Der ørnene dør
| Der ørnene dør | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Kjell Hallbing | ||
| Utgitt | 1974 | ||
| Forlag | Bladkompaniet | ||
| ISBN 82-509-0203-3 | |||
Der ørnene dør er en norsk roman, bok nummer 73 i den 83 bind store serien om western-helten og US-marshalen Morgan Kane. Boka ble lansert i 1974, skrevet av forfatteren Kjell Hallbing under pseudonymet Louis Masterson, utgitt på forlaget Bladkompaniet.
Boka kom ut i forlagets pocketserie Stjernebøkene, som Stjerne-bok nr. 545, med skilte seg ut ved å være vesentlig tykkere enn de tidligere bøkene i serien. Forlaget lanserte boka som en «Kjempe-Kane» og hadde nær doblet prisen – den kostet hele ni kroner og femti øre.[1]
Handlingen i boka er lagt til årene 1875 til 1876, da Morgan Kane er 19–20 år gammel. Den starter med at unge Kane vasker gull i Black Hills, sioux-indianernes hellige fjell. Den slutter med massakren av de siste sioux-indianerne ved Wounded Knee.
Mens Hallbing i de første årene hadde skrevet en bok i måneden, hadde han nå trappet ned utgivelsestakten, og kom «bare» med fem bøker dette året.[2] Til gjengjeld la han ned mer arbeid i hver bok, og la mer vekt på at den historiske bakgrunnen, geografien og miljøet skulle være korrekt.[3]
Hallbing hadde også skaffet seg bedre grunnlag for å skildre USAs Vesten. I 1973 hadde han, for første gang i sitt liv, besøkt landet han hadde beskrevet i alle bøkene, på en rundreise sammen med forleggeren Finn Arnesen.[4] Før han skrev Der ørnene dør hadde Hallbing sett stedene han skrev om, trålet arkiver, snakket med indianere og ifølge ham selv fått «høre historier som jeg tviler på at noen hvit mann har hørt før».
Mer kunnskap hadde dessuten gitt ham et nytt syn på indianerne. Etter å ha lest Bury My Heart at Wounded Knee, et referanseverk utgitt av historikeren Dee Brown i 1970, uttalte Hallbing i et intervju: «Inntil jeg leste denne boken, hadde jeg et bilde av indianerne som jeg hadde tatt med meg fra Bill og Ben- og Walt Slade-bøkene. Bury My Heart at Wounded Knee snudde opp–ned på forestillingene mine om indianerne.»[5] I andre intervjuer var han mer enn selvkritisk: «Som mange andre er jeg skamfull over hvordan jeg beskrev de nordamerikanske indianerne». «Jeg brukte dem bare som staffasje».[6]
Da han, inspirert av nye opplevelser og ny kunnskap fikk ideen til Der ørnene dør var det ifølge ham selv «en jævlig jobb» å få boka ferdig. «Den tok meg nesten et halvt år!»[7]
Mottagelsen av boka[rediger | rediger kilde]
Litterært bød Der ørnene dør på noe mer enn tidligere bøker i serien: Etter denne utgivelsen ble kiosklitteratur-forfatteren Hallbing tatt på alvor, selv i etablerte litterære sirkler. Nå ble forfatteren omfavnet av litteraturprofessor Willy Dahl som karakteriserte boka som «en roman av internasjonalt format»,[8] intervjuet av forfatteren Knut Faldbakken og anmeldt i Aftenposten. Hallbing var akseptert i det gode selskap,[9] og fikk Der ørnene dør utgitt i innbundet utgave i Den norske bokklubben.[10] (Fra 1974 var sågar Hallbing medlem av Den norske Forfatterforening! Han meldte seg ut i 1984.)[11]
I 1976 oppsummerte Willy Dahl Kane-serien slik: «Høyest av disse romanene rager Der ørnene dør – og da på grunn av den siste halvdelen av boka».[12] I siste halvdelen skildrer Hallbing slaget ved Little Big Horn i 1876, da sioux- og cheyenne-indianere nedkjempet general Custers 7. kavaleriregiment.
Da Der ørnene dør kom ut hadde Kane-serien blitt en så stor leser-suksess at førsteopplaget av boka var 80 000. Likevel måtte den trykkes i nytt opplag.[13] I tillegg ble den solgt i hardcover-versjon da Bladkompaniet i årene 1972–1974 lanserte serien i innbundet utgave.[14]
Der ørnene dør ble utgitt i Danmark i 1977 på Winther som Hvor ørnene dør[15] og i Finland i 1981 på Otava som Missä kotkat kuolevat.[16]
Senere utgivelser[rediger | rediger kilde]
Da Bladkompaniet i 1991 ga ut serien på nytt besluttet man å publisere bøkene i kronologisk rekkefølge, der man begynte med Kanes fødsel og sluttet med Den siste jakten. Der ørnene dør havnet som bok nr. 3 i serien. Serien kom nå som dobbelt-pocket, men Der ørnene dør var åpenbart tykk nok til å forsvare et bind alene.
Da Bladkompaniet/Schibstedforlagene i årene 2002–2008 gjenutga bøkene i dobbet-pocket kom Der ørnene dør fortsatt i et eget bind, i 2002, nå som bok nr. 5.
Etter at Aller forlag i 2008 tok over rettighetene kom bøkene fra 2009 enkeltvis, fortsatt i kronologisk rekkefølge, men med noen justeringer. Nå kom Der ørnene dør i 2009 som bok nr. 4,[17] en utgivelse som i 2011 ble lansert som lydbok av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, innlest av Jan Olav Simonsen.[18]
Plasseringen som bok 4 i serien er også beholdt i senere utgivelser, som i Cappelen Damms lydbokversjon fra 2019, lest inn av Torgeir Reiten.[19] og deres bokutgivelse fra 2022.[20]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 279
- ^ Finn Arnesen: Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo : 75 års folkelesning fra Bladkompaniet AS, Bladkompaniet 1990, side 122
- ^ Finn Arnesen: Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo : 75 års folkelesning fra Bladkompaniet AS, Bladkompaniet 1990, side 127
- ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 34
- ^ «Morgan Kane mot røkla». Besøkt 29. oktober 2022.
- ^ Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 52
- ^ Knut Faldbakkens intervju med Hallbing, gjengitt i Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 291–292
- ^ Willy Dahl: Morgan Kane fra Norge : En studie i litterær suksess, J. W. Eide Forlag, Bergen 1976, side 42
- ^ Karoline Aksnes: Morgan Kane: A Nordic Western, Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.), Universitetet i Agder, Fakultet for humaniora og pedagogikk 2018, side 26.
- ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 37
- ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 295
- ^ Willy Dahl: Morgan Kane fra Norge : En studie i litterær suksess, J. W. Eide Forlag, Bergen 1976, side 41
- ^ Antall opplag er angitt på bokoversikt i 6. opplag av Udyret fra Yuma, Bladkompaniet 1972
- ^ Serien omfattet alle bøkene til og med Der ørnene dør. Se Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 322
- ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 22. oktober 2022. Besøkt 23. oktober 2022.
- ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 19. oktober 2022. Besøkt 23. oktober 2022.
- ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 322–323
- ^ Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
- ^ Presentasjon av lydboka Der ørnene dør på Cappelen Damms nettsider
- ^ Presentasjon av boka Der ørnene dør på Cappelen Damms nettsider
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl.: Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 278–279.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Nasjonalbiblioteket: Der ørnene dør Besøkt 31. oktober 2022