Sanderum kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sanderum kirke
OmrådeOdense kommune
PlasseringSanderum
BispedømmeFyens stift
ProstiHjallese Provsti
Byggeår1100-tallet
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
PeriodeRomansk
Kirkerommet
PrekestolFra 1631
DøpefontFra andre halvdel av 1200-tallet.
AlterAltertavle skåret ved Claus Bergs verksted.
DiverseKalkmalerier fra ca. 1175-1275.
Beliggenhet
Kart
Sanderum kirke
55°22′07″N 10°19′45″Ø

Sanderum kirke er en kirke som ligger i Sanderum i Odense kommune. Kirken er særlig kjent for altertavlen som er skåret på Claus Bergs verksted.

Apsis, kor og skip ble oppført på 1100-tallet, apsis og kor av granittkvadre over profilert sokkel i tre skift, skipet av rå og kløvet kampesten uten synlig sokkel. Skipet er antakelig noe senere enn kor og apsis. Rundt apsidens østvindu kan man se karmrester fra det opprinnelige romanske vinduet. Over vinduet ses drueklaser og under vinduet en drage.

På korets nordside er et romansk vindu. Den tilmurte sydportalen kan sees i skipets sydmur, mens nordportalen er nesten forsvunnet. Tårn, våpenhus og skipets to korsarmer ble oppført i sengotikken. På samme tid fikk kor og skip innbygget hvelv og apsisen ble adskilt fra koret med en mur.

Altertavlens midtfelt med korsfestelsen.

Claus Bergs altertavle[rediger | rediger kilde]

Altertavlens andre stand med de ødelagt maleriene.

Altertavlen er utført på Claus Bergs verksted rundt 1515. I midtskapet har den trefløyede tavlen en figurrik korsfestelse og fire scener fra lidelseshistorien, i fløyene sees figurer som muligens stammer fra en tidligere altertavle fra 1400-tallet. Fløyene har dessuten malerier med blant annet motiver fra lidelseshistorien samt Maria med barnet.

Altertavlen er muligens et forarbeide til altertavlen som finnes i Odense domkirke. På tavlens andre stand finnes i midten fire svært skadede malerier og på fløyene to nesten bevarte.

Altertavlens mål: midtskap: 184 x 221 x 20,5 cm, midtfeltets bredde: 95 cm, fløyene: 184 x 110,5 x 13,5 cm, figurhøyde: ca. 50 cm, malefelter på andre stand: ca. 82 x 104 cm.

Kalkmaleriene[rediger | rediger kilde]

Kappeavrivingen
Piskingen

Kirkens kalkmalerier ble avdekket i 1895. I apsishvelvet sees rester av maling fra rundt 1200, Kristus omgitt av evangelistsymboler samt en apostelfrise. I korbuen og i korhvelvet er det kalkmalerier fra o.1525. I korbuen ser man Kristoffer og Sankt Georg. I hvelvet fremstilles kappeavrivningen i østkappen, i dette motivet får den lidende Kristus revet kappen av slik at de blødende sårene går opp. I tiden opp mot reformasjonen dyrket man lidelseshistoriens lidelser; smerten og blodet ble understreket og fremhevet. I sydkappen ser man piskingen; man binder flere ris, slik at pinslene understrekes. I vestkappen er fremstillingen for Pilatus og i nordkappen Tornekroningen.

Den hellige familie

I skipets 1.fag ses Den hellige familie i vestkappen (o.1525). Normalt fremstilles Den hellige Familie med Anna i midten og en rekke familiemedlemmer omkring henne, her sees tre familier. I midten Anna med jomfru Maria og Jesusbarnet på fanget, Anna rekker en frukt til Jesusbarnet, jomfru Maria, Anna og Jesus har glorier, dette motivet kalles også Anna selvtredje.

Døpefonten av kalksten er importert fra Gotland i andre halvdel av 1200-tallet. På den halvkuleformede kummen sees begerblader på blomster, som er prydet med skjeggete mannshoder og dobbeltrosetter. Bladrelieffet er i spissene formet som trekløvere.

Mot nord sees enda en kvinne med glorie og med barn på fanget samt en gutt på gulvet. Han spiser med skje av en trebenet gryte. Bak kvinnen er en skjegget mann. Begge guttene har glorier. Guttene forestiller jomfru Marias søster Maria Salomes barn som hun fikk med Zebedeus; Johannes evangelisten og Jakob (den eldre).

Mot syd ses en kvinne med glorie, hun ammer en liten gutt og er omgitt av tre større gutter og en mann. Guttene har glorie. Guttene forestiller jomfru Marias andre søster Maria Cleofas som fikk fire gutter med Alfeus; Judas, Jakob (den yngre), Josef og Simon.

Prekestolen er datert til 1631 og døpefonten til andre halvdel av 1200-tallet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]