Arild Brinchmann
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arild Brinchmann (født 1922, død 1986) var en norsk teatersjef og regissør både for film og teater. Hans produksjon omfattet både spille- og dokumentarfilmer.
Arild var sønn av legen og forfatteren Alex Brinchmann (1888–1978), og ble født i Oslo i 1922. Han begynte sin karriere innen filmen.
Fra 1960 til 1967 var han Fjernsynsteaterets første sjef, og introduserte moderne samtidsdramatikk for et større norsk publikum. Han ville at Fjernsynsteatret skulle bli landets fremste teaterscene, og høstet en del kritikk for dette.
Etter dette var han sjef for Nationaltheatret fram til 1978. Etter avgangen for Nationaltheatret var han frilansinstruktør.
Han mottok Amanda-prisen for beste dramatiske fjernsynsproduksjon i 1988 for Av måneskinn gror det ingenting. NRK sin biografi beskriver hans oppsetninger som «preget av stram spenning, dypt innsyn i stoffet, inntrengende karakteristikk av mennesker og miljø og sikker utnyttelse av visuelle virkemidler.» Nils Johan Ringdals bok Nationaltheatrets historie 1899-1999 tegnet et bilde av Brinchmanns som «herskesyk, egoistisk og hevngjerrig», en framstilling som ble skarpt avvist av flere som kjente ham personlig. [1][2]
Innhold |
[rediger] Filmografi
[rediger] Som regissør
- Av måneskinn gror det ingenting (1987), miniserie
- Fra regnormenes liv (1984), for TV
- Medmenneske (1981), miniserie
- Hedda Gabler (1975), for TV
- Et Dukkehjem (1973), for TV, også kreditert som produsent
- Vildanden (1970), for TV
- Faderen (1969), for TV
- Kranes konditori (1963), for TV
- Ut av mørket (1958), film, også kreditert som manusforfatter
- Høysommer (1958), film
[rediger] Som produsent
- Et Dukkehjem (1973), for TV, også kreditert som regissør
- Herren og hans tjenere (1959), film
[rediger] Kilder
- ^ Per Kristian Olsens anmeldelse av Nationaltheatrets historie 1899-1999 på NRK.no
- ^ Dagbladet.no: Vil ha ny historie om Nationaltheatret
