Kirkebranner i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kirkebranner i Norge har forekommet siden middelalderen. Trekirker har vært særlig utsatt, og branner har bidratt til at bare 28 av trolig over 1000 (kanskje 2000) stavkirker er bevart. Kirkebranner har vært forårsaket av lynnedslag, uforsiktighet med ild, ildspåsettelser, brenning under krig eller spredning fra andre bygninger i forbindelse med bybranner – siden ca. 1900 også feil ved elektriske anlegg. I årene 19921996 (i mindre grad også senere) ble en rekke kirker påtent av ungdom som iallfall i noen tilfeller var tilknyttet ekstreme miljøer. Et av disse var frontet av Varg Vikernes, som senere ble dømt for drap og for å ha stiftet tre kirkebranner. En del kirker i Norge har nå automatiske brannslukkingsanlegg og overvåkingssystemer. Men ennå i 2011 uttalte brannsjef Guttorm Liebe i Skien bekymring fordi bare 5 av 76 kirker i Telemark hadde sprinkleranlegg.[1] I 2009 manglet sprinkleranlegg i to av tre norske kirker.[2] Noen steder har vaktstyrker – dels frivillige, dels vaktselskaper – patruljert rundt kirkene.[3]

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Antall branner oppført i listen
Periode Totalskadet Delvis skadet
1700-tallet 8 10
1800-tallet 12 6
1970-tallet
1980-tallet
1990-tallet 17 18
2000-tallet 1 4
2010-tallet 4 1

Note: Listen omfatter bare branner oppført i listen. "Delvis skadet" er bygninger som er omtalt som gjenreist eller reparert, f.eks. branner i Nidarosdomen, og fortsatt oppført med opprinnelig byggeår.

Kirker er særlig utsatt for brann[rediger | rediger kilde]

Av flere årsaker er kirker særlig utsatt for brann, en kirkebrann er ofte svært vanskelig å slukke[trenger referanse] – og enkelte kirkebranner har vært blant de mest dødbringende:

  • Kirker er meget utsatt for lynnedslag fordi de rager i været og dessuten ligger høyt og fritt. Til tross for lynavledere forekommer fortsatt kirkebranner etter lynnedslag – f.eks. da Heli kirke i Spydeberg brant ned til grunnen i 1996.
  • Ved brann høyt oppe i en bygning var det vanskelig eller nærmest umulig å komme til med slukningsmateriell, særlig så lenge en ikke hadde andre slukkemidler enn bøtter med vann eller sand – og kirkene var de høyeste bygningene i gammel tid.
  • En kirke representerer en høy konsentrasjon av brennbart materiale; f.eks. var Grue kirke innsatt med anslagsvis 17 tonn tjære i løpet av hundreårene før brannen i 1822. Dermed kan varmeutviklingen bli meget sterk, og den voldsomme varmen bidrog til de mange omkomne. Ved Klarabrannen i Stockholm 1751 var varmen så intens at kirkeklokkene i Klara Kyrkan smeltet.
  • Iallfall i eldre tider fantes de største innendørs forsamlingene av folk i kirkene. Dette kunne føre til katastrofer hvis det brøt ut brann, særlig før en fikk påbud om at alle utgangsdører skulle slå utover. Grue kirke-brannen 1822 er således den mest dødbringende brann i Norge noensinne.
  • Innvendig var kirkene gjerne mørke, bl.a. fordi vinduene ofte var forholdsvis små, slik at behovet for belysning var stort. Før elektrisk belysning ble innført, brukte en derfor store mengder vokslys, oljelamper osv. Og om det brennbare inventaret og løsøret tok fyr, hjalp det ikke om kirken var bygget i stein.
  • Kirkebranner kan også være farlige for omgivelsene, selv om kirkene ofte ligger et stykke fra nærmeste bebyggelse: Det skyldes at en kirkebrann ofte blir omfattende og voldsom, og at en kirke gjerne rager i høyden. Derfor kan gnister og brennende materialer løftes høyt opp og kan blåse langt av gårde hvis vinden er sterk (og de fleste bybranner har forekommet ved sterk vind). Ved brannen i Chicago 1871 ble således materialer fra en brennende kirke blåst over Chicago-elven og satte fyr på noen staller på nordsiden. Ved Klarabrannen 1751 ble glødende kobberplater fra den brennende Klara Kyrkan på Norrmalm feid over Riddarfjärden (en arm av Mälaren) i stormen, minst 400 m av gårde – slik at brannen ble spredt over til Södermalm.

