Viljens triumf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Viljens triumf
Orig. Triumph des Willens
Bundesarchiv Bild 152-42-31, Nürnberg, Leni Riefenstahl mit Heinrich Himmler.jpg
Leni Riefenstahl og Heinrich Himmler (til venstre) under innspillingen 9.9.1934
Nasjonalitet Tyskland Tyskland
Språk Tysk
Sjanger dokumentarfilm
propagandafilm
Regissør Leni Riefenstahl
Produsent Leni Riefenstahl
Walter Ruttmann
Medvirkende Adolf Hitler
Hermann Göring
Andre nazistledere
Musikk Herbert Windt
Richard Wagner
Filmselskap Reichsparteitagsfilm
Utgivelsesår 1935 (i Berlin 28. mars)
Lengde 114 min
IMDb-profil
Fra det tyske nazistpartiet NSDAPs rikspartidag (partikongress) i Nürnberg i september 1934: En følelsesladet tale av Adolf Hitler, fører for partiet og rikskansler i det nazistiske Tyskland. Talen blir toppunktet i propgandadokumentaren Viljens triumf. Podiet er dramatisk lyssatt og dekorert med hakekors og tysk ørn.
Leni Riefenstahl og hennes filmteam (sees helt til høyre i bildet) under innspillinga av Viljens triumf, en propagandadokumentar fra rikspartidagen i Nürnberg 5.-8. september 1934, det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAPs årlige massemønstring. Filmen hadde premiere året etter.


Viljens triumf, eller på tysk Triumph des Willens, er en tysk dokumentar- og propagandafilm fra 1935. Filmen er regissert av filmskaperen Leni Riefenstahl og skildrer det tyske nazistpartiet NSDAPs store partikongress, den årlige rikspartidagen (Reichsparteitag), i Nürnberg i september 1934: Rikspartidag for enhet og styrke. Filmen er også en skremmende effektfull hyllest til partiføreren Adolf Hitler, rikskansler og diktator i det nazistiske Tyskland.

Innhold, formspråk og reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Fra filmarbeidet under en av Adolf Hitlers taler til de enorme folkemassene og teatralske opptogene av uniformerte medlemsgrupper under partidagene i 1934. «Føreren» blir filmet fra ulike vinkler av flere kameraer.

Viljen triumf framstår som en voldsom, teatralsk og i vår tid uhyggelig hyllest til den nasjonalsosialistiske «føreren» Adolf Hitler, men også til nazistpartiet og medlemsmassene. Akkompagnert av klassisk musikk og pompøse marsjer viser filmen en bildekollasje av opptak fra de fire kongressdagene fra 5. til 8. september: av Hitlers triumferende ankomst gjennom byens gater, av enorme massemøter med overdreven scenografi, av leirliv og parader samt nærbilder av begeistrede ledere og hengivne, «ariske» partimedlemmer som tilskuere og deltakere. Filmen inneholder også korte utdrag av flere følelsesladde taler, særlig av Hitler, men også av propagandaministeren Joseph Goebbels, SA-mannen Ernst Röhm og politikeren Rudolf Hess. Regissøren Leni Riefenstahl fråtser i symboler, uniformer og faner og benytter seg av dramatiske kameravinkler og lyssetting fra den tyske filmekspresjonismen. Hun bruker også teleobjektiver, for å skape fortegnede perspektiver, bevegelig kamera og luftfoto, effekter som dengang var moderne og nyskapende.

Viljens triumf vant gull i Filmfestivalen i Venezia i 1935, men fikk også utmerkelser i Frankrike, Sverige og USA, i tillegg til tyske priser. Den regnes av mange for å være filmhistoriens mest ekstreme og «effektive» propagandafilm, og listes ofte opp blant verdens beste filmer i det hele tatt på grunn av sin mesterlige fortellerteknikk og revolusjonerende bruk av musikk og andre filmeffekter. Flere seinere underholdningsfilmer har lånt virkemidler og stiltrekk fra den. Komikeren Charlie Chaplin parodierte stilen i sin satiriske Diktatoren allerede i 1940, men filmen har også inspirert nyere filmer, deriblant flere scener i de eventyrlige Star Wars-filmene. Viljens triumf har imidlertid vært forbudt i flere land på grunn av sitt nasjonalsosialistiske innhold.

Liknende propagandafilmer[rediger | rediger kilde]

Leni Riefenstahl benyttet det samme bildespråket i flere filmer. Hun lagde en tilsvarende dokumentarfilm fra rikspartidagene i 1933, Sieg des Glaubens («Troens seier»), som var den første hun produserte for Hitler og hans nazistparti. Den framstår som «naturligere» enn seinere «overregisserte» filmer, som Tag der Freiheit: Unsere Wehrmacht («Frihetens dag! - Våre væpnede styrker!») fra partikongressen i 1935 og den berømte og påkostede propagandadoukumentaren fra de olympiske leker i Berlin i 1936, Olympia. For øvrig ble alle kopier av rikspartidag-filmen fra 1933, «Troens seier», ødelagt etter ordre fra partiledelsen. I denne filmen opptrådte SA-lederen Ernst Röhm, som da var partiets nest mektigste mann. Da Rhöm falt i unåde og ble drept i «De lange knivers natt» året etter, skulle også alle spor etter ham fjernes. Flere opptak fra 1933-filmen er imidlertid med i «Viljens triumf».

Riefenstahl samarbeidet med Albert Speer i utformingen av partikongressene, og fikk stor handlefrihet og enorme ressurser til sine produksjoner. Speer var «Førerens arkitekt» som formet Nazi-Tysklands nye arkitektur i samsvar med Hitlers ønsker. Både Speers klassisistiske stilidealer og Riefenstahls filmer ga nazi-Tyskland den estetiske fasaden som fortsatt ofte forbindes med dette regimet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]