Storveronika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Storveronika
Storveronika
Storveronika
Vitenskapelig(e)
navn
:
Veronica longifolia
L.
Norsk(e) navn: storveronika
Hører til: veronikaslekta,
maskeblomstfamilien,
Lamiales
Habitat: fuktig, næringsrik jord på strender og enger
Utbredelse: Øst-Europa, Sibir

Storveronika (Veronica longifolia) er en vakker blomst i maskeblomstfamilien.

Storveronika er en flerårig urt. Den er oppkalt etter den hellige Veronica, og planten blir mellom 30 og 100 cm høy. Arten har lange stengler som er snaue nederst, og noen ganger kan de også være finhåret øverst. Bladene blir ca 7–8 cm lange, og sitter motsatte eller 3–4 i krans. Ofte er bladene dobbelt sagtannet langs kantene. På toppen får den lange og tette aksformede klaser med mørkeblå blomster. Blomsterstandene kan være enten ugrenet eller noe grenet nederst.

Den er utbredt fra Tyskland og Nordøst-Italia østover helt til Stillehavet. I europeisk Russland vokser den fra Nordishavet sørover til nordgrensen for steppene. I Norge har den en østlig utbredelse og finnes naturlig i Telemark til Oppland, og i Troms og Finnmark. Hageplanter har forvillet seg både på Vestlandet, og i Trøndelag og Nordland.

Som hageplante[rediger | rediger kilde]

Planten er mye dyrket i hager som staude. Storveronika er meget hardfør og liker all slags jord, men liker ikke tørke. Arten trives godt i sol og dyrkes i rabatter.

Storveronika er en populær plante blant humler, bier og andre insekter. Den er fin å dele etter noen år og kan også formeres med frø eller stiklinger. Det finnes hvite og rosa kultivarer av storveronika, Veronica longifolia 'Alba' og Veronica longifolia 'Eveline'.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nærbilde av blomsterstanden.
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Veronica longifolia – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Veronica longifolia – detaljert artsinformasjon