Kystradiostasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kystradiostasjonen Poldhu i Cornwall omlag 1910, en av verdens første, opprettet i 1901
Operatørplass ved Tjøme radio, nå utfaset og museum

En kystradiostasjon (tidligere radiotelegrafstasjon) er en radiostasjon på land der kystradiooperatørene ved hjelp av radiobølger oppretter kontakt mellom land og havgående fartøy som fritidsbåter, handelsfartøy og oljeplattformer og fartøy som ikke kan opprette direkte kontakt med hverandre. Kystradiostasjoner ekspederer trafikk som radiotelefonisamtaler, radiotelegrammer, meldinger til sjøfarende, værmeldinger, sikkerhetsmeldinger Medico-trafikk og nødsamband.

Kystradiostasjoner i Norge[rediger | rediger kilde]

Norsk kystradios historie[rediger | rediger kilde]

Norges første kystradio var Tjøme radio som marinen satte opp i 1906, og som Telegrafvesenet overtok i 1920 som sin første rene maritime kystradio.

De første rene kystradiostasjonene i Norge var Røst radiotelegrafstasjon og Sørvågen radiotelegrafstasjon. I 1903 hadde prøvesendinger på radiotelegrafi blitt satt i gang mellom stasjonene, bare fire år etter Guglielmo Marconi oppfant trådløs telegrafi. Sambandet mellom Røst og Sørvågen ble offisielt åpnet 1. mai 1906, og ble åpnet for internasjonal korrespondanse med skip i sjøen i 1908.

Det var bare mulig å ekspedere radiotelegram med skip i sjøen i 1908 på mellom- og langbølge telegrafi, og rekkevidden var meget lang.

I 1911 ble et radiotelegrafisamband mellom Green Harbour radioSvalbard og Finnmark satt i drift – først som ren sambandsstasjon og etterhvert også som kystradiostasjon etter at det ble innført radioplikt på skip i Atlanterhavet i 1911.

Bergen radio ble satt i drift 1. september 1912. Ved nyåpningen av Bergen radio i 1927 kunne man også ekspedere radiotelegram med skip i fjerne farvann. Radiotelegrafisambandet mellom Norge og USA kom i drift i 1919 med sender- og mottakerstasjon på Jæren. Jeløy radio kom i drift i 1931 som senderstasjon for radiotelegrafiforbindelsen fra Radiosentralen i Oslo, som overtok Amerika-forbindelsen.

I 1931 ble det mulig å ekspedere radiotelefonsamtaler i mellombølgebåndet over noen av kystradiostasjonene. Tjenesten ble gradvis bygget ut, slik at det i 1939 var mulig å føre radiotelefonsamtaler langs hele Norskekysten. Farsund radio ble satt i drift 23. august 1938. Ørlandet radio ble bygd under krigen og ble overtatt av Telegrafverket i 1947.

På slutten av 1950-årene startet omleggingen av Radiosentralens faste samband fra radio til linjer. I 1949 fikk Svalbard telefonforbindelse med verden forøvrig over HF til Harstad radio og i 1954 tok Bergen radio til med ekspedisjon av radiotelefonsamtaler på kortbølge i 1949. I 1960 ble kortbølgeekspedisjonen overført fra Bergen radio til den da nyopprettede Rogaland radio.

Ekspedering av radiosamtaler over maritim VHF tok til i 1966. Prøvedrift med radioteleks tok til i 1965 og ble innført som ordinær tjeneste i 1971. Rekkevidden er 70 nautiske mil, og maritim radio har idag 130 slike stasjoner langs kysten, på Jan Mayen, Bjørnøya og Svalbard.

Trafikken har de senere år gått gradvis ned som en følge av konkurranse mot mobiltelefoni og satellittelefoni. Fordelen med bruk av kystradio er at de havgående stasjonene får personlig kontakt med kystradiooperatørerer noe som er særdeles viktig i nødsituasjoner.

DOC-systemet i Norge[rediger | rediger kilde]

Høsten 2003 ble det moderne digitale systemet DOC (Distributed Operational Control) innført i Norge. DOC er et tale- og datanettverk som er basert på ideer og spesifikasjoner fra Telenor selv. Ved innføringen av DOC ble det også mulig for skip som er utstyrt med VHF DSC-radio (Digital Selective Calling) å ringe direkte til en abonnent i land, og dermed ble det ikke lenger nødvendig å kalle opp en kystradiostasjon for å bestille en telefonsamtale.

