Rollo av Normandie

Statue av Rollo, grunnlegger av lenet Normandie, i Falaise, fødestedet til hans etterkommer Vilhelm Erobreren, som ble konge av England.

Rollo (født ca. 860, død ca. 928 var en vikinghøvding som styrte et område i det som senere ble kjent som Normandie fra ca. 911 til sin død. Rollo ble stamfar til den normanniske herskerslekten, hertugene av Normandie, og kan ha vært identisk med Gange-Rolv.

Navnet Rollo er et frankisk-latinsk navn som stammer fra det norrøne navnet Hrolfr (Rolv) (jamfør latiniseringen av Hrolfr Kraki til Roluo i Gesta Danorum). I noen nyere kilder blir han også omtalt som Robert av Normandie.

Kildesituasjonen

Rollo er omtalt i flere middelalderkilder. Den normanniske historieskriveren Dudo av Saint-Quentin verk regnes som hovedkilden. Det er også opplysninger i de islandske sagaene.

Dudo fra Saint-Quentin var en normannisk skribent og prest ved Saint-Quentin-klosteret. Han omtaler Rollo i verket Historia Normannorum, eller Libri III de moribus et actis primorum Normanniae ducum, det vil si Historien om Normannernes liv og død. Den ble skrevet en gang mellom 1015 og 1030. Fortellingen ble laget på oppdrag fra hertugen av Normandie. Hovedformålet var trolig å rettferdiggjøre hertugenes territorielle krav over Normandie, og å vise at kravene var gamle - gjerne mye eldre enn de faktisk var. Dudo synes ikke å ha konsultert eksisterende dokumenter, men brukt muntlige kilder. Hans fortelling er blitt betraktet som ikke tillitvekkende av kritikere som Ernst Dümmler og Georg Waitz. Yngvar Ustvedt vurderte Dudso historiefortelling som: «...mye rent eventyrstoff, mange sagn, veldige overdrivelser og mange rene feil. Dudo var mer dikter og poet enn av historiker. Historien om Normannernes liv og død er delvis skrevet på prosa, delvis i verseform, og inneholder også etter mange forskeres mening, kjerner av historisk sannhet.»

Vikinghøvdingen

Han var leder for store styrker av nordmenn og trolig også daner som erobret et område ved munningen av elva Seinen i Frankrike. Tidspunktet har vært omdiskutert. Dudo av Saint-Quentin mente det var i 876. De fleste historikere i dag, mener at det var i 905 eller 906.

Hersker over Rouen-området

Statue av Rollo i Rouen. Det er kopier av statuen i Ålesund og i Fargo, North Dakota i USA

Rollo ble gjennom Saint-Clair-sur-Epte-avtalen forlent av kong Karl den enfoldige med landet omkring Rouen, mellom Epte og sjøen. Det var en tynn stripe land øst i det som nå er Normandie. Dudo mente dette var i 911. Dudo skrev at Rollo fikk forlene området for å forsvare kysten mot angrep fra andre vikinggrupper. Avtalen sier ikke noe om hvor stort området var. Det har vært mye diskutert om dette var en forsettlig handling fra kongen, eller om situasjonen ble framtvunget som en midlertidig løsning.

Flodoard av Reims skrev at Rollo overtok Maine og Bessin i 924. Dette var også en stripe land langs kysten, like vest for den han overtok i 911.

Hertug er en tittel som aldri ble brukt om Rollo. Greve av Rouen passer bedre for å beskrive Rollos myndighetsområde, men tittelen greve ble heller ikke brukt om Rollo. Derimot brukes princeps Nortmannorum - normannernes leder, i samtidige kilder både om Rollo og sønnen Vilhelm Langsverd, som omkring 927 overtok lenet.^{[trenger referanse]}

Rollo er sikkert avgått med døden en gang før 933, men mer trolig ca. 928.

