Olivier Panis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olivier Panis
Født2. sep. 1966[1]Rediger på Wikidata (57 år)
Lyon
BeskjeftigelseRacerbilfører, idrettsagent, Formel 1-fører Rediger på Wikidata
BarnAurélien Panis
NasjonalitetFrankrikes flagg Frankrike
Formel 1-karriere
Sesonger1994–1999, 2001–2004
KonstruktørerLigier, Prost Grand Prix, McLaren (som testfører i 2000), BAR, Toyota
Verdensmester0
Løp158 (157 starter)
Seiere1
Pallplasseringer5
Pole positions0
Raskeste runder0
Poeng76
DebutBrasils Grand Prix 1994
Første seierMonacos Grand Prix 1996
Siste seierMonacos Grand Prix 1996
Siste løpJapans Grand Prix 2004
Plassering 200414

Olivier Panis (født 2. september 1966 i Oulins, Lyon) er en fransk racerkjører, mest kjent fra sin 10 år lange karriere som Formel 1-fører.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Som de fleste andre førere kjørte Panis gokart tidlig i sin karriere. Han kjørte deretter flere år i «junior»-serier, før han omsider fikk kjøre i det franske Formel 3, hvor han ble mester i 1991. Han havnet deretter i Formel 3000 hvor han vant mesterskapet i 1993.

I 1994, da han var 27 år, ble Panis Formel 1-fører for det franske Ligier-teamet. Han debuterte i Brasils Grand Prix 1994, hvor han fullførte på ellevteplass. Han oppnådde samme sesong en overraskende andreplass på Hockenheim, foran lagkameraten Éric Bernard, og avsluttet sesongen på 11.-plass i førermesterskapet. Han fullførte alle løpene unntatt Frankrike. Han ble imidlertid diskvalifisert fra en niendeplass i Portugal for ulovlig skidblock-slitasje.

I den påfølgende sesongen oppnådde han enda en overraskende andreplass, denne gang i Australia, til tross for at han var to runder bak lederen Damon Hill, og han føyde også en handfull fjerdeplasser til sin merittliste, og var ved sesongslutt nummer 8 i førermesterskapet.

Hans beste resultat, og den største overraskelsen, kom dog utvilsomt i Monaco i 1996. Panis startet på 14.-plass, men på den regnvåte og trange banen passerte han andre konkurrenter en etter en, blant annet Martin Brundle, Mika Häkkinen og Johnny Herbert. Da banen begynte å tørke opp, gjennomførte han et meget godt timet pitstop og skiftet til slicksdekk. Han passerte Eddie Irvine og lå på tredjeplass da både Damon Hills Williams-Renault og Jean Alesis Benetton-Renault måtte gi opp på grunn av tekniske problemer. Kun 4 biler fullførte løpet (foruten Panis: David Coulthard, Johnny Herbert og Heinz-Harald Frentzen), og tross utfordringer fra Coulthard vant Panis løpet, som sluttet etter 75 av de planlagte 78 rundene på grunn av to-timers regelen. Panis' seier var Ligier-teamets første seier på 15 år (og deres siste), og det var den første seieren til en fransk fører i en fransk bil i Monaco på 66 år. Dette var imidlertid det eneste høydepunktet i 1996-sesongen hans, da hans beste plassering ellers var en 5.-plass i Ungarn.

Panis hadde potensial til en stor sesong i 1997, da han kjørte for Alain Prost, som hadde kjøpt Ligier. På Bridgestone-dekk tok han dekkselskapets første pallplassering i Brasil. Han lå på en andreplass i Argentina, men måtte imidlertid bryte løpet. Etter 6 løp lå han på tredjeplass i mesterskapet takket være enda en pallplassering, med andreplass i Spania. Han lå an til å kunne vinne det løpet, men havnet i trafikk over syv runder, hvor han tapte over 6 sekunder til løpslederen Jacques Villeneuve.[2] Sesongen hans fikk imidlertid en brå slutt da han i Canada brakk begge beina i en ulykke i høy hastighet, og han gikk på grunn av dette glipp av de neste syv løpene. Plassen hans i laget ble overtatt av Jarno Trulli, fram til han returnerte til de siste tre løpene i sesongen. Han kom på sjetteplass i Luxembourg, og til tross for at han gikk glipp av nesten halve sesongen, endte han på niendeplass i førermesterskapet med 16 poeng.

