Kublai-khan
Kublai-khan, også stavet Khubilai-khan (mongolisk: Chubilai; kinesisk: Shizu, eller 忽必烈, pinyin: Hūbìliè, født 23. september 1215 på de mongolske stepper, død 18. februar 1294 i Beijing) var en mongolsk militærleder, khan (1260–1294) av det mongolske rike og grunnlegger og første keiser (1279–1294) av Yuan-dynastiet. Kublai Khan var sønnesønn av den berømte Djengis Khan, grunnleggeren av det mongolske riket. Han var den andre sønnen til Djengis Khans fjerde sønn Tolui.
Kublai-khan var på 1250-tallet guvernør i nordlige Kina for sin eldre bror Möngke, og ble etter Möngkes død i 1259 mongolenes kaghan («storkhan»), og hans rike strakte seg fra Nord-Kina i øst til Russland og Persia i vest. I de første årene hadde han sin residens i Karakorum, en telt/yurtby vest i Mongolia. Siden grunnla han i 1264-1267 en ny residens i Jenking (dagens Beijing, på mongolsk Khanbaliq (eldre transkripsjon Kanbaluk), «khanens by», og som Marco Polo oppfattet som Cumbuluk). Hans sommerhovedstad, Xanadu, ble omspunnet i myter for sin prakt.
Det kinesiske Song-riket ble erobret fra nord i 1277, og Kublai styrtet dynastiet Song. Han hadde nå kontroll over hele Kina. Men hans gjentatte forsøk på å erobre Japan 1274 og 1281 via Korea (se De mongolske invasjonene av Japan) og hans angrep på Java i 1292 mislyktes. Han førte også krig i Burma og Tonkin (dagens Vietnam), som underkastet seg som vasallstater, og han underla seg Tibet. I Kanbaliq holdt han et glitrende og mektig hoff, noe Marco Polo fikk oppleve i årene 1275-1292, og engasjerte seg i utdannelse og kunnskap, handel, sysselsetting og samferdsel. Kublai var nysgjerrig på kristendommen, og da han fikk besøk av Niccolo og Maffeo Polo, Marco Polos far og onkel, i 1263, da han fremdeles holdt til i Karakorum, ba han dem be paven om å sende 100 kristne misjonærer. Men pavestolen grep ikke den store sjansen til å kunne kristne mongolene og dermed hele Sentral-Asia, og Kublai Khan gikk til slutt over til buddhismen.
Han valgte seg den tibetanske guruen Drogön Chögyal Phagpa som åndelig rådgiver. Det var Phagpa som hadde fått Kublai Khan til å konvertere til den tibetanske buddhismen og Phagpa rettferdiggjorde mongolenes styre ved å framstille den mongolske keiser som en Chakravartin, en universell buddhistisk konge som regjerer velvillig over hele verden.
Kublai-khan bygde i 1272 Trommetårnet i Beijing. Dette ble restaurert under Ming-dynastiet og fikk da sitt nåværende utseende. Kublai Khan grunnla også Konfuciustempelet i Beijing som senere ble bygd om av Kublai-khans sønnesønn.
[rediger] Litteratur
- Wilhelm Baum: «Kublai-khan». I: Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL).
- John Andrew Boyle: The successors of Genghis Khan, New York / London 1971
- Herbert Franke and Denis Twitchett (Edited by..): The Cambridge History of China Vol. 6, Alien Regimes and Border States, 907-1368 Cambridge, 1994
- John Man: Kublai Khan, 2006
- Morris Rossabi: Khubilai Khan: his life and times. Berkeley, London, New York 1988
Denne historie- og personrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
