Robert Wilhelm Bunsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Robert Wilhelm Bunsen

Robert Wilhelm Bunsen (født 30. mars 1811 i Göttingen, død 16. august 1899) var en tysk kjemiker og professor.

Bunsen er mest kjent for å ha oppdaget de kjemiske grunnstoffene cesium i 1860 og rubidium i 1861. Bunsen begynte som foreleser ved universitet i Göttingen i 1833 der han ledet flere eksperimentelle forsøk. Han mottok et fullt professorat ved Universitetet i Marburg i 1841. Tidlig i 1851 aksepterte Bunsen et professorat ved Universitetet i Breslau, der han underviste i de tre neste semestrene.

Bunsen var en av de best likte vitenskapsfolk i sin generasjon. Han var en meget dyktig lærer som var engasjert i sine studenter. I en tid med heftige og bitende vitenskapelige debatter, utmerket Bunsen seg med kjølig ro og distanse. Han foretrakk å arbeide i stillhet i sitt laboratorium, fortsatte å berike sin vitenskap med nyttige oppdagelser. Av prinsipp tok han aldri ut et patent. Han giftet seg aldri. [1][2] Da Bunsen pensjonerte seg 78 år gammel, endret han sitt arbeidsfelt helt til geologi og mineralogi, interesser som han hadde utviklet i løpet av sin karriere. Han døde i Heidelberg, 88 år gammel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stock, Christine, red. (2007): Robert Wilhelm Bunsens Korrespondenz vor dem Antritt der Heidelberger Professur (1852); kritisk utgave; Stuttgart: Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, ISBN 3-8047-2320-9
  2. ^ Lockemann, G. (1949): Robert Wilhelm Bunsen, Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, Stuttgart, s. 214–223.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Robert Wilhelm Bunsen – bilder, video eller lyd