Georg Waitz
| Georg Waitz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. okt. 1813[1][2][3][4] Flensburg[5][6] | ||
| Død | 24. mai 1886[1][2][3][4] (72 år) Berlin[7][6] | ||
| Beskjeftigelse | Rettshistoriker, middelalderhistoriker, historiker, universitetslærer, middelalderhistoriker, politiker, jurist, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[8] | ||
| Utdannet ved | Christian-Albrechts-Universität zu Kiel Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Ektefelle | Clara Schelling | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Frankfurtparlamentet
Göttingens vitenskapsakademi Det ungarske vitenskapsakademiet Bayerische Akademie der Wissenschaften Det prøyssiske vitenskapsakademiet Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Königlich Sächsischer Altertumsverein | ||
| Utmerkelser | Honoris causa Pour le Mérite for vitenskap og kunst Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1870) | ||
| Arbeidssted | Christian-Albrechts-Universität zu Kiel Georg-August-Universität Göttingen | ||
| Fagfelt | Medievistikk, historie,[9] politikk,[9] lov og rett,[9] utdannelsessystem[9] | ||
Georg Waitz (født 9. oktober 1813 i Flensburg, død 24. mai 1886 i Berlin) var en tysk rettshistoriker og middelalderhistoriker. Han er særlig kjent for sine utgivelser av kildeskrifter til tysk historie.
Liv[rediger | rediger kilde]
Han studerte ved Universitetet i Kiel, og senere ved Universitetet i Berlin. Under påvirkning av historikere som Barthold Georg Niebuhr og Leopold von Ranke besluttet han å bli historiker. I Berlin studerte han vitenskapelig tekstkritikk under Karl Lachmann og rettshistorie under Friedrich Carl von Savigny, grunnleggeren av den historiske skolen innen rettsvitenskapen, og fikk doktorgraden i 1835. Deretter var han medarbeider hos Georg Heinrich Pertz i arbeidet med Monumenta Germaniae Historica, den store utgaven av kildeskrifter fra tysk middelalder.
Fra 1842 var Waitz professor ved Universitetet i Kiel. I 1848 vekslet han til Universitetet i Göttingen. Fra 1875 oppga han professoratet, flyttet til Berlin og ble president for Monumenta Germaniae Historica.
Waitz' mest kjente verk er en tysk forfatningshistorie (Deutsche Verfassungsgeschichte, 1844–1878) i åtte bind. Han var gift med en datter av filosofen Friedrich Wilhelm Schelling.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georg-Waitz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 65744[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вайц Георг, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0311108, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Ferdinand Frensdorff: «Waitz, Georg». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 40, Duncker & Humblot, Leipzig 1896, s. 602–629.