Robert Mugabe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Robert Mugabe
Født		21. februar 1924 (85 år) Masvingo i Sør-Rhodesia
Parti		Zimbabwe African National Union - Patriotic Front (ZANU-PF)
Zimbabwes president
Periode(r)		statsminister 1980–2008 president 1987–
Forgjenger		Canaan Banana

Robert Gabriel Mugabe (født 21. februar 1924 i Masvingo) har vært leder for Zimbabwes regjering siden 1980, først som statsminister og deretter som president fra 31. desember 1987.

Mugabe er utdannet lærer. Han var med på å etablere Zimbabwe African National Union (ZANU) i 1963, som en utbrytergruppe fra Zimbabwe African People's Union (ZAPU). I 1964 ble Mugabe dømt for "statsfiendtlig tale", og tilbrakte 10 år i fengsel. I 1974 ble han leder av ZANU, og med hovedbase i Mosambik førte han geriljakrig mot apartheid-styret til Ian Smith i daværende Rhodesia. Frigjøringskrigen pågikk i perioden 1964–1979. Mugabe – som hører til majoritetsgruppen shona – ble feiret som en stor frigjøringshelt på grunn av sin innsats under frigjøringskrigen mot Smith-regimet, på samme måte som Joshua Nkomo, som hørte til minoritetsfolkegruppen ndebele og ledet ZAPU, med hovedbase i Zambia.

Ved de første valg etter frigjøringen - valg som var preget av trusler fra alle parter, mistillit, og rapporter om uregelmessigheter - sørget shona-majoriteten for at Robert Mugabe ble valgt 4. mars 1980 til å lede den første regjeringen som statsminister. I sine første år som statsminister utviklet Mugabe blant annet et av datidens mest effektive skole- og helsesystem i Afrika, og 80-årene var preget av stabilitet og økonomisk oppsving i Zimbabwe.^{[trenger referanse]} Mellom 1982 og 1985 startet imidlertid Mugabe en hemmelig utryddelseskrig mot sine tidligere allierte ZAPU. Tusener – opp mot 20 000 ifølge enkelte kilder – ZAPU-tilhengere ble drept i en operasjon kalt Gukurahundi ^[1] (shona-ord som betyr «regnet som spyler bort klinten før vår-regnet»).

Mugabe har hele tiden siden selvstendigheten vist klare autoritære trekk, men regimet hans mottok likevel betydelig støtte fra utlandet gjennom hele 80-årene (med bl.a. Gukurahundi) og 90-årene - inkludert fra vestlige land som Storbritannia ^[2] og Norge.

I økende grad, og særlig siden andre halvdel av 90-årene har Mugabes styresett ført til at Zimbabwe har gått fra å være et av Afrikas mer velstående og lovende land, til å bli et land med stadig mer autoritært regime, økonomisk krise, hyperinflasjon, skyhøy arbeidsledighet, og med økende omfang av overgrep mot befolkningen. Mugabes svært autoritære styre har de senere årene blitt møtt med internasjonal fordømmelse og økende isolasjon på grunn av undertrykkelse av den politiske opposisjonen, menneskerettighetsbrudd, korrupsjon, valgfusk, og overtakelse av de aller fleste av de drøyt 4000 store, kommersielle farmene – som var eid av hvite farmere – og dermed også fordrivelse av hundretusener av fattige farmarbeidere.

Mugabe annonserte i januar 2008 at årets presidentvalg, parlamentsvalg og lokalvalg vil avholdes 29. mars. Mugabe stilte som presidentkandidat også denne gangen. Et svært sentralt medlem i ZANU-PF, tidligere finansminister Simba Makoni, annonserte at han stilte som motkandidat til Mugabe i presidentvalget.

Valget ble sterkt preget av vold og uregelmessigheter, og det ble etterhvert klart at en ny valgomgang måtte gjennomføres. Etter tallrike rapporter om trakassering, trusler og voldelige handlinger fra Mugabes støttespillere mot alle former for valgkamp fra opposisjonen, valgte Tsvangirai den 22. juni å trekke seg fra valget med blant annet følgende uttalelse: «- Vi i MDC kan ikke oppfordre folk til å stemme 27. juni når det kan koste dem livet.» ^[3] På tross av en rekke internasjonale oppfordringer til Mugabe om å utsette valget til forholdene lå til rette for frie og rettferdige valg, bestemte Mugabe og myndighetene at valget skulle avholdes som planlagt, med Mugabe som eneste kandidat. Ifølge det offisielle resultatet fikk Mugabe 85 % av stemmene, og valgdeltakelsen var 42,4 %. Det kom mange rapporter om bruk av trusler for å få folk til å stemme. Valget har blitt sterkt kritisert av politiske ledere både fra Afrika og fra vesten, samt av FN. ^[4]

[rediger] Referanser

Forgjenger:  Canaan Banana

President i Zimbabwe (1987–)

Etterfølger:  –