Philippe Gilbert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Philippe Gilbert
Født5. juli 1982 (41 år)
Belgias flagg Belgia
BeskjeftigelseSykkelrytter Rediger på Wikidata
SøskenJérôme Gilbert
NasjonalitetBelgia
UtmerkelserVélo d'Or (2011)
Belgian National Sports Merit Award (2009)
Belgian Sportsman of the year (2009)
Belgian Sportsman of the year (2010)
Belgian Sportsman of the year (2011)
Rytterinformasjon
DisiplinLandeveissykling
RolleKaptein
RyttertypeKlassikerspesialist
Høyde1.79 m
Profesjonelle lag
2003–2008
2009–2011
2012–2016
2017–2019
2020–2022
Française des Jeux
Silence-Lotto
BMC Racing Team
Quick-Step Floors
Lotto Soudal
Meritter
VMRegnbuetrøyeGull, landeveissykling (2012)
Tour de France1 etappeseier
Giro d’Italia3 etappeseire
Vuelta a España7 etappeseire
Nasjonal mester Landevei (2011, 2016)
Tempo (2011)
AndreParis–Roubaix (2019)
Flandern rundt (2017)
Liège–Bastogne–Liège (2011)
Lombardia rundt (2009, 2010)
Amstel Gold Race (2010, 2011, 2014, 2017)
Flèche Wallonne (2011)
Paris–Tours (2008, 2009)
Omloop Het Volk (2006, 2008)
Clásica de San Sebastián (2011)
UCI WorldTour (2011)

Philippe Gilbert (født 5. juli 1982 i Verviers) er en belgisk syklist, som ble profesjonell i Française des Jeux i 2003. Han er kjent som klassiker-spesialist, og hans største meritter er VM-gullet i 2012, seier i fire av de fem klassikermonumentene (Paris–Roubaix i 2019, Flandern rundt i 2017, Liège–Bastogne–Liège i 2011 og Giro di Lombardia i 2009 og 2010), Amstel Gold Race i 2010, 2011, 2014 og 2017, i tillegg til etappeseire i alle tre Grand Tours.

Han la opp etter 2022-sesongen.[1]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Gilbert ble profesjonell for Française des Jeux i 2003. Han tok sin første seier da han vant en etappe i Tour de l'Avenir. 2004 startet med etappeseier og seier i ungdomskonkurransen i Tour Down Under. Han deltok i landeveisrittet i OL, og ble nr. 49. Han vant også Paris–Corrèze. I 2005 vant han flere ritt i Frankrike, som Trophée des Grimpeurs, Tour du Haut-Var og Polynormande og dermed også den franske cupen. Han vant også etapper i Firedagers i Dunkerque og Tour Méditerranéen.

I 2006 vant han Omloop Het Volk. I løpet av sesongen vant han også GP de Fourmies og GP de Wallonie i tillegg til etappeseire i Dauphiné Libéré og ENECO Tour.

I 2007 tok han kun én seier, etappeseier i Tour de Limousin, men han var nære på flere ganger og ble innhentet like før mål både i Milano–Sanremo og Paris–Tours.

Gilbert startet 2008-sesongen med å vinne klatrekonkurransen i Tour Down Under, samt to etapper og sammenlagt i Vuelta a Mallorca. Han vant også Omloop Het Volk for andre gang, etter et solobrudd fem mil før mål. Fire dager senere vant han GP Samyn. Han avsluttet året med å vinne Paris–Tours, i et spurtoppgjør med sine tre bruddkamerater, fire sekunder før hovedfeltet.

I 2009 gikk han til Silence-Lotto for å lede det belgiske laget i klassikerne. Han ble nummer tre i Flandern rundt og fire i både Amstel Gold Race og Liège–Bastogne–Liège. Han tok også sin første etappeseier i en Grand Tour da han vant 20. etappe i Giro d’Italia. I Ster Elektrotoer vant han en etappe og sammenlagt. Senere forsvarte han seieren i Paris–Tours. En uke senere vant han Lombardia rundt. Det var fjerde seier på rad i løpet av ti dager etter å ha vunnet Coppa Sabatini, Paris-Tours og Giro del Piemonte. Ved sesongslutt ble han utnevnt til Flandrien of the Year og belgisk Sportman van het jaar.

I april 2010 vant han Amstel Gold Race. Han vant første etappe i Belgia rundt. Gilbert avsluttet 2010-sesongen sterkt. Han vant to etapper i Vuelta a España, og avsluttet, som i 2009, med seier i Giro del Piemonte og Lombardia rundt. Som i 2009 ble han Flandrien of the Year[2] og belgisk Sportman van het jaar.

