturen gir man ofte personer navn som har spesiell betydning. Hensikten er å gjøre personen levende og minneverdig. I litterær onomastikk ønsker man å kartlegge forfatterens valg av og bruk av navn. Et eksempel er i forbindelse med ibsenforskningen, hvor man undersøker Ibsens bruk av både personnavn og stedsnavn.
Noter[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «onomastikk», NAOB
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Windt, Benedicta (2006): «Personnavn i litteraturen», Norsk Litterær Årbok 2006. Det Norske Samlaget, ISBN 978-82-521-6796-2