Rupert Murdoch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Keith Rupert Murdoch
Keith Rupert Murdoch
Keith Rupert Murdoch, 2011
Født 11. mars 1931 (83 år)
Melbourne, Victoria, Australia
Ektefelle 1) Patricia Booker (1956 - 1967), en datter Prudence;
2) Anna Tõrv (1967 - 1999), en datter Elisabeth og to sønner Lachlan og James;
3) Wendi Deng (1999 - ); to døtre, Gace og Chloe
Yrke Styreformann og administrerende direktør, News Corporation

Keith Rupert Murdoch (født 11. mars 1931) er en australskfødt amerikansk statsborger. Gjennom selskapet News Corporation, som han har kontroll over aksjemajoriteten til og er styreleder og administrerende direktør i, styrer han et omfattende globalt medieimperium. Han startet med aviser, magasiner og tv-stasjoner i sitt fødeland Australia, og fortsatte med omfattende investeringer i mediebedrifter både i USA og Storbritannia, men også i resten av verden. De senere årene er han på global skala blitt den ledende aktøren innenfor satellitt-tv, filmindustrien, på internett og i andre typer mediaindustri.

Han er en av få industriledere som kontrollerer et selskap gjennom privat eie av aksjer gjennom en privat stiftelse.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Rupert Murdoch er sønn av avismannen Keith Murdoch. Han studerte filosofi, politikk og samfunnsøkonomi ved Worcester College, Oxford University, i Storbritannia.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Rupert og Wendi Murdoch i 2011

I 1999 giftet han seg med med kinesiskfødte Wendi Deng, som satt i styret for STAR TV, og er utdannet ved Yale. Sammen har de to barn: Grace (19. november 2001) og Chloe (17. juli 2003).

I juni 1999, bare 17 dager før bryllupet med Deng, ble han skilt fra sin andre ektefelle, estlandskfødte Anna Tõrv. Skilsmissen var bitter, og Tõrv mottok et skilsmisseoppgjør på omkring 200 millioner amerikanske dollar. Tõrv hadde giftet seg med Murdoch i 1967, de møttes da hun jobbet som journalist i avisen The News. Sammen fikk de tre barn, Elisabeth Murdoch (22. august 1968), Lachlan Murdoch (8. september 1971) og James Murdoch (13. desember 1972).

Murdoch har også datteren Prudence (1958), fra sitt først ekteskap (fra 1956 til 1967) med Patricia Booker.

Murdoch er svært mediesky, og forsøker å unngå at familien havner i medias søkelys.

Farsarven[rediger | rediger kilde]

Da hans far døde, overtok Murdock eierskapet av selskapet News Limited, som utgav en ettermiddagsavis ved navn The News i Adelaide. Der var Keiths barndomsvenn, journalisten Rohan Rivett redaktør. I 1953 kom Rupert Murdoch tilbake fra Storbritannia for å overta jobben som direktør i avisen.

Til tross for liten erfaring, tok Rupert Murdoch til jobben med stor entusiasme, noe som smittet over på de andre ansatte. Tidligere hadde han kun skrevet små artikler, og da hovedsakelig i universitetsavisene. Ved å kjøre tabloid- og kjendisjournalistikk klarte han sammen med Rivett å skyte opplagstallene og inntektene til The News i været.

For den unge forretningsmannen var ekspansjon det naturlige valget. I 1956 kjøpte han opp en sliten søndagsavis i Perth, samt ukemagasinet TV Week, med presentasjoner av TV-programmer, og ukebladet New Idea som var rettet mot kvinner. En forbedring av disse tre publikasjonene førte til økte opplager og økt salg. Murdoch hadde nå en god inntektsbase for videre ekspansjon.

Rupert Max Stuart[rediger | rediger kilde]

En viktig milepæl var da The News begynte en kampanje for å løslate aboriginen Rupert Max Stuart, som var dømt for mord på en ung jente, julen 1958. Aboriginen var dømt til døden ved henging, og The News var kritisk til bevisførselen, og etter massivt mediepress, og en komplisert juridisk prosess, ble straffen gjort om til livsvarig fengsel.

Etter denne hendelsen, ble Murdoch siktet for oppvigleri, en middelaldersk forbrytelse som fremdeles fantes i engelsk/australsk lov. Å vinne en slik sak, ville kreve ressurser News Limited ikke hadde. En av The News' politiske journalister hadde kontakter som gjorde at Murdoch kunne møte påtalemyndighetene for å gjøre en avtale med dem. På grunn av hans tidligere upåklagelige oppførsel, og hans unge alder, ville anklagene bli frafalt såfremt (1) Rivett ble sagt opp fra avisen, og (2) The News betalte kostnadene omgjørelsen av straffen til Stuart hadde kostet rettsvesenet. Rivett, som hadde vært Murdochs mangeårige venn, ble sagt opp med et brev som kun inneholdt ett avsnitt.

I 2002 finansierte Murdoch filmen «Black and White» som fortalte historien om Stuart.

Nasjonal ekspansjon[rediger | rediger kilde]

I årene som kom kjøpte han opp og utviklet aviser i New South Wales, Queensland, Victoria og Nordterritoriet, og stadfestet sin posisjon som en dynamisk forretningsmann. Da han kjøpte opp ettermiddagsavisen «The Daily Mirror» og det lille plateselskapet Festival Records, begge i Sydney, Australias største by, fikk han muligheten til virkelig å angripe sine hovedkonkurrenter i en opplagskrig.

