Promagistrat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vanlige uttrykk under Romerriket
Rmn-military-header.png Romerske kongedømme
(753 f.Kr.–510 f.Kr.)
Romerske republikk
(510 f.Kr.–27 f.Kr.)
Keiserriket
(27 f.Kr–1453 e.Kr)
Principatet Dominatet
Vestromerriket Østromerriket
Magistrat
Konsul Pretor
Kvestor Promagistrat
Aedil Tribun
Censor Guvernør
Ekstraordinære magistrater
Diktator Magister equitum
Triumvirat Decemviri
Vanlige titler og betegnelser
Pontifex Maximus Legatus
Dux Officium
Prefekt Vicarius
Vigintisexviri Liktor
Magister militum Imperator
Princeps senatus Keiser
Augustus Caesar
Tetrarki Ridder
Politiske institusjoner
Senatet Cursus honorum
Folkeforsamlingene Kollegialitet
Romerretten Romersk borger
Imperium Concilium Plebis

En promagistrat var en person i antikkens Roma som hadde autoritet og kapasitet lik en magistrat, men som ikke hadde en magistratstilling. Promagistratet ble utviklet for at Roma kunne ha guvernører i provinser som lå oversjøs uten å måtte velge ut nye magistrater hvert år. Promagistratet ble utnevnt av senatet; og lik de fleste handlinger av senatet, var ikke disse utnevnelsene helt lovlig og kunne ikke bli kontrollert av folkeforsamlingen.

Promagistrater var vanligvis enten prokvestor (vikarierte for kvestorer), propretor (vikarierte for pretorene), eller prokonsul, som vikarierte for konsulene. En promagistrat hadde like høy autoritet som magistratene, var bemannet av like mange liktorer, og hadde i mange tilfeller autokratisk makt innen sin provins. Promagistratene hadde vanligvis holdt det magistratet de vikarierte for. Som et eksempel ble Julius Cæsar guvernør, som prokonsul, i Gallia etter han var konsul i 59 f.Kr.

romerskstubbDenne romerskrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.