Selvforskyldt rus
Selvforskyldt rus er et begrep innen rettsvitenskapen som kan ha rettslig betydning i flere forskjellige situasjoner. At rus er selvforskyldt vil så godt som alltid være tilfelle, og vil bli lagt til grunn så sant ikke det motsatte godtgjøres. Eksempler på at rus ikke er selvforskyldt kan være at noen har puttet noe oppi en persons drikk uten vedkommendes kunnskap, eller i situasjoner der produkter har inneholdt rusmidler (mest praktisk alkohol) uten at den som har fått det i seg hadde noen rimelig forventning om dette (et eksempel i praksis har vært tannkrem). Det gjelder imidlertid en streng aktsomhetsplikt på dette punkt, slik at det er svært vanskelig å bli hørt med at en rus ikke er selvforskyldt.
Strafferetten[rediger | rediger kilde]
Selvforskyldt rus har først og fremst betydning innen strafferetten. For det første vil man ved vurderingen av om det foreligger forsett se bort fra at gjerningsmannen har opptrådt i selvforskyldt rus, se Almindelig borgerlig Straffelov § 40 første ledd andre punktum. I slike tilfeller skal retten se bort fra beruselsen, og sette seg inn i hvordan gjerningsmannen hadde tenkt dersom han var edru. En alvorlig voldshandling begått i beruset tilstand vil således bli vurdert ut ifra hva gjerningsmannen ville forstått om konsekvensene dersom han var edru, og dette vil kunne føre til en langt mer alvorlig bedømming av forholdet. Det sies i slike tilfeller gjerne at forsettet fingeres. Overlegg og hensikt kan derimot ikke fingeres, sistnevnte kan få betydning blant annet ved tyveri, som krever «vinnings hensikt» for at straff kan komme til anvendelse.
For det andre vil man ikke bli ansett som utilregnelig (og dermed slippe unna straff) selv om man er bevisstløs i gjerningsøyeblikket, dersom bevisstløsheten skyldes selvforskyldt rus, se straffeloven § 45. Begge disse grunnprinsippene skyldes moralske betraktninger: det ville være støtende overfor allmennheten dersom forbrytere unnslapp straff ved å vise til at de var berusede. Også mer brede alkoholpolitiske betraktninger har nok spilt inn.
Erstatningsretten[rediger | rediger kilde]
Også innen erstatningsretten vil selvforskyldt rus komme inn ved skyldvurderingen. Selv om det her ikke foreligger faste lovfestede prinsipper, vil man vanskelig kunne høres med at tilstrekkelig skyld ikke er utvist dersom man har handlet i beruset tilstand. Rusen vil således komme inn som et moment i uaktsomhetsvurderingen, som taler til skadevolderens ugunst.
Innen et spesielt område er selvforskyldt rus tillagt uttrykkelig rettsvirkning, nemlig innen bilforsikring. Dersom det må legges til grunn at en kollisjon skyldes at føreren var beruset vil forsikringsselskapet uavhengig av skyld for øvrig kunne kreve regress fra føreren for den erstatningen de har måttet betale ut til andre. Førerens egen rett til erstatning vil dessuten falle bort, se nærmere bilansvarsloven §§ 12 og 7. Unntak fra dette prinsippet kan bare gjøres der særlige forhold taler for det.