Eldre kirkebranner i Norge[rediger | rediger kilde]

I denne oversikten brukes dagens navn på kommuner og fylker. Oversikten er langt fra komplett.

1328[rediger | rediger kilde]

Nidarosdomen i Trondheim i Sør-Trøndelag brenner.

1432[rediger | rediger kilde]

Nidarosdomen i Trondheim i Sør-Trøndelag brenner.

1451[rediger | rediger kilde]

Nidarosdomen i Trondheim i Sør-Trøndelag brenner (trolig).

1531[rediger | rediger kilde]

Nidarosdomen i Trondheim i Sør-Trøndelag brenner.

1567[rediger | rediger kilde]

1599[rediger | rediger kilde]

Vår Frue kirke i Trondheim i Sør-Trøndelag brenner.

1600-tallet[rediger | rediger kilde]

1600
1620
1624
1651
1660
1681
1684
1686

1700-tallet[rediger | rediger kilde]

1702
  • 19. mai: Tre av Bergens fem hovedkirker brenner ved bybrannen.
1703
1708
1709
1718
1719

Nidarosdomen i Trondheim i Sør-Trøndelag brant etter lynnedslag.

1722
  • Orrestadkirken, en middelalderstavkirke ved prestegården i Øyer i Oppland, ble truffet av lynet og brenner. Dagens Øyer kirke blir oppført like i nærheten og innviet i 1725.
1748
1754
1756

Nykirken i Bergen brant, gjenreist på murene.

1762
1765
1772
1783
1799
  • Nikolaikirken i Gran i Oppland brant og ble skadet. Den mistet med det et høyt spir som finnes på enkelte gamle malerier.

1800-tallet[rediger | rediger kilde]

1800
1801
1804
1813
1818
1822

Brannen i Grue kirke i Hedmark, 113 omkom.

1832
1848
1854
1861

Sarpsborg kirke (fra 1859) i Sarpsborg i Østfold brenner ned. Ny kirke med gjenbruk av murer innvies i 1863.

1866
1875
  • Øymark kirke i Marker i Østfold brenner etter å ha fått installert ovner. Ny kirke blir oppført 50-60 meter unna og innviet i 1879.
1878
1883
1897
1898

1900[rediger | rediger kilde]

18. mai: Øyestad kirke i Øyestad i Aust-Agder brenner.

1902[rediger | rediger kilde]

12. januar: Fiskum (nye) kirke i Øvre Eiker brenner.

1903[rediger | rediger kilde]

26. januar: Buksnes kirkeVestvågøy i Nordland blir truffet av lynet og brenner.

1904[rediger | rediger kilde]

1908[rediger | rediger kilde]

27. mai: Tune kirke i Østfold brenner. Ny kirke innviet i 1910.

1915[rediger | rediger kilde]

15. juli: Aas kirke i Vestre Toten i Oppland blir truffet av lynet og brenner ned.

1918[rediger | rediger kilde]

23. juni: Frogner gamle kirke i Sørum i Akershus blir truffet av lynet og brenner. Bare murene står igjen.

1920[rediger | rediger kilde]

Dolm kirkeHitra i Sør-Trøndelag brant for fjerde gange.

1921[rediger | rediger kilde]

Taket i Søre Elvdal kirke i Engerdal i Hedmark brenner som følge av gnister fra en ovn.

1926[rediger | rediger kilde]

Vikebygd kirke i Vindafjord i Rogaland.

1929[rediger | rediger kilde]

7. april: Volda kirke fra 1858 brenner og med den mye inventar overført fra en tidligere kirke. Ny kirke innviet 1932.

1930[rediger | rediger kilde]

Vikebygd kirke i Vindafjord i Rogaland.

1933[rediger | rediger kilde]

Heidal kirke brenner ned og med den kirkeinventaret til Jakob Klukstad. Den nye kirken lages som kopi av den gamle.

1940-1945[rediger | rediger kilde]

1940
1943
1944

1950-tallet[rediger | rediger kilde]

1951
1952
1957
1958
  • Bygdøy kapell i Oslo brant ned til grunnen. Bygdøy kirke ble innviet ti år senere.

1960[rediger | rediger kilde]

16. februar: Brevik kirke i Telemark brenner ned. Ny kirke blir innviet i 1963.

1970-tallet[rediger | rediger kilde]

1970
1975
  • 4.januar Nordfold Kirke,Steigen, brenner ned etter lynnedslag. Ny kirke innviet 1976
1979
  • 18. september: Vålerengen kirke i Oslo brant . Brannen ble antent av en glo som i forbindelse med taktekkingsarbeider ble liggende og ulme i tørt løv innunder takhellene.

