Diktatoren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Diktatoren
orig. The Great Dictator
Diktatoren
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Sjanger Komedie, satire
Regissør Charlie Chaplin
Produsent Charlie Chaplin
Manus Charlie Chaplin
Medvirkende Charlie Chaplin
Paulette Goddard
Jack Oakie
Musikk Meredith Willson, Charlie Chaplin
Filmselskap Charles Chaplin Productions
Utgitt 15. oktober 1940
Lengde 124 min
Budsjett $2 000 000

Diktatoren (org. The Great Dictator) er en amerikansk film fra 1940 av Charlie Chaplin. Filmen er en dramatisk komedie med klare referanser til sen mellomkrigstid i det nasjonalsosialistiske Tyskland.

Handling[rediger | rediger kilde]

Diktatoren handler om en jødisk barberer (Charlie Chaplin) som pådrar seg hukommelsestap etter en krigsskade under første verdenskrig. Som pasient i diverse sykehus er han derfor beskyttet for forandringene i hjemlandet Tomania (omskrivining av Tyskland). I mellomtiden har Adenoid Hynkel (også Chaplin) tatt over makten i Tomania og opprettet ghettoer for uønskede, da særlig jøder. Når den jødiske barbereren kommer tilbake, er salongen spikret igjen, og ordet «jøde» står på alle vinduer. I en typisk slapstick-scene kommer barbereren seg unna stormtropperne ved hjelp av Hannah (Paulette Goddard), og senere Schultz, en tidligere soldatkollega som barbereren reddet livet til.

Samtidig har Hynkel, som trenger å låne penger fra jødiske finansfolk, begrenset jødeforfølgelsen noe, mens han, egget frem av innenriksminister Garbitsch (Henry Daniell) får vyer om verdensherredømme. Det er her den kjente dansen med en oppblåsbar globus forekommer. Imidlertid nekter de jødiske finansfolkene å støtte regimet, og Hynkel fortsetter dermed ufortrødent videre med sin jødeforfølgelse. Dette går ut over Schultz, som selv ikke ønsker å forfølge jøder, og dermed blir anklaget for å være forræder. Schultz gjemmer seg hos barbereren og de to og flere andre planlegger et håpløst selvmordsangrep som Hannah får en slutt på. Etter hvert blir barbereren og Schultz arrestert og sendt til en konsentrasjonsleir de senere rømmer fra.

Hynkel bestemmer seg for å møte Bacterias president Benzino Napaloni for å diskutere begges naboland Osterlitch. Møtet, som i hovedsak er til for å gi Napaloni en følelse av mindreverdighet, mislykkes totalt, men det blir en ikke-angrepsavtale mellom de to landene i forhold til Osterlitch. Hynkel bryter avtalen hurtig, og angriper og okkuperer Osterlitch. I forvirringen rundt okkupasjonen blir imidlertid barbereren, i uniform etter utbruddet fra konsentrasjonsleiren, tatt for å være Hynkel, mens Hynkel, i jaktklær for å gi inntrykk av å ikke planlegge en invasjon, tatt for å være barbereren. Barbereren blir tatt med til Tomanias hovedstad for å holde en imponerende triumftale. Barbereren i Hynkels plass leverer i stedet en tale basert på egne erfaringer, som er i hovedsak pasifistisk og fremtidsoptimistisk, og alt annet enn det man vanligvis forbinder med Hynkel. Barbereren adresserer også Hannah direkte i talen, der han oppfordrer henne til å se opp og få et glimt av menneskets sjel mens det flyr over hatet og oppover. Der slutter filmen.

Parodier[rediger | rediger kilde]

Det er flere helt åpenbare parodier i denne filmen, og noen muligens litt mer skjulte:

  • Landet Tomania, som tilsvarer Tyskland, spiller sannsynligvis på ptomanii-forgiftning, det vil si matforgiftning. Muligens skal dette settes i sammenheng med det tyske kjøkken.
  • Landet Bacteria, som tilsvarer Italia, er også et åpenbart spill på bakterier.
  • Landet Osterlitch spiller på det tyske navnet på Østerrike, Österreich, men sannsynligvis også på at landet, som en struts (ostrich på engelsk) gjemmer hodet i sanden.
  • Adenoid Hynkel er en parodi av Adolf Hitler som også omfatter de mange voldsomme faktene og talene. Navnet «Adenoid» spiller på polypper i munnen, som på engelsk heter adenoids.
  • De to hvite plusstegnene på sort bakgrunn (dobbeltkorset, på engelsk «double cross», som også betyr å svindle noen) er en invertert spøk over det tyske hakekorsflagget.
  • Garbitsch er en parodi på Joseph Goebbels. Navnet spiller også på ordet «søppel» (på engelsk garbage, uttales nesten likt).
  • Krigsministeren feltmarskalk Herring (spilt av Billy Gilbert) er en sammentrekning av Hermann Göring, og det engelske ordet for «sild».
  • Benzino Napaloni er et navn som spiller på bensin, Napoli og Napoleon Bonaparte, men det er også en klar parodi på Benito Mussolini, og kanskje filmens beste og mest ekstreme parodi.

Sitat[rediger | rediger kilde]

  • Once again – the whole world laughs!

Rolleliste (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Diktatoren – bilder, video eller lyd