Robert Mugabe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Robert Mugabe
Robert Gabriel Mugabe
Robert Mugabe
Født 21. februar 1924 (90 år)
Sør-Rhodesia
Parti ZANU-PF
Zimbabwes president
1987 –
Forgjenger Canaan Banana

Robert Gabriel Mugabe (født 21. februar 1924 i Masvingo) har vært leder for Zimbabwes regjering siden 1980, først som statsminister og deretter som president fra 31. desember 1987.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Robert Mugabe er tredje av fire brødre, de to eldste døde mens han var barn. Hans far forlot familien på den tiden. Han fikk sin skoleutdannelse i strenge romersk-katolske skoler drevet av munker. Han ble beskrevet som et barn som var lite populær og deltok sjelden i fellesaktiviteter, men likte heller å lese og være for seg selv. Mugabe startet sin høyere utdannelse i 1949. Han utdannet seg først som lærer, men fortsatte deretter studiene på ulike universiteter og i ulike disipliner. Ved siden av fire bachelorgrader holder han også to mastergrader, i henholdsvis naturvitenskap og jus som han fikk via fjernstudier ved Universitetet i London. Han begynte å jobbe som lærer i 1958 i Zambia og senere i Ghana der han møtte sin første kone, Sally Hayfron. De giftet seg i 1961 og fikk en sønn som døde av malaria i 1966.

Frigjøringskampen[rediger | rediger kilde]

Han var med på å etablere Zimbabwe African National Union (ZANU) i 1963, som en utbrytergruppe fra Zimbabwe African People's Union (ZAPU). I 1964 ble Mugabe dømt for "statsfiendtlig tale" og satt 10 år i fengsel. I 1974 ble han leder av ZANU, og med hovedbase i Mosambik førte han geriljakrig mot apartheid-styret til Ian Smith i daværende Rhodesia. Frigjøringskrigen pågikk i perioden 1964–1979. Mugabe – som hører til majoritetsgruppen shona – ble feiret som en stor frigjøringshelt på grunn av sin innsats under frigjøringskrigen mot Smith-regimet, på samme måte som Joshua Nkomo, som hørte til minoritetsfolkegruppen ndebele og ledet ZAPU, med hovedbase i Zambia.

Etter frigjøringen[rediger | rediger kilde]

Ved de første valg etter frigjøringen – valg som var preget av trusler fra alle parter, mistillit, og rapporter om uregelmessigheter – sørget shona-majoriteten for at Robert Mugabe 4. mars 1980 ble valgt til å lede den første regjeringen som statsminister.

Mellom 1982 og 1985 startet Mugabe en hemmelig utryddelseskrig mot sine tidligere allierte ZAPU. Tusener – opp mot 20 000 ifølge enkelte kilder – ZAPU-tilhengere ble drept i en operasjon kalt Gukurahundi[1] (shona-ord som betyr «regnet som spyler bort klinten før vår-regnet»).

Mugabe har hele tiden siden selvstendigheten vist klare autoritære trekk, men regimet hans mottok likevel betydelig støtte fra utlandet gjennom hele 80-årene (med bl.a. Gukurahundi) og 90-årene – inkludert fra vestlige land som Storbritannia[2] og Norge.

Despotisme[rediger | rediger kilde]

