Arctic Race of Norway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arctic Race of Norway
Detaljer
RegionNorges flagg Nord-Norge
DisiplinLandeveissykling
Status2.1 (2013–2014)
2.HC (2015–2019)
2.Pro (2020–)
Ritt-typeEtapperitt
ArrangørTour de Andørja
Amaury Sport Organisation
Historie
Første utgave2013
Første vinnerThor Hushovd
Flest etappeseirerAlexander Kristoff (5)

Arctic Race of Norway er et norsk etapperitt i landeveissykling som er en del av Europatouren. Rittet går over fire etapper i Nordland, Troms og Finnmark. Den første utgaven gikk i 2013, med start i Bodø. I 2014 var det målgang på Nordkapp.[1]

Rittet arrangeres i samarbeid med Amaury Sport Organisation, arrangør av blant annet Tour de France og Vuelta a España.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ytre Andørja idrettslag arrangerte NM i 2006, og det førte til at de begynte å tenke større. I 2008 foreslo de å arrangere Sykkel-VM i Tromsø.[2] Utover i 2008 ble de første planene om et internasjonalt etapperitt i Nord-Norge presentert.[3] Initiativtakerne bak var staben bak Tour de Andørja med Knut-Eirik Dybdal i spissen. Planen den gang var at transporten mellom etappene, og kanskje til og med overnattingen skulle foregå med båt.[3] Det var også forslag om å arrangere etapper på kveldstid.[4] I april 2011 fikk de til møte med Tour de France-arrangøren Amaury Sport Organisation (ASO) via kontakter i TV2.[4] ASO var med under forutsetning av en økonomisk garanti på 60 millioner kroner over tre år for å gå i gang med prosjektet.[5] I mars 2013 ble det kjent at Statoil (nå Equinor) gikk inn som hovedsponsor med 24 millioner på tre år.[6] Avtalen er senere blitt fornyet til ut 2021.[7]

Rittet ble første gang arrangert i 2013. Thor Hushovd ble utpekt til ambassadør for rittet, og han endte opp med å vinne den første utgaven.[8]

Før 2015-utgaven ble rittet oppgradert fra 2.1 til 2.HC.[9]

Siden 2016 har regjeringen innvilget 15 millioner i året, kanalisert gjennom fylkeskommunene.[10] Det ble i 2018 estimert at verdien av TV-bildene alene var på 270 millioner, og at rittet bidro til en samlet meromsetning på 67,6 millioner i Nord-Norge.[11] Men for enkelte kommuner ble det kostbart.[12]

Resultater[rediger | rediger kilde]

ÅrVinnerAndreplassTredjeplass
2013NOR Thor HushovdNED Kenny van HummelGER Nikias Arndt
2014NED Steven KruijswijkNOR Alexander KristoffNOR Lars Petter Nordhaug
2015EST Rein TaaramäeSUI Silvan DillierRUS Ilnur Zakarin
2016ITA Gianni MosconNED Stef ClementITA Oscar Gatto
2017BEL Dylan TeunsNOR August JensenNED Michel Kreder
2018RUS Sergej TsjernjetskijNOR Markus HoelgaardUSA Colin Joyce
2019KAZ Aleksej LutsenkoFRA Warren BarguilLAT Krists Neilands
2021BEL Ben HermansNOR Odd Christian EikingFRA Victor Lafay
2022NOR Andreas LeknessundCAN Hugo HouleITA Nicola Conci
2023GBR Stephen WilliamsITA Christian ScaroniUSA Kevin Vermaerke
2024

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nordhaug knuste alle på Nordkapp». TV2. 14. august 2014. Besøkt 18. mai 2019. 
  2. ^ «Sykkel-VM i Tromsø». NRK. 23. januar 2008. Besøkt 18. mai 2019. 
  3. ^ a b «En nordnorsk attraksjon». Harstad Tidende. 26. november 2008. Arkivert fra originalen 18. mai 2019. Besøkt 18. mai 2019. 
  4. ^ a b «Slik blir det nordnorske sykkeleventyret». Procycling.no. 7. desember 2011. Besøkt 18. mai 2019. 
  5. ^ «Tidspress for å rekke fristen». iFinnmark. 17. september 2012. Besøkt 19. mai 2019. 
  6. ^ «Statoil sponser Norges svar på Tour de France». NRK. 7. mars 2013. Besøkt 18. mai 2019. 
  7. ^ «Utvider millionsamarbeidet med Arctic Race». Harstad Tidende. 15. august 2018. Besøkt 18. mai 2019. 
  8. ^ «Ambassadøren gjorde rent bord i Arctic Race». Dagbladet. 11. august 2013. Besøkt 18. mai 2019. 
  9. ^ «Arctic Race oppgraderes». Landevei. 2. oktober 2014. Besøkt 18. mai 2019. 
  10. ^ «- Det er merkelig at vi skal få så mye mindre». 9. oktober 2018. Besøkt 18. mai 2019. 
  11. ^ «Arctic Race of Norway sykler inn millioner til Nord-Norge». High North News. 28. januar 2019. Besøkt 18. mai 2019. 
  12. ^ «Festen som endte i rot og kaos». NRK Troms. 10. august 2018. Besøkt 18. mai 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]