Maine (Frankrike)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maines flagg
Kart som viser Maines plassering i Frankrike.

Maine var en av Frankrikes tradisjonelle provinser i før-revolusjonær tid.

Delstaten Maine i USA er oppkalt etter denne provinsen.

Lokalisering[rediger | rediger kilde]

Maine ligger på grensen av provinsen Anjou i sør og Normandie i nord. Maine var i sin tid et stridsemne for de tidligere grevskapet Anjou og hertugdømmet Normandie.

Historie[rediger | rediger kilde]

Konflikt og strid[rediger | rediger kilde]

En gang mellom 1045 og 1047 giftet Hugo IV seg med Bertha, datter av Odo II av Blois. Angevinene (Anjou) ønsket ikke at Maine kom inn under Blois’ innflytelse og grev Geoffrey Martel invaderte Maine. Normannerne hadde ingen interesse av se Maine komme inn under Anjou, og ble trukket inn i konflikten. Den nøyaktige kronologien er uklar, men det er klart at i 1051 døde Hugo IV og borgerne i Le Mans åpnet deres port for angevinene. Til tross for at Anjou fikk effektiv kontroll over det meste av landet greide normannerne erobre flere betydningsfulle festninger langs grensen Maine-Normandie.

Krevet av Normandie[rediger | rediger kilde]

Hugo IVs sønn Herbert II flyktet til det normanniske hoffet, skjønt en del historikere hevder at han var under angevinenes kontroll i noen år først, og hans død i 1062 fremmet en etterfølgerkrise i Maine. Mens landet var på angevinenes hender hadde Anjou sitt eget etterfølgerproblem. Herberts yngre søster Margarete var trolovet til hertug Robert Curthose, sønn av hertug Vilhelm av Normandie, Vilhelm krevde Maine på deres vegne. Andre krav var Herberts tante Biota, søster av Hugo IV, og hennes ektemann Walter, greve av Vexin.

Normannisk invasjon og kontroll[rediger | rediger kilde]

Vilhelm invaderte Maine og tok kontroll over landet på begynnelsen av 1064. Biota og Walter ble tatt til fange da Le Mans ble erobret. De døde en gang senere i 1063, etter sigende forgiftet i følge ryktene, skjønt det er ingen harde bevis for dette.

Den normanniske kontrollen av Maine sikret den sørlige grensen av Normandie mot Anjou, og det var en faktor som gjorde det mulig for Vilhelm å invadere England i 1066.

Opprør[rediger | rediger kilde]

I 1069 gjorde borgerne av Le Mans opprør mot normannerne. En del av baronene i Manceaux ble med i opprøret, og normannerne ble fordrevet, og unge Hugo V av Maine ble proklamert som greve av Maine. Han var sønn av Azzo d'Este og dennes hustru Gersendis, den andre søsteren av greve Hugo IV. Azzo dro tilbake til Italia og etterlot Gersendis med ansvaret. Den virkelige makten satt en av baronene i Manceaux, Geoffrey av Mayenne.

Kongedømmet Frankrike annekterte Maine i 1203.

Se også[rediger | rediger kilde]