Bruskganoider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bruskganoider
Vitenskapelig navn: «Bruskganoider»
I den tradisjonelle systematikken har Bruskganoider vært (eller er) i bruk som en kunstig samlebetegnelse for de følgende gruppene:
Sammen med [[neopterygiiene]] utgjør bruskganoider strålefinnede fisker.
Polypterus med ganoinskjell og armaktig brystfinne

Bruskganoidene er en liten gruppe svært primitive beinfisker. Bruskganoidene oppsto i slutten av silur og representerte den første store radiasjonen av strålefinnede fisker. De er kjennetegnet av store, tunge beinskjell dekket med ganoin (derav navnet), et emaljeaktig stoff.

Bygning[rediger | rediger kilde]

I dag lever det bare to grupper av bruskganoider: Stører og bikirer som på hver sin måte har bevart en del av de typiske trekkene for gruppen:

  • Størene har en enkelt ryggfinne og en hale der ryggraden fortsetter ut til enden av den øverste halefinnen. Hele halen er asymmetrisk og likner på hale slik den finnes hos haier, og de fleste artene har sprøyehull. Skjelettet er for det meste av brusk.
  • Bikirene har harde skjell med et solid lag av ganoin. Alle artene har sprøyehull, og halefinnen er asymmetrisk, selv om de ikke har «haihale» slik som størene. Finnene sitter på kjøttaktige utvekster, tilsvarende dem hos kjøttfinnefisker, og svømmeblæren har kontakt med svelget og fungerer som en enkel lunge.

Systematisk plassering[rediger | rediger kilde]

Bruksganoidene har gitt opphav til de øvrige strålefinnede fiskene i overgangen til devon. Hvorvidt det er størene eller bikirene som er nærmest beslektet med de resterende strålefinnefiskene er usikkert, og resultatet av analyser av slektskapsforholdet varierer med hvilke faktorer man vektlegger. Det er også mulig at de øvrige strålefinnefiskene har sitt opphav i en nå ukjent gruppe bruskganoider, og at de to nålevende gruppene av bruskganoider er hverandres nærmeste slektninger.

Selv om de eldste fossilene vi kjenner av bruksganoider er fra trias, er det liten tvil om at grupper er langt eldre. Bruskganoidene med sine særegne bygningstrekk og store tunge skjell gir oss et glimt av devontidens fiskeliv, et vindu inn i en fjern fortid.