Tvind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tvind er en dansk, venstreorientert pedagogisk organisasjon som ble stiftet av Mogens Amdi Petersen i 1970, og som har som uttalt mål å bekjempe fattigdommen i den tredje verden. Organisasjonen er mest kjent gjennom mediene for en rekke beskyldninger om at den opererer som en sekt som utøver psykisk terror overfor ansatte, samt etterforskning for svindel med statlige midler.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen Tvind begynte som et idealistisk skolesamvirke i Danmark, men utviklet seg etterhvert til et internasjonalt konsern med mer enn 100 ulike selskaper og fond i et innviklet nettverk. Det hele baserer seg på en hærskare av frivillige i mer enn 70 land verden over som har arbeidet gratis eller nesten gratis for «sakens skyld».

Med erfaringer fra en reise jorden rundt i 1967-68 grunnla den karismatiske Mogens Amdi Petersen (født 09. januar 1939) i 1970 Den Reisende Højskole. Tanken var at elevene ved skolen skulle lære å praktisere solidaritet. Sentralt i skoleåret stod derfor elevenes felles bussreise til land i den tredje verden og arbeide for fattigdomsbekjempelse. I tilknytning til skolen ble Utenlandshjelp fra folk til folk (UFF) startet i 1977 for å samle inn brukt tøy som skulle sendes til den tredje verden, en virksomhet som blant annet har blitt kritisk omtalt i Aftenposten.[1]

I 1970-årene vokste antall skoler og aktiviteter samtidig som det i brede kretser vokste frem en positiv interesse for bistandsideologien som Tvind-prosjektet var basert på. Også i Norge fikk Tvind-organisasjonen en avlegger da Den reisende folkehøyskole i 1978 startet opp med base på Hankø ved Fredrikstad. I det første året gikk ca. 100 elever på skolen. Året etter flyttet skolen sin virksomhet til Halden, men da tilskuddet fra den norske stat falt bort i 1983, kjøpte Den Reisende Høyskole Hornsjø Høyfjellshotell i Øyerfjellet ved Lillehammer. De hadde nå ikke lov til lenger å kalle seg folkehøyskole. Skolens første rektor i Norge var Dag Hareide (1978–79), men han trakk seg ut pga sterk uenighet med skolens egentlige målsetting. Siden var i mange år Øyvind Wistrøm rektor. Allerede det første året oppstod det betydelig misnøye med skolens virksomhet, og kritikken var i hovedsak den samme som var kjent fra Danmark tidligere.

På Hornsjø fortsatte skolen sin virksomhet med utdannelse av unge mennesker fortrinnsvis fra Øst-Europa til såkalte utviklingsinstruktører som hadde til oppgave å reise ut for å arbeide på Tvinds og UFFs mange prosjekter i det sørlige Afrika bl.a. med treplanting og i rene produksjonsvirksomheter. Senere kom det til en kampanje til bekjempelse av AIDS (Total Control of the Epedemics). Gert Magnar Olsen, (født 18. mars 1957 død 05. mars 2012), fra Ås hadde allerede i 1977 engasjert seg i bevegelsens virksomhet som lærer i Danmark og på Den Reisende Folkehøgskole i Norge fra 1978 og senere i et langt opphold i El Salvador. Hans tvillingbror Per Ingvar Olsen kom forøvrg med i Tvind-bevegelsen fra samme tidspunkt og var med helt fram til 1992. Gert hadde på 1990-tallet i Tvindregi startet en bananplantasje i det borgerkrigsherjede El Salvador, men kom i 1999 tilbake til Hornsjø og ble ny rektor og daglig leder av skolen. Sammen med sin kone Sissel Beate Skjennem, (født 1959), fra Oslo fortsatte de arbeidet i omtrent samme spor, men dog med få eller ingen norske deltakere. En sentral oppgave var et direkte samarbeid med UFF (U-landshjelp fra folk til folk) i Norge med innsamling og transport av klær og sko fra containere oppstilt etter avtale i en rekke norske kommuner. Noe kritikk hadde forekommet før fra Hornsjø om lange arbeidsdager, lite mat og lite søvn og ingen betaling. Høsten 2010 lanserte imidlertid Vårt Land en rekke artikler om DRH og Tvinds virksomhet i Norge hvor de påviste at få eller ingen penger ved salg av tøy eller ved andre innsamlinger endte opp i egentlige utviklingsprosjekter, men ble sluset tilbake til Tvind på en rekke tilslørende måter bl.a. via Bulgaria. I februar samme år kolliderte en varebil fullastet av klær til UFF med en lastebil på E6 i Rennebu kommune hvorpå sjåføren i UFF-bilen omkom, og passasjeren ble alvorlig skadet. Bilen var gammel, med betydelige mangler. Sommeren 2011 fikk en student ved skolen en metallbit i venstre øye med påfølgende blindhet i det han var i ferd å utføre vedlikehold på en klescontainer med en vinkelsliper og uten noen som helst beskyttelse.

