Karl den enfoldige

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karl den enfoldige. Maleri av Georges Rouget (1783–1869)
Karolingerdynastiet
Pipinidene
Arnulfingerne
Karolingerne
Etter traktaten i Verdun (843)

Karl den enfoldige, eller Karl III, fransk Charles le Simple (17. september 8797. oktober 929) var medlem av det karolinske dynasti som styrte som konge av det vestfrankiske riket fra 893 til 922/923.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Karl var sønn av kong Ludvig stammeren, født etter farens død, og dennes tredje hustru Adelaide av Frioul (eller av Paris). Karl ble gift med Frederuna som døde i 917 og ble deretter gift med Edgiva av Wessex (eller Ædgifu), datter av Edvard den eldre av England, den 7. oktober 919.

Som barn ble Karl forhindret å innta tronen, først etter hans halvbror Karloman som døde i 884 og deretter da hans onkel Karl den tykke ble styrtet i 887. Isteden etterfulgte Odo, greve av Paris, Karl den tykke.

Konge[rediger | rediger kilde]

Karl den enfoldige ble faktisk kronet til konge i Reims allerede den 28. januar 893, men kunne først innta tronen etter at kong Odo døde i 898. Han var da 19 år gammel.

Karls vestfrankiske kongedømme var bortimot identisk med dagens Frankrike, men i 911 ble han tvunget til å gjøre Normandie til et hertugdømme for vikinghøvdingen Rollo, antagelig identisk med nordmannen Gange-Rolv gjennom Saint-Clair-sur-Epte-traktaten. Som motytelse for å få Normandie måtte Rollo forhindre nye vikingangrep og herjinger i Frankrike. Han skulle også gifte seg med kongens eldste og utenomekteskapelige datter Gisela, foruten å bli døpt. Det siste skal Rollo ikke ha tatt så høytidelig.

I 898 dør Ludvig barnet, den siste kongen av det østfrankiske riket, og da gjør Karl seg også til konge av Lotharingia med videre krav på hele det karolinske riktet. I 922 gjør noen føydalherrer opprør under ledelse av baronene Gilbert av Lorraine, Rudolf av Burgund og hertug Robert I, bror til Odo og Hugo Capets farfar. De fikk kronet Robert I som konge den 29. juni 922. Året etter ble kong Robert I drept i slaget ved Soissons den 15. juni 923, men hans sønn Hugo den store maktet å samle sine tropper til en fornyet kamp gjennom å vise fram sin fars lik og til slutt ble kong Karl beseiret.

Hertug Robert av Burgund ble valgt til ny konge mens Karl flyktet til sin vasall Herbert II av Veramndois, men dennes søster var gift med Robert I og han lot Karl bli satt i fangenskap i et av tårnene i festningen Péronne i Somme der han til slutt døde etter seks års fangenskap. Han ble begrav i Péronne ved klostret Saint-Fursy.

Hans hustru Edgiva flyktet til England med sønnen som derfor fikk navnet Ludvig fra den andre siden av havet da han senere kom tilbake for å bli kronet til konge som Ludvig IV av Frankrike i 936.

Karl ble ikke kalt for «den enfoldige» ettersom han var mindre begavet, men epitetet skal forstås som «den ærlige».


Forgjenger:
 Odo 
Konge av Vestfrankerrike
(898922)
Etterfølger:
 Robert I 
Forgjenger:
 Ludvig barnet 
Konge av Lotharingia
(911912)
Etterfølger:
 Henrik Fuglefangeren