Terrengsykling
Terrengsykling er en sport der man sykler i terreng, det være seg med spesielt utrustede terrengsykler, hybridsykler, BMX-sykler eller andre egnede tråsykler.
Innhold |
Terrengsykler [rediger]
De fleste terrengsykler har karakteristika som peker mot robusthet og funksjonalitet på ujevnt underlag: brede knastedekk, kraftige rammerør, kraftige skivebremser, funksjonelle klikkpedaler, dempergaffel eller til og med bakdemping. Robustheten medfører at sykler spesielt utviklet for terrengformål ofte kan være noe tyngre enn tilsvarende sykler for bruk på landeveien, men mange av dagens terrengsykler er likevel bygget opp med deler som gjør dem svært lette.
Typer terrengsykling [rediger]
Terrengsykling kan grovt sett deles opp i følgende kategorier, som hver innebærer forskjellig type terrengsykling og krever forskjellig utstyr, deriblant sykkel, bekledning og sikkerhetsutstyr:
- Rundbane (cross country)
- Maraton (sykkel)
- Utfor (downhill)
- Four-cross
- Parallellslalåm
- Stisykling (all-mountain)
- Frikjøring (freeride)
- Trial/street riding
Vanskelighetsgraden på løypen og treningssfokuset på syklingen er gjerne med på å definere hvaslags type terrengsykling man bedriver, for eksempel vil en mindre treningsfokusert form for øvelse kunne omtales som «terrengsykling» heller enn «rundbanesykling», sykling på sti og tøft teknisk terreng opp og ned med større fokus på mestring av de tekniske utfordringene enn på raskest mulig ankomst vil gjerne kalles «stisykling», og sykling i terreng med sterk negativ hellning med spesialsykler vil kalles «utfor» eller «frikjøring», avhengig av konkurranseaspektet.
Terreng [rediger]
Man kan drive terrengsykling på alle slags steder som har en form for terreng, for eksempel en gressplen eller i parker, men primært menes det med terrengsykling den form for sykling som gjøres i naturen, for exempel på grusveier og stier, og typisk i skog, utmark og fjell. Man kan dermed si at det er aspekter ved terrengsykling som har mer til felles med løping i skogen og orientering enn andre former for sykling, som by- eller landeveissykling.
Typiske trekk [rediger]
Terrengsykling er primært en individuell sport, og krever utholdenhet, teknikk og en evne til å klare seg selv. Samtidig arrangerer klubber og andre grupperinger sammenkomster og felles sykkelturer, både som trening og rekreasjon. Da terrengsyklister gjerne sykler langt bort fra sivilisasjonen må terrengsyklister i stor grad være istand til å klare seg selv. Skulle noe gå istykker på sykkelen, for eksempel dersom man opplever kjedebrekk eller punkterte dekk, vil det ofte være nødvendig at man er istand til å reparere dette på egenhånd. Disse utfordringene som alle terrengsyklister kan oppleve har også bidratt til å skape en spesiell dynamikk mellom typiske terrengsyklister, som skiller seg fra dynamikken mellom landeveissyklister eller bysyklister.
Se også [rediger]
 |
Commons: Kategori:Mountain biking – bilder, video eller lyd |