Olivier Panis kjører for Prosts Formel 1-team i Montreal i 1998

1998-sesongen ble elendig for Panis. Han klarte ikke en eneste poengplassering for Prost, delvis på grunn av en upålitelig bil. Den beste plasseringen var en niendeplass i Australia. Året etter fikk han kun to poeng, med sjetteplasser både i Brasil og Tyskland. Etter denne sesongen avsluttet han sitt forhold til Prost-teamet.

Til tross for de vanskelige to forrige sesongene var Panis i betrakting som fører for Williams for 2000-sesongen, men han avslo for i stedet å være testkjører for McLaren. Dette hjalp Panis til å få vist seg fram for andre toppteam i F1, og for 2001-sesongen ble han fører for British American Racing (BAR). BAR var imidlertid ikke det toppteamet han hadde håpet på, og han endte på fjortendeplass i mesterskapet begge sesongene han var der, med totalt 8 poeng. Hans høyeste plassering for BAR var fjerdeplassen i Brasil i 2001. Han avsluttet også debutløpet for BAR-teamet i Australia på fjerdeplass, men fikk en 20-sekunders tidsstraff for brudd på gulflagg-reglene og havnet med det på syvendeplass. På grunn av dette oppnådde også Kimi Räikkönen å score sitt første poeng i F1.

Olivier Panis kjører for Toyota i USAs Grand Prix 2004 i Indianapolis, hans 150. Grand Prix.

Panis forlot BAR til fordel for Toyotas racingteam i 2003. Han ble signert som fører og for å bidra med sin Formel 1-kunnskap og -erfaring både til teamet, som bare hadde en sesong tidligere, og til sin nye brasilianske lagkamerat, Cristiano da Matta. De første resultatene viste forbedringer, delvis fordi de håndterte den nye enrundeskvalifiseringen godt, men sluttresultatet var ikke mye forskjellig fra de foregående sesongene, ettersom han kom på femtendeplass med 6 poeng.

Panis ble hos Toyota også i 2004, som var hans tiende sesong i Formel 1. I oktober 2004 bekjentgjorde han at han hadde til hensikt å trekke seg tilbake fra racing etter Japans Grand Prix, og at han planla å fortsette for Toyota som testfører i 2005 og 2006. Før han sluttet var han med sine 37 år den eldste aktive føreren i F1. I 2004 scoret han igjen bare 6 poeng, før han til Brasils Grand Prix ble erstattet av sin brasilianske lagkamerat, testføreren Ricardo Zonta.

Han var den nominerte tredjeføreren for Toyota i Frankrike i 2005, men dette var siste gang han deltok i konkurransesammenheng i en Grand Prix-weekend. Den 18. september 2006 annonserte Panis at han sluttet for godt i F1 for å kjøre i andre grener av motorsport.[3] Hans siste tur som Formel 1-testfører fant sted på Jerez i Spania 14. desember 2006.

Panis ble høyt ansett for sin dyktighet som fører. Han ble betraktet som en av de aller beste testførerne av blant andre Mika Häkkinen, som ble opprørt da Panis forlot McLarens testteam for å vende tilbake som fører på fulltid.

Han returnerte til racing i 2008 med Oreca-teamet i Le Mans Series. Han har også arbeidet som konsulent for det franske A1 Grand Prix-teamet[4] og har også deltatt i isracing i det franske Andros Trophy.[5]

Resultater[rediger | rediger kilde]

Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Plass Poeng
1994 Ligier
Gitanes Blondes
Ligier
JS39B
Renault
RS6 3,5 V10
BRA
11
PAC
9
SMR
11
MON
9
ESP
7
CAN
12
FRA
Ret
GBR
12
GER
2
HUN
6
BEL
7
ITA
10
POR
DSQ
EUR
9
JPN
11
AUS
5
11. 9
1995 Ligier
Gitanes Blondes
Ligier
JS41
Mugen Honda
MF301 3,0 V10
BRA
Ret
ARG
7
SMR
9
ESP
6
MON
Ret
CAN
4
FRA
8
GBR
4
GER
Ret
HUN
6
BEL
9
ITA
Ret
POR
Ret
EUR
Ret
PAC
8
JPN
5
AUS
2
8. 16
1996 Ligier
Gauloises Blondes
Ligier
JS43
Mugen Honda
MF301HA 3,0 V10
AUS
7
BRA
6
ARG
8
EUR
Ret
SMR
Ret
MON
1
ESP
Ret
CAN
Ret
FRA
7
GBR
Ret
GER
7
HUN
5
BEL
Ret
ITA
Ret
POR
10
JPN
7
9. 13
1997 Prost
Gauloises Blondes
Prost
JS45
Mugen Honda
MF301HA/B 3,0 V10
AUS
5
BRA
3
ARG
Ret
SMR
8
MON
4
ESP
2
CAN
11
FRA
Inj
GBR
Inj
GER
Inj
HUN
Inj
BEL
Inj
ITA
Inj
AUT
Inj
LUX
6
JPN
Ret
EUR
7
9. 16
1998 Gauloises
Prost Peugeot
Prost
AP01
Peugeot
A16 3,0 V10
AUS
9
BRA
Ret
ARG
15
SMR
11
ESP
16
MON
Ret
CAN
Ret
FRA
11
GBR
Ret
AUT
Ret
GER
15
HUN
12
BEL
DNS
ITA
Ret
LUX
12
JPN
11
NC 0
1999 Gauloises
Prost Peugeot
Prost
AP02
Peugeot
A18 3,0 V10
AUS
Ret
BRA
6
SMR
Ret
MON
Ret
ESP
Ret
CAN
9
FRA
8
GBR
13
AUT
10
GER
6
HUN
10
BEL
13
ITA
11
EUR
9
MAL
Ret
JPN
Ret
15. 2
2001 Lucky Strike
BAR Honda
BAR
003
Honda
RA001E 3,0 V10
AUS
7
MAL
Ret
BRA
4
SMR
8
ESP
7
AUT
5
MON
Ret
CAN
Ret
EUR
Ret
FRA
9
GBR
Ret
GER
7
HUN
Ret
BEL
11
ITA
9
USA
11
JPN
13
14. 5
2002 Lucky Strike
BAR Honda
BAR
004
Honda
RA002E 3,0 V10
AUS
Ret
MAL
Ret
BRA
Ret
SMR
Ret
ESP
Ret
AUT
Ret
MON
Ret
CAN
8
EUR
9
GBR
5
FRA
Ret
GER
Ret
HUN
12
BEL
12
ITA
6
USA
12
JPN
Ret
14. 3
2003 Panasonic
Toyota F1
Toyota
TF103
Toyota
RVX-03 3,0 V10
AUS
Ret
MAL
Ret
BRA
Ret
SMR
9
ESP
Ret
AUT
Ret
MON
13
CAN
8
EUR
Ret
FRA
8
GBR
11
GER
5
HUN
Ret
ITA
Ret
USA
Ret
JPN
10
15. 6
2004 Panasonic
Toyota F1
Toyota
TF104
Toyota
RVX-04 3,0 V10
AUS
13
MAL
12
BHR
9
SMR
11
ESP
Ret
MON
8
EUR
11
CAN
DSQ
USA
5
FRA
15
GBR
Ret
14. 6
Toyota
TF104B
GER
14
HUN
11
BEL
8
ITA
Ret
CHN
14
JPN
14
BRA
 
2005 Panasonic
Toyota F1
Toyota
TF105
Toyota
RVX-05 3,0 V10
AUS
 
MAL
 
BHR
 
SMR
 
ESP
 
MON
 
EUR
 
CAN
 
USA
 
FRA
TD
GBR
 
GER
 
HUN
 
TUR
 
ITA
 
BEL
 
BRA
 
JPN
 
CHN
 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 143524[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ITV F1 – Spanish Grand Prix 1997, kommentatorer Murray Walker og Martin Brundle
  3. ^ Grandprix.com-artikkel datert 18. september 2006
  4. ^ «Olivier Panis joins A1 Team France». a1.gpupdate.net. GPUpdate. 26. september 2007. Besøkt 8. august 2009. 
  5. ^ Alicia Gough (19. juli 2009). «Ice race returns to Alpe D'Huez». OnTheSnow.com. Besøkt 8. august 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]