En student på 24 år fra Romania på skolen oppsøkte 05. mars 2012 på kvelden skolens rektor Sissel Beate Skjennem i dennes leilighet på hotellet, truet henne og bandt henne på hender og føtter, gikk til angrep med kniv og påførte henne en alvorlig skade i hånden. Gert Magnar Olsen, som hadde vært på Hamar, kom til, og under basketaket som fulgte ble han stukket av den unge mannen 22 ganger og døde i ambulansen på vei til Lillehammer sykehus. Mannen ble siktet for forsettelig drap og frihetsberøvelse, og motivet for tragedien skulle være at han hadde mistet skoleplassen og at skolen angivelig skyldte ham penger. Sissel satt nå alene tilbake med 4 barn fra ekteskapet med Gert. Først 06. november 2012 ble det tatt ut tiltale i saken. Under rettssaken på Lillehammer 26-29. november 2012 la aktor ned påstand om 14 års fengsel mens bistandsadvokaten la ned påstand om et krav på millionbeløp i erstatning og oppreising. Rumenerens forsvarer la derimot ned påstand om frifinnelse for forsettelig drap da den unge mannen hadde påberopt seg nødvergeparagrafen i straffeloven (selvforsvar). I forkant av rettssaken bestemte Arbeidstilsynet at elevene heretter var å anse som ansatte på Hornsjø og dermed underlagt norsk arbeidsmiljølovgivning. I juni 2013 bekreftet lagmannsretten dommen på 14 års fengsel og påstandene om oppreisning.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

I 1979 skjedde det imidlertid noe underlig. Etter en bølge av kritikk fra medier og tidligere studenter forsvant plutselig Amdi Petersen, og ingen utenfor Tvinds asolutte topp visste hvor han befant seg, inntil han ble arrestert 17. februar 2002 av FBI på den internasjonale flyplassen i Los Angeles.

Noe av kritikken gikk ut på at bevegelsen har mange likhetstrekk med ekstreme, religiøse og politiske sekter. Organisasjonen er i følge kritikerne gjennomsyret av en ekstrem kollektivisme hvor knebling av enhver kritikk, hjernevask og psykisk terror er stikkordene. Medlemmene lever i et lukket system hvor både privatliv og privatøkonomi er bannlyst, og hvor blant annet det meste av lærernes lønninger blir overført direkte til Tvind-systemet. Mens Tvind utad fremstår som en liberal og uformell organisasjon i demokratisk ånd, hevder kritikerne at bevegelsen snarere er organisert med en strengt hierarkisk struktur og klare kommandolinjer.

Tvind-imperiet fortsatte å utvikle seg utover i 1980-årene, selv om det ble fremsatt en rekke nye anklager mot dem. Mistanke om svindel med statlig tilskudd førte i 1986 til politietterforskning, noe som førte til at skolene i Danmark ble fratatt statstilskuddet. Etterforskningen fortsatte gjennom flere år, og den 25. april 2001 slo politiet til mot en rekke Tvind-adresser i Danmark og beslagla PC-er og dokumenter. Det ble tatt ut siktelse mot tilsammen syv ledere, blant annet Mogens Petersen, for grovt skattesvik beregnet til 75 millioner danske kroner.

Tvind består av et virvar av selskaper og fond med uoversiktlig eierforhold, noe som gjør det vanskelig å overskue imperiets rette sammensetning. Mange av Tvinds selskaper har dessuten tilhold i skatteparadiser som Jersey, Guernsey og Caymanøyene. Politiet mener likevel å kunne bevise at Tvind systematisk har misbrukt humanitære fond ved at penger på sinnrikt vis er blitt kanalisert tilbake til personer og virksomheter som var en del av Tvind.

Rettssaken mot Mogens Petersen og syv andre begynte i mars 2003. Resultatet ble at syv av dem (inkludert Petersen) ble frikjent for skattesvik i august 2006. Dog fikk en av de tiltalte, Sten Byrner, betinget dom. Aktor nedla påstand om å anke dommen, men innen da hadde Petersen og de syv andre atter en gang forsvunnet. En etterlysning via Interpol ble sendt ut, men ingen er ennå funnet. De befinner seg trolig i Tvindbevegelsens nye luksushovedkvarter i San Juan de Las Pulgas i Mexico. Tvinds pressetalsmann Poul Jørgensen (født 1944) ble igjen i Danmark. Etter en ny rettssak ble han i januar 2009 dømt til to og et halvt års fengsel for grovt skattesvik og underslag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Gjenbruk eller lureri?», artikkel i Aftenposten, tirsdag 16. november 2010, «U-hjelpsorganisasjonen UFF driver bruktbutikker og klesinnsamling i Oslo. Det er god butikk: Organisasjonen tjente totalt 30 millioner kroner i Norge i fjor, hvorav 10,8 millioner skal ha gått til prosjekter i utviklingsland. Innsamlingskontrollen mener imidlertid organisasjonen villeder publikum og misbruker deres godkjenningsstempel. NORAD har kritisert organisasjonen for «manglende seriøsitet» og har flere ganger avslått søknader om støtte til utviklingsprosjekter.»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mette Brandt m.fl: "Flere visne blomster - en antologi om Tvind", 1980
  • Jes Fabricius Møller: På Sejrens Vej – historien om Skolesamvirket Tvind og dets skaber Mogens Amdi Pedersen, Kbh. 1999
  • Frede Farmand: Mesteren fra Tvind – Historien om LærerGruppens revolution, Auning 2003
  • Martin Østergaard-Nielsen: Når demokratiet slår hårdt – en bog om Tvind sagen, Kbh. 2005

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]