Oslofjordtunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oslofjordtunnelen

Sted: Frogn og Hurum
Strekning: Rv23 (Buskerud / Akershus)
Åpnet: 2000
Lengde: 7 306 m
Høydemeter: 134 muh.
Største stigning: 7 %
Trafikk: 6 827 (2012)[1]
Geo. koor.: 59°39′51″N 10°36′45″ØKoordinater: 59°39′51″N 10°36′45″Ø

Oslofjordtunnelen ved Verpen i Hurum (vest).
Oslofjordtunnelen med bomstasjonen i Frogn.


Oslofjordtunnelen er en undersjøisk veitunnel under Oslofjorden. Tunnelen går mellom Måna i Frogn og Verpen i Hurum, og er en del av riksvei 23. Tunnelen er 7306 meter lang og er dermed den lengste veitunnelen i Akershus og Buskerud. Det dypeste punktet i tunnelen er 134 meter under havet og største stigning i er 7 %. Oslofjordtunnelen og resten av Oslofjordforbindelsen ble åpnet av kong Harald V den 29. juni 2000. Den gir en alternativ veiforbindelse under Oslofjorden, utenom Oslo, og den erstattet fergestrekningen mellom Drøbak og Storsand.

Oslofjordtunnelen har ett løp med et kjørefelt i hver retning i bunnen, og et ekstra krabbefelt i stigningene. Fartsgrensen i tunnelen var i utgangspunktet 80 km/t, men ble satt ned til 70 km/t etter en ulykke. Tunnelen har fotobokser for automatisk fartsmåling, og den har hatt videoovervåkning siden 15. januar 2005. Oslofjordtunnelen er delvis bompengefinansiert, med bomstasjon øst for tunnelen. Ordinær pris per passering er 60 kr. for lett bil (under 3500 kg) og 130 kr. for tung bil. Moped, motorsykkel og el-bil kjører gratis.[2]

Oslofjordtunnelen ble i utgangspunktet foreslått som en to-løps tunnel i forbindelse med utbygging av ny hovedflyplass på Hurum.[3] Senere ble tunnelen planlagt på selvstendig grunnlag. Det er forberedt tverrslag mot et fremtidig annet løp hver 250 meter.[4] Stortinget vedtok utbyggingen av Oslofjordforbindelsen 13. desember 1996. Første salve på Oslofjordtunnelen ble sprengt 14. april 1997. Arbeidet med tunnelen ble noe hindret av en svakhetssone med sand og grus, der tunneldrivingen tok lang tid. Problemet ble løst ved at løsmassene i svakhetssonen ble fryst.

Hendelser i tunnelen[rediger | rediger kilde]

Siden tunnelen ble åpnet har det inntruffet flere hendelser inne i tunnelløpet som har ført til stenging, i alt 300 årlige stengninger, hvor rundt 30 er planlagt.[5] En stenging skyldes alt fra at gjenstander faller av biler og at biler går tomme for bensin, til mer dramatiske årsaker som brann. Oslofjordtunnelen har vært rammet av flere bilbranner, hvor en del har vært ganske alvorlige, sist 23. juni 2011 hvor 34 mennesker måtte bli evakuert. Norges Lastebileier-Forbund har lite positivt å si om Oslofjordtunnelen. Regionsjef i Buskerud, Vestfold og Telemark, Olav Klasson Vefald, sa til VG i dagene etter ulykken at de frykter at en langt alvorligere ulykke snart ville skje ettersom tunnelen er underdimensjonert og i tillegg har en stigning på 7 prosent.

  • 16. august 2003 ble tunnelen oversvømmet etter at pumpesystemet i tunnelen sviktet.
  • 28. desember 2003 raste 12 tonn stein ned fra tunneltaket. Etter den hendelsen var tunnelen stengt i ei uke.
  • 16. januar 2004 Under en inspeksjon varslet geologer om et nytt, rasfarlig område i tunnelen, og deretter ble tunnelen stengt fram til 2. april. I størstedelen av den perioden satte Vegvesenet opp ferge mellom Drøbak og Storsand.[6]
  • 5. februar 2006 begynte det å brenne i en lastebil som var på vei over mot Hurum. Det tok fyr foran i lastebilen, men sjåføren kom seg ut i tide.
  • 16. januar 2008 ble tunnelen igjen fylt med vann, denne gange av smeltevann som fant veien inn i tunnelåpningen. Vannet dro med seg is og slam som tettet pumpene i tunnelen.
  • 10. mai 2008 en 11 år gammel gutt døde da moren som kjørte en VW Golf krasjet med en pickup som hadde fått motorstop. Det var til sammen fire personer i bilen som kolliderte – en mor og hennes tre barn. De to andre barna, en gutt og spedbarn (4 måneder) kom uskadet fra ulykken. Det gjorde også moren, mens 11-åringen omkom på stedet.
  • 29. mars 2011 nok en gang ble tunnelen stengt pågrunn av brann, denne gange var det et vogntog med rundt 30 000 kilo papir som tok fyr inne i tunnelen. Det var et polsk vogntog, som var på vei fra Hurum mot Drøbak som begynte å brenne, helt i bunnen av den 7,3 kilometer lange tunnelen, cirka 134 meter under havet. Totalt ble fire personer skadet.

Ulykken 23. juni 2011[rediger | rediger kilde]

Den 23. juni 2011 oppstod den hittil (pr. juli 2012) verste ulykken i tunnelens historie da det begynte å brenne i et vogntog lastet med returpapir. Lastebilen var på vei østover og tok til å brenne 1800 meter fra østre tunnelutløp. Brannen som oppstod like etter klokka 14.00 skyldtes motorhavari da drivakselen røk. Da det tok til å brenne i returpapiret, ble hele tunnelen røyklagt og med null sikt, fikk de drøyt 35 personene store problemer med å komme seg ut fra den over syv kilometer lange tunnelen. Flere krasjet inn i vegger og biler, som følge av de kaotiske forholdene inne i tunnelen.

