«Killer» Kane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Killer» Kane
Forfatter(e)Kjell Hallbing
Utgitt1970
ForlagBladkompaniet
De drepte fra Dalton-banden etter sluttoppgjøret: Fra venstre Bill Power, Bob Dalton, Grat Dalton og Dick Broadwell

«Killer» Kane er en norsk roman, utgitt som bok nummer 41 i den 83 bind store serien om western-helten og US-marshalen Morgan Kane. Boka ble lansert i 1970, skrevet av forfatteren Kjell Hallbing under pseudonymet Louis Masterson, utgitt på forlaget Bladkompaniet.

Boka kom ut i forlagets pocketserie Stjernebøkene, som Stjerne-bok nr. 429 og kostet fire kroner.

I «Killer» Kane tar Hallbing nok en gang utgangspunkt i en faktisk hendelse, en skuddveksling som fant sted da fire fra Dalton-banden ble drept ved ranet av to banker i Coffeyville 5. oktober 1892. Når begivenheten har fått en plass i historia er det blant annet fordi den er foto-dokumentert: Likene utstilt nærmest som trofeer etter at banden var knust.

I boka dumper Morgan Kane uforvarende inn i handlinga på en togtur hjem til Fort Leavenworth, da toget brått blir forsøkt ranet. Der er det Expressvakt Jesse Rawlins som er på jobb, og slik møtes de to revolversvingerne igjen etter å ha tatt farvel for flere bøker side, i Kane’s likemann. Sammen må de nå stå opp mot Dalton-banden, men står tilsynelatende vel så mye opp mot hverandre. Da Jesse Rawlins fikk en plass i Hallbings litterære univers var det for å være en motpol til Kanes karakter. Det har han da også blitt! Kane hater ham etter hvert så sterkt at han gjerne skulle skutt ham ned. Mens Rawlins er velmenende, løsningsorienterte er Kane på sitt mest destruktive, mordlystne, blodtørstige. Her savnes mao. en kriminalpolitisk samhandlingsplan.

Problemene blir ikke mindre av at den imøtekommende Rawlins blir lurt trill rundt av en av Dalton-brødrenes damer og at den tverre, mistroiske Kane nesten blir lurt like trill rundt av en annen - og at boka ellers knapt byr på kvinner.

I sluttoppgjøret skyter imidlertid Kane og Rawlins begge mot kjeltringene og ikke mot hverandre.

Mottagelsen av boka[rediger | rediger kilde]

Da «Killer» Kane kom ut var Kane-serien i om lag fire år utgitt i nokså normale pocket-opplag på 12-16000,[1] men fra 1969 hadde forlaget merket en økende interesse, og ifølge forleggeren Finn Arnesen hadde den «virkelige rakettferden mot kjempeopplagene» startet før «Killer» Kane kom ut.[2] Nå trykket man 21 000.[3]

Da Kane-serien for alvor slo an måtte «Killer» Kane utover i 1970-årene trykkes i stadig nye opplag. Mens den fortsatt ble utgitt i Bladkompaniets opprinnelige pocket-serie kom boka i minst fire opplag.[4] I tillegg ble den solgt i hardcover-versjon da Bladkompaniet i årene 1972-1974 lanserte serien i innbundet utgave, med to bøker i hvert bind.[5]

Og utgivelsene var ikke begrenset til Norge. Boka kom i Sverige i 1975 på B. Wahlströms Bokförlag som Bittert hat[6] I Finland kom den i 1977 på Otava som "Tappaja-Kane".[7] I England kom den i 1978 på Corgi Books som Killer Kane.[8]

Senere utgivelser[rediger | rediger kilde]

Da Bladkompaniet i 1991 ga ut serien på nytt besluttet de å publisere bøkene i kronologisk rekkefølge, der man begynte med Kanes fødsel og sluttet med Den siste jakten. Nå havnet «Killer» Kane i et dobbeltbind, i bok nr. 27, sammen med $10 000 for Jesse Rawlins. Da Bladkompaniet/Schibstedforlagene i årene 2002–2008 gjenutga bøkene i dobbelt-pocket kom «Killer» Kane i 2006 som bok 53 i bind 53–54.

Etter at Aller forlag i 2008 tok over rettighetene kom bøkene fra 2009 enkeltvis, fortsatt i kronologisk rekkefølge, men med noen justeringer. Nå kom boka i 2014 som bok nr. 56 i serien,[9] en utgivelse som i 2016 ble lansert som lydbok av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, innlest av Jan Olav Simonsen.[10]

Plasseringen som bok 56 i serien er ført videre i senere utgivelser, som i Cappelen Damms lydbokversjon fra 2021, lest inn av Torgeir Reiten[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hallbing selv angir 12-15000, se Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 291. Forleggeren Arnesen angir 15-16000, se Finn Arnesen: Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo : 75 års folkelesing fra Bladkompaniet AS, Bladkompaniet 1990, side 122
  2. ^ Finn Arnesen: Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo : 75 års folkelesing fra Bladkompaniet AS, Bladkompaniet 1990, side 122
  3. ^ Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 21
  4. ^ Antall opplag er angitt på bokoversikt i 6. opplag av Udyret fra Yuma, Bladkompaniet 1972
  5. ^ Serien omfattet alle bøkene til og med Der ørnene dør. Se Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 322
  6. ^ morgankane.org[død lenke]
  7. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 19. oktober 2022. Besøkt 1. november 2022. 
  8. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 19. oktober 2022. Besøkt 1. november 2022. 
  9. ^ Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 322–323
  10. ^ Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
  11. ^ Presentasjon av lydboka «Killer» Kane på Cappelen Damms nettsider

Kilder[rediger | rediger kilde]