Ebbe Hertzberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ebbe Hertzberg. Fotografi av Gustav Borgen

Ebbe Carsten Horneman Hertzberg (født 11. april 1847 i Holmestrand, død 2. oktober 1912 i Kristiania) var en norsk jurist, sosialøkonom, historiker, riksarkivar og statsråd.[1]

Hertzberg var sønn av apoteker Johan Christian Hertzberg og Inger Horneman. Han avla i 1865 examen artium. Deretter studerte Hertzberg juss og ble i 1870 cand.jur. Han fikk deretter statsstipend for videre studier ved Uppsala Universitet der han studerte rettshistorie. Fra 1872 til 1873 studerte han ved Universitetet i München. Hertzberg startet sin yrkeskarriere i Det statistiske Centralbureau, der han startet i 1871. I 1873 ble han stipendiat i lovkyndighet. Han ble i 1875 konstituert sekretær i Det statistiske Centralbureau og var fra samme år også ansatt ved Det juridiske fakultet. I 1876 gikk Hertzberg inn i diplomatiet og ble attaché ved Sverige-Norges legasjon i Paris. Allerede året etter, i 1877, ble Hertzberg utnevnt til professor i statsøkonomi og statistikk, en stilling han hadde til 1886.

I 1886 dro Hertzberg til Berlin for å få en erklæring fra den tyske psykiateren Carl Westphal. Bakgrunnen var at han så sin stilling ved universitetet truet på grunn av rykter om at han hadde hatt seksuelle forhold til menn fra arbeiderklassen. Ved å bli diagnostisert med ”conträre Sexualempfindung”, dvs. at hans tiltrekning til menn var betinget av en medfødt tilstand, håpet han å oppnå forståelse for sine handlinger og unngå oppsigelse. Resultatet ble imidlertid at Westphals erklæring ikke gjorde noe inntrykk på universitetsledelsen, og at Hertzberg måtte gå fra sin stilling. Dette er første gangen kategorien ”conträre sexualempfindung” dukker opp i et norsk kildemateriale.

Han var statsråd i aprilministeriet 1884. I årene 1903 til 1908 var Hertzberg direktør for Norges Hypotekbank. Fra 1906 var han Riksarkivar. Hertzberg gjorde en betydelig innsats for å samle norsk, rettshistorisk kildemateriale, i særdeleshet slike som angikk norsk middelalderhistorie. Han utga en flere rettshistoriske arbeider og publiserte en rekke artikler om statsøkonomiske emner. Tredje varamedlem Nobelkomiteen 18. mars 190231. desember 1903.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 118.
  • Raimund Wolfert: Ebbe Hertzberg om homofili hos vikingene, i: Løvetann 1999, nr. 4, s. 20–22.
  • Raimund Wolfert: Ebbe Hertzberg und die „Spuren von Konträrsexualität bei den alten Skandinaviern”, i: Capri. Zeitschrift für schwule Geschichte 27 (desember 1999), s. 18–23.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikikilden: Ebbe Hertzberg – originaltekster av og om forfatteren

Katalog over privatarkiv Ebbe Hertzberg finnes på Arkivportalen