Livvakt
Livvakt er en vakt med ansvar for en persons liv og sikkerhet. Livvakter kan være militære, sivile eller politifolk, som opptrer enkeltvis eller i en gruppe. Livvakter omgir utsatte personer og deres familier. Disse er ofte utsatt i egenskap av deres rolle i media, stilling i en bedrift/organisasjon/stat, eller i en konflikt av rettslig eller privat karakter. De som oftest observeres med livvakter i media er politiske ledere, statsoverhoder og kongelige.
Livvakters arbeidsoppgaver varierer noe med oppdrag, men går i hovedtrekk i å beskytte personell og eiendom mot vold, drap, kidnapping, utpressing og avlytting. Livvaktenes arbeidsoppgaver inkluderer også å hindre ydmykelser og tap av ansikt for personen de beskytter og den eller de personen representerer. For å hindre slike hendelser er en meget stor del av jobben til en livvakt å holde oversikt over sikkerhetssituasjonen til den enkelte, planlegge logistikk i forbindelse med forflytning, få oversikt over besøkssteder og arbeidssteder, samt holde oversikt over aktuelle direkte og indirekte trusler mot personen.
Politidirektoratet trekker et skille mellom livvakter og private ledsagere:
I Norge har Politiet enerett på å bruke ordet livvakt. Sivile livvakter i Norge kaller seg ledsagere. Forsvaret bruker uttrykket close protection. Internasjonalt brukes uttrykket Executive Protection Specialist for en livvakt som passer på næringslivsledere. Det mer utvannede begrepet Bodyguard brukes internasjonalt særlig på artistsiden, men er et begrep som i stor grad har gått ut på dato. Det skyldes at operatørene ofte tar avstand fra filosofien som ligger i ordet.
Politiet er ansvarlig for alle offisielle livvakttjenester. Livvakttjenesten for de som regnes som myndighetspersoner i Norge er tillagt Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Det gjelder som oftest en eller to i regjeringen, og enkelte andre nøkkelpersonell. Antall personer som får tildelt livvakt fra PST avhenger av den enkeltes sikkerhetssituasjon og ressursene tilgjengelig i PST. Unntaket er beskyttelse av Kongehuset som ligger under Den kongelige politieskorte (DKP) under Oslo politidistrikt. De kan utstyres med våpen og har utvidede rettigheter i bruk av makt. I utlandet er livvaktene avhengig av at vertslandet godtar deres bevæpnede nærsikring av myndighetspersonen. PST sine livvakter kom i et særlig fokus etter terrorangrepet mot Hotel Serena i Kabul i januar 2008, hvor de sikret utenriksminister Jonas Gahr Støre.
I militær tradisjon blir en avdeling hvis oppgave det er å passe på presidenter eller kongelige gjerne kalt livgarde som fellesbetegnelse, slik som f.eks. Hans Majestet Kongens Garde i Norge. Disse har i dag oftest en mer seremoniell funksjon, men ivaretar samtidig noe av sine gamle plikter. I praksis har mer spesielt tilpassede avdelinger innen politi/forsvar/annet tatt over de aller fleste rene livvaktfunksjoner for offisielle myndighetspersoner i verden i dag, selv om livgardene består.
Sivile livvakter benevnes ledsager. For å jobbe som sivil og privat livvakt i Norge må man først ha plettfri vandel, så ta vekterkurs og ta ledsagerkurs hos et firma praktiserer livvaktvirksomhet i Norge. Kurset må være godkjent av Politidirektoratet. Dersom man skal gjennomføre sivil livvaktvirksomhet må dette gjøres gjennom et firma som er sertifisert av Politidirektoratet til å gjøre dette i Norge. Sivile livvakter har ikke anledning til å bære skytevåpen. Avhengig av hvilke godkjenninger vaktselskapet som gjennomfører det enkelte oppdrag har, så kan de sivile livvaktene utstyre seg selv med batong og pepperspray.
Det finnes i dag flere selskaper som driver privat livvaktvirksomhet i Norge med Politidirektoratets godkjenning.
[rediger] Se også
 |
Commons: Category:Bodyguards – bilder, video eller lyd |
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer. 