1980-tallet[rediger | rediger kilde]

1981
1983
1984

Fredly kapell blir påtent og brenner ned til grunnen.

1986
1988

Nyere kirkebranner og skadeverk[rediger | rediger kilde]

Denne listen er dessverre ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

1992[rediger | rediger kilde]

  • Røa kirke i Oslo: Forsøk på brannstiftelse i påsken
  • Mai, Storetveit kirke i Bergen: Forsøk på brannstiftelse i kirketårnet. Varg Vikernes ble siden dømt for brannstiftelsen, og det ble reist sak mot to andre gutter.
  • 6. juni: Fantoft stavkirke i Bergen brenner ned. Den privateide kirken hadde ikke automatisk brannslukkingsanlegg. Brannen starter en heftig debatt i avisene om sikkerheten til de andre kirkene. Senere blir det reist sak mot Varg Vikernes og han dømmes av fagdommerne, men frikjennes av legdommerne, – fagdommerne godtar siden legdommernes påstand da Vikernes likevel er pådømt lovens maksimumsstraff.
  • 1. august: Revheim kirke i Stavanger blir delvis ødelagt i brann etter at to unge gutter bryter seg inn og tenner opp bål på alteret. Guttene er 15 og 17 år gamle og den bakenforliggende årsaken er satanisme. Senere blir en tredje gutt knyttet til saken.
  • 23. august: Holmenkollen kapell i Oslo brenner ned. Politiet konkluderer med at brannen ikke er ildspåsettelse, men en feil i det elektriske anlegget. Senere trekkes forklaringen tilbake og det reises tiltale mot to menn, den ene er Varg Vikernes, og den andre er medlem i bandet Emperor.
  • 13. september: Skjold kirke i Vindafjord i Ryfylke brenner ned. Politiet konkluderer med at brannen startet etter lynnedslag. Senere trekkes forklaringen tilbake og det reises sak mot Varg Vikernes for brannstiftelse sammen med en 19 år gammel mann fra Notodden som får en dom på 16 måneders fengsel.
  • September: Ormøy kirke i Oslo forsøkt påten, noe skader. Det er reist sak mot en ungdom.
  • September/oktober: Kapellet på Kolbotn kirkegård i Oppegård forsøkt påtent. Samme person som stiftet brann på Ormøya.
  • 3. oktober: Hauketo-Prinsdal kirke blir påtent og totalt ødelagt. Samme person som stiftet brann på Ormøya.
  • 24. desember: Åsane kirke utenfor Bergen blir totalødelagt i brann. Politiet indikerer at brannen kan være påsatt. Senere blir to menn tiltalt og dømt, Jørn Inge Tunsberg og Varg Vikernes.
  • 25. desember: Metodistkirken i Sarpsborg brenner ned. Under slukkingsarbeidet dør en røykdykker.

Det er estimert at nettotapet i brannene dette året er på over 80 millioner kroner.

1993[rediger | rediger kilde]

1994[rediger | rediger kilde]

1995[rediger | rediger kilde]

  • 12. mai: Herre kirke i Telemark. Gravkapellet ble totalskadd i brannen. Kirken ble forsøkt påtent.
  • 25. mai: Såner kirke i Vestby i Borg bispedømme brant ned til grunnen. Brannen var påsatt.
  • 14. juni: Moe kirke i Sandefjord brant ned til grunnen. Brannårsaken ukjent.
  • 21. juli: Eidanger kirke i Agder bispedømme forsøkes påtent. Funn tyder på satanist-inspirerte motiver.
  • 3. september: Vågsbygd kirke i Agder forsøkes påtent, Skadene begrenser seg til en utbrent dør.
  • 3. november: Innset kirke i Rennebu i Nidaros bispedømme brant ned til grunnen.

1996[rediger | rediger kilde]

1997[rediger | rediger kilde]

1999[rediger | rediger kilde]

2000[rediger | rediger kilde]

2001[rediger | rediger kilde]

2003[rediger | rediger kilde]

2006[rediger | rediger kilde]

2009[rediger | rediger kilde]

2010[rediger | rediger kilde]

Hønefoss kirke i brann

2011[rediger | rediger kilde]

2012[rediger | rediger kilde]

Kirker skadet i bybranner[rediger | rediger kilde]

Mange kirker har også blitt skadet i bybranner, jf. Liste over norske bybranner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]