Snabel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Snabel er også et slanguttrykk for penis

Snabel er et organ hos dyr som ofte har en flerfunksjonell funksjon, eksempelvis en snabel der munndelene er omdannet til en stikk- og/eller sugesnabel. Folk flest tenker imidlertid på uttrykket snabel som «elefantens nese».

Sugesnabel finnes hos sommerfugler (Lepidoptera), teger (Heteroptera), sikader (Auchenorryncha) eller stikkmygg (Culicidae).

Elefantsnabel[rediger | rediger kilde]

En elefantsnabel er en lang, kraftig og meget muskuløs og sterkt forlenget sammenvoksning av nesen og overleppen hos elefantdyr. Hos elefanten fungerer snabelen som et kombinert lukte- og gripeorgan, omtrent på linje med en menneskelig arm. Elefantens snabel har omkring 150 000 ulike muskler, så det tar elefantkalven lang tid å lære seg å mestre bruken av den.

Den ytre delen av snabelen er svært følsom, bevegelig og gripedyktig, på linje med en menneskehånd. Ytterst på snabelen har elefantene ett (asiatisk elefant) eller to (afrikansk elefant) utspring som gjerne kalles en elefantfinger. Denne kan elefanten bruke til å plukke opp småting med. Snabelens anatomi gjør det vanskelig for elefantene å lukte på samme måte som andre pattedyr. Elefanter har allikevel det mest utviklede neseorganet blant alle pattedyr. De lukter ved å bruke tuppen av snabelen til å «ta på» dufter, for deretter å føre den inn i ganetaket og avsette luktstoffene i et såkalt jacobsons organ (også kalt det vomeronasale organ), på samme måte som slanger og andre reptiler gjør.

Se også[rediger | rediger kilde]

zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.