Saint-Clair-sur-Epte-traktaten
Saint-Clair-sur-Epte-traktaten ble signert høsten 911 mellom Frankerrikets konge Karl den enfoldige (898-922) og Rollo, vikinghærens leder. Hensikten var å samle og holde mennene fra nord, «normannerne», på deler av området Neustria og ut mot kysten, og å beskytte kong Karls kongedømme fra nye invasjoner av «nordmenn», norrøne fra Norden.
Intet dokument fra traktaten har overlevd som vitner om dannelsen av hertugdømmet Normandie, men hendelsen betraktes som et historisk faktum. Rollo var antagelig nordmannen Gange-Rolf, Rolv Ragnvaldsson (ca. 860-932), sønn av Ragnvald Mørejarl, kjent som jarlen som klippet Harald Hårfagre etter at Norge var samlet til ett rike.
I tillegg til tildelingen av land var det et krav om Rollo skulle døpes og gifte seg med Gisla, kong Karls datter utenfor ekteskap, og bli kongens vasall. Det siste punktet ble komplisert da Rollo nektet å knele foran kongen og kysse hans fot. Det ble diskutert og man kom fram til et kompromiss: Rollo grep kongen fot, men uten å knele, men han var så høy at da han løftet armen mistet kongen balansen og falt bakover.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
Baker, Timothy. The Normans. New York:MacMillan. 1966. Dudone Sancti Quintini. De moribus et actis primorum Normanniae ducum. Lair, J. (utg.) Caen 1865. Hattenhauer, H.: Die Aufnahme der Normannen in das westfränkische Reich. Göttingen 1990.