Thripidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thripidae
Thripidae
Vitenskapelig(e)
navn
:
Thripidae
Norsk(e) navn:
Hører til: trips, vingede insekter,
insekter,
leddyr
Antall arter: ca. 2000 i verden, snaut 300 i Europa, 65 i Norge
Habitat: i blomster eller på planter
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:

Thripidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen trips (Thysanoptera). Trips er små insekter mellom 0,5 og 1,5 cm lange, men de fleste er under 5 millimeter.
I Norge er det funnet 65 arter. I verden er det omtrent 2000 arter, i Europa litt under 300. Thripidae omfatter de fleste artene i underordenen Terebrantia.


Utseende[rediger | rediger kilde]

Stort sett små til middelsstore, slanke trips. Hodet er gjerne forholdsvis kort og bredt. Antennene har seks til ni ledd, sansehårene på det tredje og fjerde leddet er vanligvis Y-formede. Hodet har vanligvis tre par børster rundt punktøynene. Pronotum har vanligvis to par børster ved bakhjørnene. Forvingen har vanligvis to lengdeårer, og bølgende hårfrynser langs bakkanten. Vingene kan være fullt utviklede, mer eller mindre reduserte eller helt borte. Hannene er oftere vingeløse enn hunnene. Bakkroppsspissen er ikke trukket ut til et rør.

Liv og utvikling[rediger | rediger kilde]

Mange av disse artene lever i blomster, andre på blader og noen kan finnes begge steder. Noen få arter er rene rovdyr som eter midd og andre smådyr, andre kan ta både plantekost og smådyr. Utviklingen går gjennom to larvestadier og to puppestadier, sistnevnte på bakken. De fleste artene har både hanner og hunner, men hannene er ofte sjeldne. Hos noen arter og mange populasjoner er hanner ukjente og man har bare parthenogentiske hunner.


Skadedyr og nyttedyr[rediger | rediger kilde]

Denne familien omfatter de fleste av de tripsene som er regnet som brysomme skadedyr. De kan suge planter for så mye plantesaft at bladene visner, men mer problematisk er det ofte at de sprer virus til plantene. Noen av de potensielt skadelige artene kan også opptre som nyttedyr ved at de spiser spinnmidd fra plantene. På den andre siden antar man at noen av disse artene som lever på blomster er viktige pollinatorer, blant annet Ceratothrips ericaerøsslyng.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Denne familien forekommer så godt som over alt der det finnes vegetasjon, inkludert Arktis og øyene rundt Antarktis. Noen arter har blitt spredt med mennesker og har i dag en nesten verdensvid utbredelse.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]