I 1964 lanserte han The Australian. Australias første nasjonale avis, som hadde hovedkvarter i Canberra de første årene, senere flyttet de til Sydney. The Australian var en fullformatavis, som kunne ligne på The Times, i London, og var ment å gi Murdoch en posisjon som respektabel leverandør av kvalitetsnyheter. Avisen slet kraftig til å begynne med, og stadig nye redaktører i den, fant Murdochs stadige innblandinger umulig å leve med.

I 1972 kjøpte Murdoch den tabloide dagsavisen «The Daily Telegraph», i Sydney. I valget samme år, kastet Murdoch seg inn i valgkampen, og avisene hans støttet det Australske arbeiderpartiet og hjalp Gough Whitlam til makten; to år senere kastet han seg inn i gjenvalget, denne gangen mot Whitlam, og støttet generalguvernørens avskjedigelse av statsministeren.

Inntog i Storbritannia[rediger | rediger kilde]

I 1968 klarte han å sikre seg The News of the World før rivalen Robert Maxwell. News of the World var den mest populære engelskspråkelige avisen i verden, og hadde den gang et opplag på 8 441 966 i 1950. I 1968 var dette falt til omkring 6 millioner.

Det var den første overtakelsen der Murdoch risikerte å tape alt om han ikke lyktes. Han belånte alle eksisterende selskaper. Når han hadde fått kontrollen på avisen, tok det kort tid før han fikk tilbake fullstendig kontroll over sine australske eiendeler.

I 1969 kjøpte han The Sun, og konverterte den til tabloid format. Til tross for problemer med fagforeninger, klarte han å få opplaget i været ved å introdusere ting som toppløs dame på side 3, og horoskopspalte. I 2006 var opplaget til The Sun på over 3 millioner hver dag.

Senere kjøpte han The Times, gjennom en lang prosess, der de tidligere eierne så på Murdoch som den beste langsiktige eieren for å sikre fremtiden til avisen.

1980- og begynnelsen av 1990-tallet var Murdoch en støttespiller for det konservative partiet i Storbritannia, og dets første kvinnelige statsminister, Margaret Thatcher. Da den karismatiske Tony Blair ble leder for det britiske arbeiderparti, gjorde han en u-sving, og ble plutselig arbeiderpartiets bestevenn.

Amerikansk statsborger[rediger | rediger kilde]

Hans inntog i USA startet med oppkjøpet av San Antonio Express-News i 1973. Straks etterpå startet han avisen Star, en ukeavis med sensasjons- og kjendisstoff for distribusjon på supermarked. I 1976 kjøpte han The New York Post.

I 1978 solgte Marvin Davis sin sine akjer i filmdistribusjonsselskapet 20th Century Fox til Murdoch. Dette gav Murdoch full kontroll over selskapet.

Murdoch fortsatte aktivt å kjøpe opp mindre aviser og radiostasjoner, og 4. september 1985 ble han amerikansk statsborger for å tilfredsstille amerikansk lovgivning med hensyn til å kunne eie fjernsynsstasjoner.

I oktober 1986 lanserte han et fjerde nasjonalt reklamebasert tv-nettverk: Fox Broadcasting Company. Senere gikk han også inn på kabel-tv markedet, og stasjoner som Fox News, Fox Business Network, Fox College Sports, Fox Movie Channel, Fox Reality, Fox Soccer Channel, Fox Sports en Español, FSN, FUEL TV, FX, National Geographic Channel, SPEED Channel, SportSouth, TV Guide Network, med flere, så dagens lys.

De seneste årene[rediger | rediger kilde]

De siste årene har ekspansjonen økt i takt med de økte inntektene. Selskapet har ekspandert inn i nye markeder i Europa, Asia, Latin-Amerika og Tyrkia.

Selskapet utvikler også nye produkter for internett, og eier blant annet nasjonale og internasjonale systemer for markedsføring av utleie og salg av eiendommer.

I 2006 kjøpte selskapet verdens største nettsamfunn: MySpace.

Det seneste tilskuddet i Murdoch's medieimperium er Dow Jones & Company, som blant annet utgir avisen The Wall Street Journal, som ble kjøpt for 5,8 milliarder amerikanske dollar.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Ambox rewrite.svgKritikk: Det har blitt foreslått at informasjonen i denne artikkelens «kritikk»- eller «kontroverser»-avsnitt blir flettet inn andre avsnitt slik at man får en mer objektiv fremstilling av temaet. (Diskuter)
  • I 1999 kunne det anerkjente økonomimagasinet The Economist melde at selskapet hadde 2,1 milliarder amerikanske dollar (1,4 milliarder britiske pund) i overskudd de siste 11 årene. Selskapet hadde ikke betalt noen selskapsskatt. Ved gjennomgang av selskapsstrukturen og regnskapet fant man ut at selskapet klart å unnlate å betale ca. 350 millioner amerikanske dollar i skatt.
  • Bare uker før invasjonen av Irak i 2003, kunne journalisten Roy Greenslade i The Guardian konstatere at 175 aviser eid av Murdoch hadde lederartikler som var positive til den amerikanske og britiske forekommende invasjon av Irak.

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • I en episode av The Simpsons, som produseres av et av Murdochs selskaper, der Homer har brutt seg inn i hans vip-lounge før Super Bowl, spiller han seg selv, og presenterer seg som: «Rupert Murdoch, milliardærtyrannen.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]