Irving Langmuir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Irving Langmuir
Irving Langmuir
Født 31. januar 1881
Brooklyn, New York
Død 16. august 1957 (76 år)
Woods Hole, Massachusetts
Yrke kjemiker
fysiker
Nasjonalitet Amerikansk
Institusjoner General Electric
Alma mater Columbia University
Georg-August-Universität Göttingen
Fagfelt Kjemi og fysikk
Akademisk veileder Walther Nernst
Kjent for Inventor of the high-vacuum tube
Priser og utmerkelser Perkinmedaljen (1928)
Nobelprisen i kjemi (1932)
Franklinmedaljen (1934)

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1932

Irving Langmuir (født 31. januar 1881 i Brooklyn, New York, død 16. august 1957 i Woods Hole, Barnstable County, Massachusetts) var en amerikansk kjemiker og fysiker. Han var ansatt hos General Electric mellom 1909 og 1950 og gjorde en rekke fremskritt innen fysikk og kjemi. Han oppfant også den gassfylte glødelampen, hydrogensveiseteknikken og ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1932 for sitt arbeid innen overflatekjemien.

Langmuir ble innvalgt som utenlandsk medlem nummer 780 i Kungliga Vetenskapsakademien i 1937.

Vitenskapelig arbeid[rediger | rediger kilde]

Langmuirs første bidrag til vitenskapen kom gjennom hans studier av glødelamper, som var en fortsettelse på hans doktoravhandling. Hans forbedring av vakuumteknikken ledet til oppfinnelsen av radiorøret. Ett år senere oppdaget han og hans kollega Lewi Tonks at livslengden hos wolframglødetråden økte kraftig når lampen ble fylt med en edelgass, som argon. Denne oppdagelsen er blitt svært viktig for den moderne glødelampen.

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]