Kvitsøytunnelen

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fremtidig hendelse: Denne artikkelen omhandler en fremtidig hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet i artikkelen kan endres vesentlig når hendelsen nærmer seg og mer informasjon blir kjent.
Kvitsøytunnelen
StedBoknafjorden og Kvitsøy i Rogaland
Strekning
Åpner2031
Lengde4 100 m
Høydemeter250 muh.
Største stigning7 %
Trafikk1000 (anslått 20 år etter åpning)
Kjørefelt2

Kvitsøytunnelen er en undersjøisk veitunnel under bygging i Rogaland. Tunnelen blir en 4,1 kilometer lang sidearm til Boknafjordtunnelen og vil gi Kvitsøy fastlandsforbindelse. Tunnelen er en del av veiprosjektet Rogfast som skal binde Stavangerregionen sammen med Haugaland. Prosjektet ble vedtatt av Stortinget våren 2017 og forberedende arbeider startet opp vinteren 2018.

På grunn av kostnadsøkninger i blant annet Kvitsøy-kontrakten, ble Rogfast satt på vent våren 2018, og prosjektets fremtid var lenge usikker. Statens vegvesen optimaliserte prosjektet og kom frem til tiltak som gir store besparelser. I oktober 2020 ble den nye utbyggingskostnaden anslått til 20,6 milliarder kroner, og regjeringen og Stortinget godkjente i desember 2020 finansiering og bygging.[1][2] Byggingen av tunnelen startet 22. september 2021, med planlagt ferdigstillelse i 2033.[3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I dag er Kvitsøy forbundet til fastlandet gjennom ferjesambandet Kvitsøy–Mekjarvik, mens veitrafikken mellom Stavanger og Haugesund krysser Boknafjorden via ferjesambandet Mortavika–Arsvågen.[4] Planene om en kryssing av fjorden har vært diskutert politisk siden 1980-årene. Etter årtusenskiftet gjennomførte Statens vegvesen en konsekvensutredning som ble godkjent i 2003. Valget falt på en lang undersjøisk tunnel fra Randaberg til Bokn, med en tunnelarmen Kvitsøytunnelen til Kvitsøy.[5]

Prosjektet ble godkjent av regjeringen høsten 2016 og endelig vedtatt av Stortinget 23. mai 2017. Etter planen skulle prosjektet påbegynnes høsten 2017 eller tidlig 2018, med ferdigstillelse i 2025–2026.[6] På grunn av forsinkelser med Kvitsøy-kontrakten, ble forventet ferdigstillelse senere utsatt til 2027.[7] I 2018 ble prosjektet stanset midlertid, og Statens vegvesen gikk deretter gjennom prosjektet og kostnader på nytt. Høsten 2020 ble ny kostnad anslått til 20,6 milliarder kroner. Stortinget godkjente det nye kostandsoverslaget i desember 2020, og utbyggingen ble gjenopptatt i september 2021.[8][9] Tunnelen åpnes etter planen i 2031.[10]

For å sikre god konkurranse, er Kvitsøy-kontrakten delt i to.

  • Tunnelarmen fra Boknafjordtunnelen og opp til Kvitsøy lyses ut i januar 2021, med byggestart høsten 2021.
  • Når Kvitsøytunnelen er ferdig, lyses resten av Kvitsøy-kontrakten ut.[10]

Hoveddelen av utbyggingen skal finansieres gjennom bompenger.[11]

Om tunnelen[rediger | rediger kilde]

Kvitsøytunnelen starter ved et planskilt kryss med Boknafjordtunnelen, krysset vil ligge rundt 250 meter under Kvitsøy. Derfra går tunnelen i spiral opp til Kvitsøy, og tunnelen får et innslag ved utfylt areal på Krossøy. Største stigning blir 7 prosent.[12][13]

Ved tunnelmunningen på Krossøy skal det etableres rundkjøring, kollektivterminal og innfartsparkering. Fra rundkjøringen bygges ny vei i dagen fram til nordenden av Langøy, der nyveien knyttes sammen med eksisterende fylkesvei 551.

Kvitsøytunnelen har per sommeren 2019 ikke fått et eget veinummer, men foreslås som riksvei.[14] Veien fra rundkjøringen utenfor tunnelen på Kvitsøy og fram til planlagt kryss med fylkesvei 551 foreslås som fylkesvei. 20 år etter åpning, når bompengene er nedbetalt, har tunnelen har en forventet trafikkmengde på 1000 kjøretøy per dag.[14]

Det skal bygges to 250 meter høye ventilasjonssjakter fra krysset mellom tunnelene og opp til Kvitsøy. Den ene sjakten vil transportere ut forurenset luft fra de to løpene i Boknafjordtunnelen, mens den andre skal føre frisk luft ned i tunnelløpene.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Journalist, Tor Inge Jøssang. «Rogfast forsinkes ett år til». Aftenbladet (norsk). Besøkt 16. juli 2019. 
  2. ^ Amundsen, Bjørn Olav (29. april 2020). «Vegvesenet om Rogfast: Over 4 milliarder kan kuttes». Veier24.no (norsk). Besøkt 29. april 2020. 
  3. ^ «Stor interesse for Rogfast kontrakt | Statens vegvesen». kommunikasjon.ntb.no (norsk). Besøkt 16. januar 2022. 
  4. ^ Samferdselsdepartementet (14. desember 2016). «Kvalitetssikring (KS2) av E39 Rogfast». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 23. juni 2017. 
  5. ^ «Bakgrunn | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). Arkivert fra originalen 28. desember 2019. Besøkt 23. juni 2017. 
  6. ^ «E39 Rogfast | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). Besøkt 23. juni 2017. 
  7. ^ Journalist, Tor Inge Jøssang. «Rogfast forsinkes ett år til». Aftenbladet (norsk). Besøkt 16. juli 2019. 
  8. ^ Amundsen, Bjørn Olav (23. september 2021). «Første spadestikk på Rogfast». Veier24.no (norsk). Besøkt 27. september 2021. 
  9. ^ «E39 Rogfast: – Dette er en dag med historisk sus». www.aftenbladet.no. Besøkt 27. september 2021. 
  10. ^ a b «Rogfast til Stortinget i desember». Næringsforeningen Haugalandet. 21. oktober 2020. Besøkt 25. oktober 2020. 
  11. ^ «Rogfast: Verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel». Regjeringen.no (norsk). 5. april 2017. Besøkt 23. juni 2017. 
  12. ^ «Oversiktstegning – Rogfast» (PDF). Statens vegvesen. mai 2017. Besøkt 23. juni 2017. [død lenke]
  13. ^ Statens vegvesen (mai 2017). «E39 Rogfast» (PDF). E39 Rogfast: 4. Arkivert fra originalen (PDF) 5. januar 2018. Besøkt 23. juni 2017. 
  14. ^ a b «Prosjekt: E39 Rogfast – Reguleringsplan (side 27)» (PDF). Statens vegvesen. 30. september 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 30. april 2018. Besøkt 23. juni 2017. 
  15. ^ Daler, Runar (24. mai 2017). «Rogfast vedtatt». Anleggsmaskinen. Besøkt 23. juni 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kvitsøytunnelen&oldid=23701416»