Hemmelig politi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blant de mest kjente hemmelige politiorganisasjoner var det tyske Gestapo, her fra Norge, utstilling som viser gestaposjef Rudolf Kerners kontor i Kristiansand

Hemmelig politi (noen ganger politisk politi) er politi-organisasjoner som virker i hemmelighet i nasjonens tjeneste for å opprettholde statens sikkerhet mot indre trusler mot staten. Hemmelige politistyrker assosieres gjerne med totalitære regimer fordi deres tjenester ikke er åpne for innsyn fra publikum. Deres hovedfunksjon er å opprettholde statens politiske makt framfor å håndheve lovene, og de har ofte blitt brukt som et instrument for politisk undertrykking. En stat med et betydelig nivå av hemmelig politiaktivitet blir gjerne omtalt som en politistat.

Hemmelige politistyrker kan holdes opp mot nasjonale sikkerhetstjenester som man finner i moderne liberale demokratiske stater som i regelen reguleres av det offentlige og må rapportere om sin virksomhet samt andre tiltak som stiller dem ansvarlige overfor det øvrige samfunn (accountability). Slike byråer blir likevel noen ganger nedsettende omtalt som «hemmelig politi».

Organisasjoner med rolle og funksjon som en hemmelig politistyrke kar eksistert opp igjennom historien, enten de har hatt politifunksjoner eller ikke, og uansett om de har blitt betegnet som «hemmelige» eller ei.

Metoder og historie[rediger | rediger kilde]

Hemmelige politistyrker i diktaturer og totalitære stater bruker vanligvis vold og terrortiltak for å undertrykke politisk opposisjon og politiske avvikere og kan benytte dødsskvadroner for å utføre attentater og «forsvinninger».

Øst-Tysklands hemmelige politi, Ministerium für Staatssicherheit eller Stasi, blir regnet som et av historiens mest formidable eksempler.

Dette kan også skje i stater som beskriver seg som «demokratiske». Det finnes naturligvis ulike varianter av demokratier, og i tider med unntakstilstand eller krig kan et demokrati etter loven innvilge sine politi- og sikkerhetstjenester ytterligere og generelle fullmakter som, i etterpåklokskapens lys, kan smake av «hemmelig politi».

Kallenavn[rediger | rediger kilde]

I Titos Jugoslavia var slangnavnet på en hemmelig politimann en ‘historiker’.[trenger referanse]

Kontroverser omkring navnet[rediger | rediger kilde]

Hvilke statlige tjenester som med rette skal klassifiseres eller karakteriseres (helt eller delvis) som «hemmelig politi» er gjenstand for opphetet debatt, og det blir regnet for å være en nedsettende frase i demokratiske og til og med i kvasi-demokratiske samfunn. Enkelte ville for eksempel inkludere CIA og Secret Intelligence Service (MI6) under samlebetegnelsen «hemmelig politi», mens andre fastholder at organisasjoner som er opptatt med etterretningsvirksomhet i fremmede land og overvåkning ikke er «politi» overhodet.

En annen debatt omhandler hvorvidt FBI og United States Secret Service, for eksempel, med rette kan benevnes «hemmelig politi» ettersom aktiviteter som telefonavlytting og det som kritikere omtaler som «inntrengning i private hjem» er sanksjonert (i tillegg til Secret Service sin erkjente praksis med å søke å få innlagt folk som er en trussel eller påstått trussel mot «beskyttelsesobjekter» (personer) i psykiatriske sykehus selv om det ikke hevdes at de er mentalt syke). På motsatt hold framholdes det at slike organisasjoner ikke involverer seg i undertrykking, tortur og summariske henrettelser slik det er karakteristisk blant andre «hemmelig politi»-organisasjoner.

Det er imidlertid enkelte beskyldninger, primært fra mer marginale organisasjoner men av og til også fra mer etablerte organisasjoner, at disse byråene har gjennomført enkelte aktiviteter av det slaget, om enn i mindre utstrekning enn andre «hemmelig politi»-organisasjoner. I den senere tid har FBIs bruk og forsøk på utvidelse av bruken av såkalte «administrative stevninger» (se National Security Letter) også ført til en økning av denne kritikken fra visse hold.

Et vesentlig aspekt av diskusjonen er hvorvidt begrepet «hemmelig politi» antyder undertrykkelse eller bare en utbredt anvendelse av taktikker som gjør synligheten lav. De mest omfattende beskyldningene om at FBI utgjorde et hemmelig politi kom i under Vietnamkrigen da organisasjonen infiltrerte og forsøkte å undergrave politiske organisasjoner man anså farlige i henhold til COINTELPRO-direktivet.

Hemmelig politi i litteraturen[rediger | rediger kilde]

Konseptet hemmelig politi er også populært innen skjønnlitteraturen, der slike organisasjoner ofte får sin mest ekstreme framstilling. Det kanskje mest berømte eksemplet er tankepolitiet i George Orwells berømte roman 1984. I den verden benyttet tankepolitiet psykologi og nærmest allestedsnærværende overvåkning for å finne og eliminere medlemmer av samfunnet som har selv tanker som utfordrer de regjerende myndigheter.

I Løven, Heksa og Klesskapet av C.S. Lewis benytter den hvite heksa hemmelig politi. Disse fryktede individene er sadistiske snakkende ulver og lederen deres heter Maugrim.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • R. J. Stove, The Unsleeping Eye: Secret Police and Their Victims (Encounter Books, San Francisco, 2003). ISBN 1-893554-66-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]