Friedrich August Kekulé von Stradonitz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
August Kekulé

Friedrich August Kekulé von Stradonitz (født 7. september 1829 i Darmstadt, død 13. juli 1896 i Bonn) var en tysk kjemiker og naturvitenskapsmann, som la grunnlaget for den moderne strukturteori innen organisk kjemi.

Fra 1850 og frem til han døde, var Kekule en av de mest fremtredende kjemikere i hele Europa, spesielt innen teoretisk kjemi. Han var grunnleggeren av teorien om kjemisk struktur. Kekulé brukte aldri sitt egentlige navn, men han var kjent gjennom hele hans liv som August Kekulé. Etter at han ble adlet i 1895, adopterte han navnet August Kekule von Stradonitz, uten den franske aksenten. Den franske aksenten ble lagt til navnet under Napoleons okkupasjon av Frankrike.

Han var sønn av en embetsmann. Etter endt eksamen fra videregående skole, i 1847 begynte han ved Universitetet i Giessen, med intensjon om å studere arkitektur. Etter å ha hørt foredrag av den kjente kjemikeren Justus von Liebig, og dermed bestemte han seg for å studere kjemi. Etter endt utdannelse i Giessen, tok han postdoktorstipend i Paris mellom 1851 og 1852, i Chur, Sveits fra 1852 og 1853, og til slutt i London i perioden 1853-1855, der han ble påvirket av kjemikere som Alexander Williamson.

I 1856 ble Kekulé ansatt som privatdosent ved universitetet i Heidelberg. I 1858 ble han ansatt som professor ved universitetet i Ghent, så i 1867 ble sendt til Bonn, hvor han forble for resten av sin karriere som kjemiker. Han baserte sine ideer på hans forgjengere som Edward Frankland, William Odling, Auguste Laurent, Charles Adolphe Wurtz og andre. Kekulé ble rektor formulator av teorien om kjemisk struktur fra 1857 til 1858.

Kekulé`s mest kjente verk var på strukturen til det organiske forbindelsen benzen. I 1865 publiserte Kekulé en artikkel på fransk (fordi han på denne tiden fortsatt bodde i den fransktalende delen av Belgia). Strukturen på benzen inneholdt en seks-leddet ring av karbonatomer med alternerende enkelt-og dobbeltbindinger. Det neste året publiserte han en mye lengre formel på tysk om samme tema. Den empiriske formelen for benzen hadde vært kjent lenge, men den svært umettede strukturen var en utfordring å bestemme.