Danmarks gamle Folkeviser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Danmarks gamle Folkeviser (forkortet DgF) er en vitenskapelig utgave av danske ballader. Det var Svend Grundtvig som tok initiativ til å gi ut disse gamle visene med alle sine varianter. Hans motto for utgaven var: «Alt hva der er, som det er». Skjemteballadene er likevel ikke tatt med. Utgaven ble et mønster for tilsvarende bokverk. Francis James Child brukte Svend Grundtvigs prinsipper da han gav ut The English and Scottish Popular Ballads.

Første bind av DgF kom ut i 1853 og verket ble avsluttet med bind XII, et registerbind som kom ut i 1976. I alt inneholder DgF 539 balladetyper med sine varianter og med fyldige innledninger til hver type. Etter at Svend Grundtvig døde i 1883, tok Axel Olrik og senere H. Grüner-Nielsen, Karl-Ivar Hildeman, Erik Dal og Iørn Piø over. Thorkild Knudsen, Svend Nielsen og Nils Schørring tok seg av melodimaterialet.

Danmarks gamle Folkeviser inneholder også en rekke varianter fra andre nordiske land. Sophus Bugge var en god venn av Sven Grundtvig, og mange av hans oppskrifter fra Telemark er trykt som varianter i DgF.

Når man viser til danske ballader, er det vanlig å bruke numrene i denne utgaven, og før TSB katalogen kom ut, var det vanlig å bruke DgF-numre for å identifisere nordiske balladetyper. DgF 95 svarer til den norske visa De to søstre. Villemann og Magnhild svarer til DgF 40. denne typologiseringen var likevel mangelfull fordi en del nordiske ballader, for eksempel den norske Åsmund Frægdegjæva, ikke hadde paralleller i Danmark og derfor ikke hadde DgF-nummer.