The Variation of Animals and Plants under Domestication

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

The Variation of Animals and Plants under Domestication («Domestiserte dyrs og planters variasjon») er en bok som Charles Darwin ga ut i 1868. Den utdypa noen av temaene i hans hovedverk Artenes opprinnelse, nemlig variasjon, kunstig seleksjon og arv.

Målet med boka var ikke bare å dokumentere forekomsten av variasjon, men også å vise at variasjon er en prosess (heller enn en «feil») og å forklare årsakene og mekanismene til variasjon. Videre var det viktig for Darwin å vise parallellene mellom domestisering eller avl (dvs. kunstig seleksjon) og naturlig seleksjon, fordi effekten av kunstig seleksjon illustrerer virkningen av evolusjon. Når det gjaldt arv, la Darwin frem sine hypoteser om arvemekanismer («pangenese»-teorien). Siden de sistnevnte har vist seg å være feil, har boka i etterkant ofte blitt oversett. Den inneholder likevel mange viktige innsikter og god empirisk forskning, spesielt Darwins resultater fra flere tiårs dueavl. Darwin dokumenterte også at seleksjon på en bestemt egenskap kan føre til utilsikta endringer i andre egenskaper, et fenomen som i dag er kjent som pleiotropi.

Boka ble gitt ut på John Murrays forlag og bestod av to bind på hhv. 411 og 486 sider. Den noe reviderte andreutgaven av 1875 hadde 473 + 495 sider.

Innhold[rediger | rediger kilde]

I bind I gjennomgås de ulike domestiserte dyre- og plantegruppene med tanke på antall raser, deres sannsynlige ville stamform(er) og deres egenskaper. Kapitlene omhandler hunder, katter (kap. 1), hester, esler (kap. 2), griser, kveg, sauer, geiter (kap. 3), kaniner (kap. 4), duer (kap. 5/6), hønsefugler (kap. 7), andefugler, gåsefugler, kanarifugler, gullfisk, honningbie, silkespinner (kap. 8), korn, grønnsaker (kap. 9), frukt, prydtrær og blomster (kap. 10). Det siste kapitlet i bind I omhandler uvanlige reproduksjonsmåter.

Bind II er viet de generelle og teoretiske aspektene ved domestisering. Her diskuteres arv (kap. 12–14), atavismer (kap. 13), kjønnsavhengig arv (kap. 14), krysning, inn- vs. utavl (kap. 15–19), kunstig seleksjon (kap. 20), naturlig seleksjon hos domestiserte dyr og planter (kap. 21), årsakene til variasjon (kap. 22/23) og lovmessigheter ved variasjon (kap. 24–26). Kapittel 27 er en presentasjon av Darwins teori om pangenese, dvs. om arvelighetsmekanismene. Darwin betegna den som en «provisorisk hypotese», og ettertiden (dvs. den mendelske genetikken) har da også vist at han tok grundig feil på dette punktet. Verket avsluttes med et kapittel til generell diskusjon og syntese.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]