I alt 34 mennesker ble evakuert fra tunnelen av brannvesenet, som i ettertid sa at det kun var flaks som gjorde at ingen døde. .[7] Av de 34 som ble evakuert ble 31 kjørt til sykehus eller lege. Etter brannen ble det konstatert omfattende skader på betongen og det elektriske anlegget som førte til en lengre stengning av tunnelen. Fredag 8. juli klokka 17.00 ble Oslofjordtunnelen åpnet igjen, men kun for kjøretøy som har en totalvekt under 7,5 tonn.[8][9]

Firmaet Safetec Nordic gjennomførte en risikoanalyse av Oslofjordtunnelen i etterkant av brannen 23. juni.[10] I en rapport Statens vegvesen fikk overlevert etter ulykken får tunnelen strykkarakter når det gjelder sikkerheten. Hvis man blir fanget av røyk i tunnelen, er det ifølge rapporten ingen muligheter for å komme seg ut på egen hånd. Den over syv kilometer lange tunnelen har kun én eneste nødutgang, som i tillegg ikke er markert. Flere av de som ble fanget i tunnelen visste ikke en gang at det fantes en rømningsvei de kunne ha brukt. Etter brannen har det blitt arbeidet med flere tiltak for å bedre sikkerheten:

  • LOW GEAR-skilt med vekselblink utløst av høye kjøretøyer, fartshumper og 40 km/t foran tunnelportal.
  • Rumlefelt og LOW GEAR oppmerket i kjørebanen i tunnelen.
  • Redusert fartsgrense på 70 km/t gjennom hele tunnelen.
  • Kamera som kan registrerte objekter i tunnelen selv om det er røyk.
  • Fotobokser med gjennomsnittsmåling i begge tunnelens nedoverbakker.
  • Skilt i taket med melding om «snu og kjør ut» (gjelder kun personbiler).
  • Radioskilt kombinert med radioinformasjon fra Vegtrafikksentralen om prosedyrer ved alvorlige hendelser i tunnelen.
  • Bedre merking av nødtelefonkioskene.
  • Bedre skilting av nødutgang.
  • Bedre skilting for redningsetatene.

Rapporten slår fast at ingen av strakstiltakene vil kunne gi betydelig effekt for dem som fanges av røyken ved en eventuell brann. I tillegg er risikoen for en ny brann altfor stor, derfor er tunnelen fortsatt[når?] stengt for kjøretøy med en totallvekt over 7,5 tonn. For å kunne åpne Oslofjordtunnelen for tunge kjøretøy så raskt som mulig, vil Statens vegvesen nå[når?] bygge 26 evakueringsrom i tunnelen. Evakueringsrommene skal bygges med 250 meters mellomrom, i de opprinnelige tverrslagene, gjennom den 7,3 kilometer lange tunnelen. Rommene vil bli utstyrt med:

  • Røyktette dører
  • Lys
  • Telefon til Vegtrafikksentralen
  • Kameraovervåking til Vegtrafikksentralen
  • Ledelys som viser veg inn til evakueringsrommene

Byggingen av evakueringsrommene vil trolig foregå om natten, slik at tunnelen kan holdes åpen for lette kjøretøy på dag- og kveldstid. Når først evakueringsrommene er klare, vil tunnelen igjen åpnes for tyngre kjøretøy.

To løp[rediger | rediger kilde]

9. januar 2012 orienterte Statens vegvesen fylkesordførerne i Buskerud og Akershus og ordførerne i Lier, Røyken, Hurum og Frogn om at etaten ønsker å starte planleggingen for å bygge løp nummer 2 i Oslofjordtunnelen, samt å utvikle rv. 23 til firefelt på strekningen Vassum – Måna i Frogn kommune. Antatt kostnad vil være opp mot 2,4 mrd. kr. Finansieringen tenkes basert på at bompenger fortsatt kreves inn i nåværende bomstasjon ved Måna. Statens vegvesen tar sikte på at det i løpet av våren 2012 blir oversendt en sak til behandling i de berørte kommuner og fylkeskommuner. Et nytt løp vil tidligst stå ferdig i 2019.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «ÅDT nivå1-punkt Akershus fylke». Statens vegvesen. 2013. Besøkt 7. april 2013. 
  2. ^ http://oslofjordtunnelen.no/index.php/oft/oss_priser/ Offisielle påriser fra oslofjordtunnelen.no
  3. ^ Sikkerhet i OslofjordtunnelenSintef 9. februar 2004
  4. ^ Risikoanalyse av Oslofjordtunnelen med omkjøringsveger
  5. ^ Tunnelen stengt 300 ganger i året - Aftenposten
  6. ^ [1] Statens Vegvesen
  7. ^ Oslofjordtunnelen: Norges brannversting - Røyken og Hurum Avis
  8. ^ «Klokken 14.37 torsdag fikk brannvesenet melding om at det var brutt ut brann i et vogntog inne i Oslofjordtunnelen. Etter en dramatisk redningsaksjon, der 34 personer ble hentet ut av tunnelen, og 12 personer ble bragt til sykehus, er nå tunnelen stengt igjen.», fra «Tunnelen stengt 300 ganger i året», artikkel i Aftenposten, 24. juni 2011
  9. ^ «SHT har iverksatt undersøkelse av vogntogulykke i Oslofjordtunnellen 23. juni 2011». Statens havarikommisjon for transport. 18. juli 2011. 
  10. ^ Tunnelsikkerhet får strykkarakter - NRK

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]