I 2011 fortsatte han der han der han slapp i 2010. Han vant etapper i Volta ao Algarve, Tirreno–Adriatico i tillegg til Montepaschi Strade Bianche og etappeseier og sammenlagtseieren i Belgia rundt og Ster ZLM Toer. I april tok han fire seire på rad: først Brabantse Pijl, deretter forsvarte han fjorårsseieren på Amstel Gold Race. Tre dager senere vant han La Flèche Wallonne før han vant Liège–Bastogne–Liège og ble den andre rytteren etter Davide Rebellin til å vinne de tre Ardenner-klassikerne i samme år.[3] Sent i juni ble han belgisk mester i landeveisritt. I Tour de France tok han sin første etappeseier da han vant den første etappen. Han mistet den gule trøya til Thor Hushovd etter lagtempoetappen neste dag. En uke etter Touren vant han Clásica de San Sebastián. En drøy uke senere deltok han i Eneco Tour der han tok en etappeseier og andreplass i sammendraget. Dagen etter at Eneco Tour var avsluttet ble han belgisk mester på tempo. Han tok ytterligere to seire (Grand Prix de Wallonie, Grand Prix Cycliste de Québec) før sesongen var slutt, og endte opp på 18 seire totalt. Han tok også sammenlagtseieren i UCI WorldTour 2011.

Neste sesong gikk tyngre, og han tok ikke sin første seier i 2012 før 26. august da han vant 9. etappe i Vuelta a España. Han gjentok bedriften på den 19. etappen. Gilbert ble verdensmester i landeveissykling under VM i landeveissykling, etter at han rykket fra hovedfeltet i den siste bakken, og kunne passere målstreken alene.

Meritter[rediger | rediger kilde]

2003
Etappeseier Tour de l'Avenir
2004
Etappeseier Tour Down Under
Sammenlagt Paris–Corrèze
2005
Etappeseier Tour Méditerranéen
Tour du Haut-Var
Trophée des Grimpeurs
Sammenlagt (15 ritt) – Coupe de France de cyclisme sur route
Etappeseier Firedagers i Dunkerque
Polynormand
2006
Omloop Het Volk
Etappeseier Dauphiné Libéré
Etappeseier Benelux Tour
GP de Fourmies
GP de Wallonie
2007
Etappeseier Tour du Limousin
2008
Klatrekonkurransen Tour Down Under
Trofeo Mallorca
Trofeo Soler
Sammenlagt Challenge Mallorca
Omloop Het Volk
Paris-Tours
2009
20. etappe Giro d'Italia
Sammenlagt og etappeseier Ster Elektrotoer
Coppa Sabatini
Paris-Tours
Giro del Piemonte
Lombardia rundt
2010
Amstel Gold Race
Etappeseier Belgia rundt
3. og 19. etappe Vuelta a España
Giro del Piemonte
Lombardia rundt
2011
Etappeseier Volta ao Algarve
Montepaschi Strade Bianche
Etappeseier Tirreno–Adriatico
Brabantse Pijl
Amstel Gold Race
La Flèche Wallonne
Liège–Bastogne–Liège
Sammenlagt og etappeseier Belgia rundt
Sammenlagt og etappeseier Ster ZLM Toer
Belgias flagg Belgisk mester i landeveisritt
Etappeseier Tour de France
Clásica de San Sebastián
Etappeseier Eneco Tour
Belgias flagg Belgisk mester på tempo
Grand Prix Cycliste de Québec
Grand Prix de Wallonie
2012
To etappeseiere Vuelta a España
Regnbuetrøye Gull, landeveissykling (2012)
2013
Etappeseier, Vuelta a España
2014
Brabantse Pijl
Amstel Gold Race
Sammenlagt og 2 etappeseire, Ster ZLM Toer
Sammenlagt og etappeseier, Tour of Beijing
2015
2 etappeseire, Giro d'Italia
Grand Prix Cerami
Etappeseer, Tour de Wallonie
2016
Vuelta Ciclista a Murcia
2. og 4. etappe, Luxembourg rundt
Belgias flagg Belgisk mester i landeveisritt
2017
Sammenlagt og 1. etappe, Tredagers i De Panne
Flandern rundt
Amstel Gold Race
Etappeseier, Sveits rundt
2018
GP d'Isbergues
2019
3. etappe, Tour de la Provence
Paris–Roubaix
12. og 17. etappe, Vuelta a España
2022
Sammenlagt + 3. etappe, Firedagers i Dunkerque

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Philippe Gilbert announces retirement at end of 2022 season». cyclingnews.com (engelsk). 19. april 2021. Besøkt 27. desember 2022. 
  2. ^ «Gilbert takes triple-double with Flandrien 2010 award». 
  3. ^ «En historisk trippel». procycling.no. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]