Opphav

Rollos bakgrunn er omdiskutert, de to hovedsynspunktene er om han var norsk eller dansk:

1. Dudo skrev at Rollo var en fordrevet dansk kongesønn, sønn av en «kong Erik».^{[trenger referanse]} Noen mener at skriftlige kilder i kristne Europa skilte ikke mellom de nordiske rikene og ante ikke mye forskjell på skandinaviske «vantro» røverstater, slik at denne påstanden om opprinnelsessted bør betviles.^{[trenger referanse]} Han plasserer også forfedrene på øya «Scanza» (muligens Skandinavia) og videre til bakover i tid til Dacia.^{[trenger referanse]}

2. Tidligere norske historikere – fremst blant dem Gustav Storm, Alexander Bugge og Ebbe Hertzberg – trakk Dudos kildeverdi i tvil, og pekte på hvor fullstendig upålitelig hans fremstilling ellers er i det han skriver om Rollo og Danmark, med historiske og geografiske opplysninger som overhodet ikke stemmer. De la også vekt på at Rollo skulle ha hatt en datter, Gerloc (Geirlaug), hvis navn snarest tydet på en norsk forbindelse, og at det også på fransk grunn, i yngre skrifter enn Dudos, finnes en tradisjon om at Rollo var norsk. Den norsk-islandske historietradisjonen hevder at Rollo var identisk med den norske vikinghøvdingen Gange-Rolv som ble landsforvist av Harald Hårfagre. Den eldste kilden for dette er Historia Norwegiæ som er fra slutten av 1100-tallet. Den walisiske krøniken Vita Griffini Filii Conani fra 1137 hevder at Rollo var bror av Harald Hårfagre. En nyere historiker som stiller seg bak de nordiske tradisjonene er Jón Viðar Sigurðsson..

DNA-analyse

I februar i 2016 åpnet forskerne Sturla Ellingvåg, Per Holck og Andaine Seguin-Orlando to sarkofager i byen Fécamp i Normandie. I sarkofagene skulle Rollos barnebarn og oldebarn, hertugene Rikard I av Normandie (den fryktløse) og Richard II (den gode) ligge begravet. DNA’et skulle kunne gi svar på om Rollo selv kom fra Norge eller Danmark. Analysene av Y-kromosomene (DNA-analyse) viste at personene i sarkofagene trolig hverken var norske eller danske. Den ene levde tidlig på 700-tallet (merovingertiden), altså 200 år før Rollo. Han var trolig en franker, antagelig av høy rang. Det andre skjelettet var om lag fra år 250 før vår tidsregning. Det betyr at han levde to hundre år før romerne kom til området.

Familie

Ifølge Dudo ble Rollo gift med en datter av kong Karl den enfoldige, som het Gisla. Det er trolig oppdiktet sammen med fortellingen om at han samtidig med å få lenet også lot seg døpe.

Rollo var trolig gift med en kvinne som omtales som Popa. Han hadde barna:

• datteren som het Gerloc eller Adela, og som var gift med Wilhelm III av Aquitaine.
• William Langsverd som overtok Rollos embete som Vilhelm I av Normandie.

Ettermæle

Rollos minnesmerke i katedralen i Rouen, Seine-Maritime

En statue av Rollo står ved kirken St Ouen i dagens Rouen.

Rollo er mest kjent for å starte det normanniske dynastiet, tip-tip-tip-oldefar til Vilhelm Erobreren som ledet Normandie i slaget ved Hastings, der William erobret England og startet en imperialistisk politikk overfor Wales, Irland og Skottland.

Hans etterkommere fikk det utvidet området til det som ble hertugdømmet Normandie.

Litteratur

• Bagge, Alexander (1912): «Gange Rolv og erobringen av Normandie» i Historisk Tidsskrift, side 160. (Oslo 1912)
• Douglas, D.C. (1942): «Rollo of Normandy» i: English Historical Review, Vol. 57 , s. 414-436
• Dudo av St. Quentin: Dudonis gesta Normannorum, latinsk versjon ved Bibliotheca Augustana
• Dudo av St. Quentin: Gesta Normannorum Arkivert 15. august 2009 hos Wayback Machine., engelsk oversettelse
• Jørgensen, Jon Gunnar (29. september 2011): «Gange-Rolv i nordiske kilder»(PDF). Kortforedrag holdt på Kunsthøgskolen i Oslo
• Hicks , Leonie V. (2016): A short story of the normanns, London: L.B. Tauris forlag.
• Helmerichs, Robert (2002): Rollo as Historical Figure
• Rosamond McKitterick (1983): The Frankish Kingdom under the Carolingians, 751-987, Longman
• Ustvedt, Yngvar (2004): Verre enn sitt rykte, Cappelen-Damm

Forgjenger:  -

Hertug av Normandie (911–927)

Etterfølger:  Vilhelm I langsverd