Med innføringen av DOC ble kystradiostasjonene i stand til å utnytte hverandre på en helt ny måte. Før dette hadde alle kystradiostasjonene operert hver for seg. Ved innføringen ble de samlet i et nettverk slik en av kystradiostasjonene kan hjelpe hvilken som helst av de andre stasjonene. Med noen unntak kan en stasjon ta helt over alle funksjoner, radiokanaler og telefonlinjer til den andre stasjonen.

Hvis det oppstår en større redningsaksjon er det lett å kople sammen stasjoner for å styrke bemanningen, og på denne måten kan man ganske enkelt innhente bistand fra en kollega på nabostasjonen.

DSC anrop som kommer inn fra DOC systemet går direkte inn i kartet i programmet SARA som blant annet brukes som loggføring og kartverk.

Maritime kommunikasjonsløsninger[rediger | rediger kilde]

Telenor Maritim Radio har i senere tid utviklet VHF Data, som tilbyr blant annet web, e-post og sporing over datasamband i de maritime VHF frekvensene. De norske kystradiostasjonene (samt noen oljeplattformer) brukes som relestasjoner til denne kommunikasjonsløsningen. Via VHF Data kan fiskefartøy få levert fiskerisporing og fangstlogg, som er påbudt på fiskefartøy over 15 meter. Mann over bord er også en tjeneste som leveres via VHF Data. Ved å aktivere nødknapp eller at en føler som man bærer på kroppen, føler at den er i vann, vil den nærmeste kystradiostasjonen få direkte alarm i sitt system kalt SARA (loggføring, kartverk og planverk). Telenor SmartBox er også en løsning utviklet av Telenor Maritim Radio. Denne er koblet til forskjellige databærere (som VHF Data, satelittløsninger, GSM/3G/LTE) og velger den/de veiene som er rimeligst og/eller som har best datakapasitet. Flere kunder har valgt denne løsningen, slik som Hurtigruten, Fjordline og flere fiskebåter. NRKs program Hurtigruten minutt for minutt, og Sommeråpent i 2013, brukte denne løsnignen for å overføre bilde og lyd til Marienlyst. All redigering ble gjort ombord og det som ble sendt ut på TV gikk dermed over denne løsningen.

Kurssenter[rediger | rediger kilde]

Telenor Maritim Radio driver også eget kurssenter som tilbyr kurs i VHF/SRC, ROC og GOC - både på norsk og engelsk, og har ett veldig godt rykte. Kurssenteret driver også internopplæring av kystradiooperatørene som driver Kystradiostasjonene.

Tjenester[rediger | rediger kilde]

Kystradiostasjonene tilbyr blant annet følgende tjenester:

  • Lytting på internasjonale nødfrekvenser (VHF 16 og 70 (DSC), MF 2182 og DSC (2187,5)
  • Lytting på kystradioens arbeidskanaler (VHF, MF og MF DSC)
  • Medico-tjeneste
  • Utlesing av værmeldinger langs kysten og havområdene
  • Utlesing av kulingvarsler, stormvarsler, overisingsvarsler, navigasjonsvarsler, lokale navigasjonsvarsler og isvarsler
  • Sende NAVTEX meldinger
  • Koble VHF kanal til offentlig telefonnett
  • Formidle Los-bestillinger
  • Mottak av SafeSeaNet meldinger, Reportingpoint notifications og Arrival Notifications
  • Mottak av AMVER meldinger

• Mottak av Mann Over bord Alarm (MOB) – via VHF Data

  • Betjene Redningsselskapets servicetelefon 02016
  • Formidle kontakt fra land til skip, fra skip til land, og fra skip til skip (over større geografisk område)

Norske kystradiostasjoner[rediger | rediger kilde]

I Norge har vi idag disse kystradiostasjonene som alle ekspederer på mellombølge telefoni og VHF (kallesignal står i parentes):

  • Tjøme radio (LGT) som dekker kysten fra Svenskegrensen til Søgne og Mjøsa
  • Rogaland radio (LGQ) som dekker kysten fra Søgne til Sognefjorden
  • Florø radio (LGL) som dekker fra Sognefjorden til Rørvik
  • Bodø radio (LGP) som dekker fra Rørvik til Tromsø og Svalbard
  • Vardø radio (LGV) som dekker fra Tromsø til grense Russland

En operatør ved en kystradiostasjon kalles kystradiooperatør (tidligere kalt radioekspeditør). Kystradiooperatøren skal være særlig godt trenet for håndtering av nødtrafikk til sjøs, og må kunne bistå hovedredningssentralen som leder nødtrafikken. Før var kystradiooperatøren utdannet radiotelegrafist, men siden siste skole ble nedlagt i 1980, er det ikke vanlig å ha denne utdannelsen.

Kjente kystradiostasjoner i andre land[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]