Baptisterium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Baptisteriet i Firenze

Baptisterium (av gresk språk baptisterion, egentlig «svømmebasseng»), dåpskapell, var i antikken og middelalderen en bygning med dåpsbasseng hvor dåpen foregikk. Disse var som regel viet Johannes Døperen og oftest runde eller åttekantede og dekket med kuppeltak. I midten fantes en cisterne eller et basseng med vann hvor den nakne dåpskandidaten ble nedsenket tre ganger.

Det eldste kjente baptisteriet, fra rundt 230, ble funnet under utgravninger i Dura-Europos ved Eufrat. Dette dåpsstedet var svært lite, noe i overkant av et moderne badekar i utforming, og følgelig beregnet på dåp ved nedsenkning på ryggen.

Da barnedåpen var blitt vanlig, ble cisternen erstattet av en døpefont. I Italia bygde en lenge baptisterier, og det finnes også en mengde baptisterier i Roma, Firenze, Pisa, Ravenna, Parma og flere andre steder.