Syrin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Syrin
Syrin
Vitenskapelig(e)
navn
:
Syringa vulgaris
L., 1753
Norsk(e) navn: Vanlig syrin
Hører til: syrinslekta,
oljetrefamilien,
Lamiales
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Balkan

Vanlig syrin er en art i syrinslekta. Det er en stor busk eller tre som kan bli 6-7 m høyt. Den glatte barken er grå eller brungrå. Buskene har flere stammer.

Bladene er enkle, lysegrønne, hjerteformete og blir 5-10 cm lange. De sitter i motsatte par eller noen ganger i grupper på tre stykker.

Blomstene har fire kronblader og er koppformet. Blomstene har sterk duft. Den opprinnelige S. vulgaris har blåfiolette blomster. Frukten er en tørr, brun kapsel, rundt 1 cm lang.

Opprinnelig utbredelse for vanlig syrin var Sørøst- og Øst-Europa, men utstrakt planting har gjort at den nå finnes som forvilla eller naturalisert mange steder i Europa. Mange kultivarer i handelen med farger fra hvitt over rosa til blåfiolett. Sorter med fylte blomster finnes. Navnesorter podes vanligvis på grunnstammer av syriner i villosa-gruppen.

Vanlig syrin er svært hårdfør såsant planten får nok sommervarme til at knopper kan modnes. Blomstrer dårlig eller slett ikke mot sin nordgrense, særlig i kyststrøk med lav sommertemperatur. I Norge brukt nord til Ofoten. I nordlige strøk og i klimatisk mindre gunstige steder i Sør-Norge brukes i stedet syriner i villosa-gruppen, som ungarsk syrin (S. josikaea - mange kultivarer i handelen) og nikkesyrin (S. reflexa). Lodnesyrin (S. villosa) finnes også i bruk.




Redigerer Syrin

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Syringa vulgaris – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Syringa vulgaris – detaljert artsinformasjon


botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.