Paul I av Russland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Paul I
Paul I
Født 1. oktober [JD 20. september] 1754
St. Petersburg
Død 23. mars 1801 (46 år)
St. Michaelslottet, St. Petersburg
Ektefelle Wilhelmina Louise av Hessen-Darmstadt
Sophie Dorothea av Württemberg
Keiser og autokrat av hele Russland
17. november 1796 – 23. mars 1801
Forgjenger Katarina II
Etterfølger Aleksander I
Hertug av Holstein-Gottorp
17. juli 1762 – 1. juli 1773
Forgjenger Carl Peter Ulrich
Etterfølger Christian VII av Danmark og Norge
Hertug av Oldenburg
1. juli – 14. desember 1773
Forgjenger Christian VII av Danmark og Norge
Etterfølger Frederik August I

Paul i russia.jpg

Paul I av Russland (russisk: Па́вел I Петро́вич [Pavel I Petrovitsj]; født 20. septemberjul./ 1. oktober 1754greg. i St. Petersburg, død 12. marsjul./ 24. mars 1801greg. samme sted) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1796 til han ble myrdet i 1801.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, tidlige år[rediger | rediger kilde]

Straks etter fødselen ble han tatt fra sin mor, og ble uppfostret av keiserinne Elisabeth av Russland til 1760, da greve Nikita I. Panin ble hans lærer. Fraværet fra moren gjorde Paul fullstendig fremmed for henne, og Katarina på sin side behandlet sønnen med tydelig forakt.

Selv etter han var kommet til moden alder utelukket hun ham fra alle statsgjøremål, og da det ved tiden fannes et parti som ønsket å se Paul på tronen i stedet for Katarina begynte hun å vise seg mistenksom og åpenbart fiendtlig mot sønnen. I 1783 tog Paul opp residens på slottet Gattsjina, der han viet det meste av sin mesta tid til den såkalte gattsjinske armé, og der hans despotiske lynne tok seg uttrykk i jernhard opprettholdelse av militær disiplin.

I hele sitt voksne liv hadde Paul hatet sin mor for hennes sannsynlige innblanding i mordet på sin make, tsar Peter III. Paul betraktet Peter som sin far. All tale om at greve Sergej Saltykov var faren anså Paul som rent baksnakk.

Regjeringstid[rediger | rediger kilde]

Som ny selvhersker gav Paul ordre om at Peter IIIs levninger skulle ekshumeres. Peter hadde fått en enkel gravplass ved Aleksander Nevskij-klosteret i Sankt Petersburg. Hans råtnende levninger og en bit av uniformskappen som fantes der, ble plassert i en kiste som i sin tur ble stilt ved siden av Katarinas. En banderoll forkynte: «Atskilte i livet, forente i døden».

Hans første tiltak ved tronbestigningen ble å fjerne alle Katarinas forhatte rådgivere fra hoffet. En mengde innehavere av forskjellige embeder ble avskediget på grunn av Pauls mistenksomhet. Overalt ante han opprør og sammensvergelser.

Den franske revolusjon kom han til å omfatte med et uforsonlig hat. Den landsflyktige Ludvig XVIII fikk et fristed i Russland med et årlig underhold av 200 000 rubel, og alle uttrykk for fransk kultur og smak ble forbudt.

Paul deltok fra 1798 (sammen blant andre Østerrike og Storbritannia) i krig mot Frankrike, men etter at Storbritannia okkuprte Malta, som tilhørte Johannitterordenen, som Paul var dtormester for siden 1798, brøt han med britene og inngikk et væpnet nøytralitetsforbund med Sverige, Danmark og Preussen mot Storbritannia. Han innledet til og med forhandlinger med Napoleon I om å bryte det britiske herrevelde i India. Han førte en i store stykker misslykket utenrikspolitikk, som blant annet gjorde Frankrike, Storbritannia og Østerrike til hans fiender.

Lunefull og mistenksom ble Paul snart en ren despot; trolig var han sinnssyk. Snart deretter falt han som offer for en sammensvergelse og han ble med sønnen Aleksanders hemmelige medviten myrdet ved kvelning av noen offiserer.

Ekteskap, etterkommere[rediger | rediger kilde]

I 1773 inngikk han sitt første ekteskap med den tyske prinsesse Wilhelmina Luisa von Hessen-Darmstadt, som etter at hun var gått over til russisk-ortodoks tro het Natalja Aleksejevna. Hun døde allerede 26. april 1776, to dager etter at hun hadde født deres første barn.

  • Datter (*/† 24. april 1776)

Den 26. septemberjul./ 7. oktober 1776greg. giftet han seg med den tyske prinsesse Sophie Dorothee von Württemberg (1759–1828), som etter at hun var gått over til russisk-ortodoks tro het Maria Fjodorovna. Hun fødte ham ti barn: Fire sønner og seks døtre, blant dem de senere keisere Aleksander I og Nikolaj I:

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

Paul I av Russland – stamtavle i tre generasjoner
Paul I av Russland Far:
Peter III
Farfar:
Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp
Farfars far:
Fredrik IV av Holstein-Gottorp
Farfars mor:
Hedvig Sophia av Sverige
Farmor:
Anna Petrovna av Russland
Farmors far:
Peter I
Farmors mor:
Katarina I
Mor:
Katarina II
Morfar:
Christian August av Anhalt-Zerbst
Morfars far:
Johan Ludvig I av Anhalt-Dornburg
Morfars mor:
Christine Eleonore av Zeutsch
Mormor:
Johanna Elisabeth av Holstein-Gottorp
Mormors far:
Christian August av Slesvig-Holsten-Gottorp
Mormors mor:
Albertina Fredrika av Baden-Durlach

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Valentin Zubov: Zar Paul I. Mensch und Schicksal. K. F. Koehler, Stuttgart 1963.
  • Bernhard A. Macek: Haydn, Mozart und die Großfürstin. Eine Studie zur Uraufführung der "Russischen Quartette" op. 33 in den Kaiserappartements der Wiener Hofburg. Schloß Schönbrunn Kultur- und Betriebsges.m.b.H., Wien 2012, ISBN 3-901568-72-7.
  • Elena Palmer: Peter III. Der Prinz von Holstein. Sutton, Erfurt 2005, ISBN 3-89702-788-7.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Paul I of Russia – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Katarina II 
Tsar av Russland
(1796–1801)
Etterfølger:
 Aleksander I