I økende grad, og særlig siden andre halvdel av 90-årene har Mugabes styresett ført til at Zimbabwe har gått fra å være et av Afrikas mest velstående og lovende land, til å bli et land med stadig mer autoritært regime, økonomisk krise, hyperinflasjon, skyhøy arbeidsledighet og med økende omfang av overgrep mot befolkningen. Fra begynnelsen av 2000 førte Mugabe en etterhvert katastrofal landreformpolitikk. Påskuddet var å rette på skjevfordeling av land mellom de få hvite farmerne og den svarte hoveddelen av befolkningen. Zimbabwe ble på denne tiden ansett som regionens brødkurv og de hvite farmene var ved siden av gruvedriften hovedintektskilden for landet. Under kaotiske og voldelige forhold ble over de neste årene bortimot alle farmerne fratatt sine gårder, som stort sett havnet i hendene til den politiske eliten og deres medhjelpere. De nye eierne hadde som regel ingen erfaring og vilje til å drive det intensive, industrielle landbruket videre og landets landbruksproduksjon imploderte. Mugabes despotiske kleptokrati har de senere årene blitt møtt med internasjonal fordømmelse og økende isolasjon på grunn av undertrykkelse av den politiske opposisjonen, menneskerettighetsbrudd, korrupsjon, valgfusk og konfiskering av de aller fleste av de drøyt 4000 store, kommersielle farmene – som var eid av hvite farmere – og dermed også fordrivelse av hundretusener av fattige landarbeidere.

Presidentvalget 2008[rediger | rediger kilde]

Mugabe annonserte i januar 2008 at årets presidentvalg, parlamentsvalg og lokalvalg skulle avholdes 29. mars. Mugabe stilte som presidentkandidat også denne gangen. Hans hovedmotstander var lederen for opposisjonspartiet Movement for Democratic Change, Morgan Tsvangirai. Et sentralt medlem i ZANU-PF, tidligere finansminister Simba Makoni, annonserte at han stilte som motkandidat til Mugabe i presidentvalget.

Valget ble sterkt preget av vold og uregelmessigheter, der Tsvangirai sannsynligvis fikk over 50% av stemmene i første valgomgang, men gjennom uregelmessigheter ble en ny valgomgang presset gjennom. Etter trakassering, trusler og voldelige handlinger fra Mugabes støttespillere mot alle former for valgkamp fra opposisjonen, valgte Tsvangirai den 22. juni å trekke seg fra valget med blant annet følgende uttalelse: «- Vi i MDC kan ikke oppfordre folk til å stemme 27. juni når det kan koste dem livet.»[3] På tross av en rekke internasjonale oppfordringer til Mugabe om å utsette valget til forholdene lå til rette for frie og rettferdige valg, bestemte Mugabe og myndighetene at valget skulle avholdes som planlagt, med Mugabe som eneste kandidat. Ifølge det offisielle resultatet fikk Mugabe 85 % av stemmene, og valgdeltakelsen var 42,4 %. Det kom mange rapporter om bruk av trusler for å få folk til å stemme. Valget har blitt sterkt kritisert av politiske ledere både fra Afrika og fra vesten, samt av FN.[4]

Internasjonalt press, særlig fra de andre statene i det sørlige Afrika (via Southern African Development Community (SADC)), tvang Mugabe og hans parti inn i en koalisjon med valgvinneren MDC i februar 2009. Likevel greide Mugabe å beholde det meste av den reelle makten, og MDC må finne seg i å bli overstyrt av ZANU-PF i de fleste viktige, kontroversielle sakene.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Han møtte sin første kone Sally Hayfron mens han jobbet som lærer i Ghana. De giftet seg i 1961 og fikk en sønn som døde av malaria i 1966. Sally ble ansett som en modererende faktor på hans autoritære tendenser og etter hennes død i 1992 har Mugabes politikk hardnet til utover 1990-tallet. I 1996 giftet han seg med den 41 år yngre Grace Marufu, som etterhvert er blitt beryktet for sitt store pengeforbruk og utsvevende livsstil. De har tre barn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] "Breaking the Silence, Building True Peace. A report on the disturbances in Matabeleland and the Midlands 1980 – 1989" av Legal Resources Foundation (LRF) og Catholic Commision for Justice and Peace (CCJP)
  2. ^ [2] "Mugabe: The price of silence", BBC 10. mars 2002
  3. ^ «Tsvangirai trekker seg fra valget». VG. 22. juni 2008. 
  4. ^ «African leaders' discomfort over Mugabe» (engelsk). BBC. 30. juni 2008. 


Forgjenger:
 Canaan Banana 
President i Zimbabwe
(1987–)
Etterfølger:
 – 
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)