Agdenes festning
Agdenes festning var en gruppe befestninger som ble opprettet ved utløpet av Trondheimsfjorden på slutten av 1800-tallet, som en del av den generelle opprustningen opp i mot unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Agdenes befestning fikk tildelt utbyggingsmidler i 1895, og alt i 1896 begynte grunnervervelsen og utbyggingen av fortene. Kanonstillingene og kanonene kom på plass i perioden 1897 til 1899, mens støttefunksjoner og bygningsmasse for innkvartering av mannskap etc. ikke kom på plass før en del år senere.
Agdenes befestninger[rediger | rediger kilde]
Det opprinnelige navnet på den gruppen med fort som Hysnes, Brettingen og Hambåra utgjorde, var Agdenes befestninger. Dette navnet var det offisielle navnet i perioden 1886 til 1937. Fortene ble opprinnelig oppsatt med kanoner av typen 15 cm Armstrong L/47,5M og 21 cm Armstrong L/45M.
I tillegg til fortene ved Hysnes, Brettingen og Hambåra, så besto festningen av signalstasjoner ved Røysa, Beian, Løkhaugen, Smellingen, på Grande og på Tarva
Agdenes festning[rediger | rediger kilde]
Agdenes festning eksisterte fra 1937 til ca. 1962, med unntak av krigsårene 1940-1945, da anleggene var okkupert av det tyske militærvesenet. Fra 1. juli 1934 ble festningen en del av kystartilleriet og lagt inn under sjøforsvaret.
Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Festningen ble mobilisert 31. juli 1914 etter utbruddet av første verdenskrig.[1]. Den 16. november 1914 passerte hjelpekrysseren «Berlin» festningen og gikk inn i Trondheimsfjorden krigshavn uten å bli oppdaget.
Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]
I perioden 1928-1930 ble fortenes 15 cm kanoner modernisert slik at elevasjonen ble økt fra 16 til 25 grader. Ammunisjonen ble også modernisert og fikk dermed en økt skuddvidde fra 10000 til 15000 meter. I 1938 ble festningen utstyrt med 7,92 mm Colt-mitraljøser som også skulle brukes som luftvern. Fra 1. juli 1939 ble det oppsatt en garnisonsavdeling som sikkerhetsvakt ved festningen.[1]
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Under andre verdenskrig ble de tre fortene i Agdenes festning overtatt av den tyske okkupasjonsmakten, og de inngikk som en del av artillerigruppe Drontheim - Ost. Tyskerne forsterket fortene betydelig i løpet av krigen, i tillegg til å etablere en rekke nye fort og torpedobatterier i Trondheimsfjorden, på Ørland, Tarva og Storfosna. Det ble bl.a. etablert et marinekystfort, MKB 5/506 Stördal, ved Åremsneset. Ved Hambåra ble det i tillegg til marinekystfortet MKB 4/506 Hambaara, etablert et torpedobatteri. På Ørland ble det etablert en rekke kystfort, med Austrått fort som muligens det best kjente. På vestsiden av Trondheimsfjorden ble det i tillegg til Hysnes og Brettingen, etablert et torpedobatteri ved Sørviknes. Dette ble ikke ferdigstilt innen krigens slutt, 8. mai 1945.
Etter tyskernes kapitulasjon i 1945 ble det raskt klart at det norske kystartilleriet hverken hadde kapasitet på det tidspunktet, eller noensinne ville få kapasitet til å bemanne alle fortene og befestningene den tyske okkupasjonsmakten hadde bygget i løpet av krigsårene, og man begynte etter hvert jobben med å vurdere hva man skulle gjøre med alt materiellet og anleggene etterlatt av tyskerne.
Gruppe Agdenes[rediger | rediger kilde]
Som en følge av Stortingsproposisjon nr 3 1960/61, ble festningsorganisasjonen opphevet.[2] Selve overgangen skjedde i løpet av 1962, og Agdenes festning ble da delvis erstattet av Gruppe Agdenes. Gruppe Agdenes eksisterte frem til den ble lagt ned 31. desember 1993. Med nedleggelsen av Gruppe Agdenes avsluttet man dermed en nesten 100 år lang historie.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Klar til strid: Kystartilleriet gjennom århundrene. Oslo: Kystartilleriets offisersforening. 1999. ISBN 8299520800.
- ^ Forsvarsdepartementet. St. prp. nr. 3. (1960—61) Kystartilleriets innpassing i Marinen.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Festningen ved Havet, Einar Jakobsen. ISBN 82-91008-16-7
- Klar til strid – kystartilleriet gjennom århundrene, Under redaksjon av kommandørkaptein Odd T. Fjeld. ISBN 82-995208-0-0