Kane’s våpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kane’s våpen
Forfatter(e)Kjell Hallbing
Utgitt1971
ForlagBladkompaniet

Kane’s våpen er en norsk samling noveller, utgitt som bok nummer 48 i den 83 bind store serien om western-helten og US-marshalen Morgan Kane. Boka ble lansert i 1971, og forfatteren var Kjell Hallbing under pseudonymet Louis Masterson.

Boka kom ut i Bladkompaniets pocketserie Stjernebøkene, som Stjerne-bok nr. 449 og kostet fire kroner. Det var den andre Kane-novellesamlingen som ble utgitt i serien. Tidligere samme året hadde man lansert Kane’s kvinner.

De seks enkelt-novellene i boka hadde alle tidligere vært publisert i forlagets blad Western, i årene 1968 til 1970. For å sy det sammen som en bok starter imidlertid Hallbing det hele i form av et brev fra U.S. Marshal-sjef Willim Shane til Justisdepartentet i Washington. Der beskriver Kanes sjef ham og ferdighetene hans - med revolveren, nevene, ved spillebordet... Siden alle ferdighetene ble framhevet som «våpen» ga Hallbing og forlaget seg en del spillerom når de skulle velge noveller.[1]

Boka er sydd sammen av følgende originale Western-historier:

  • «Morgan Kane slår til» fra Western nr. 30 1969. (Senere ble den også publisert i ActionMagasinet nr. 9 i 2000 under tittelen «På tørre never».) Her opplever Kane en boksekamp som åpenbart er fiksa, urettferdig. Da entrer han selv ringen og utfordrer vinneren! I denne historien er det nevekamp som gjelder, både innenfor og utenfor ringen.
  • «En grav av gull» fra Western nr. 19 i 1970. Her befinner Kane seg i byen El Centro i California, og går på et uskyldig apotekbesøk. Siden apoteket han besøker også analyserer malmprøver antar kjeltringene at Kane er gullgraver, og kalkulerer med at han er et enkelt ransoffer. Kalkylen holder ikke helt.
  • «Morgan Kane spiller falskt» fra Western nr. 10b i 1969. I denne historien inntar Kane kortbordet i en liten by ikke langt fra San Antonio, for å konfrontere en falskspiller.
  • «Døden venter i Dallas» fra Western nr. 51 1968. (Senere ble den også publisert i ActionMagasinet nr. 7 i 2000 under tittelen «Attentat».) Her befinner Kane seg i Wichita og Dallas og på toget mellom byen, mens han vokter en attentat-truet guvernør på vei til kongressmøte.
  • «Kane’s colt» fra Western nr. 8 1970. Her hiver Kane seg inn i en skytekonkurranse med sin nye revolver Colt Police Positive Double Action. Men der deltar flere revolvermenn... (Handlingen er forøvrig et innsmett mellom Kane-bøkene Dødsklokkene og Demonen fra Nicaragua.)
  • «Revansj» fra Western nr. 30 1970. (Senere ble den også publisert i ActionMagasinet nr. 4 i 2000 under tittelen «En revolvermanns død».) Her sendes Kane for å arrestere en gammel kollega fra Texas Ranger-tiden. Han har med sin nye revolver Colt Police Positive Double Action, men får ikke tak i patroner...

Innholdsmessig var altså boka et oppkok av gamle historier, men da den kom ut på vårparten 1971 var Kane-serien blitt så populær at leserne velvillig svelget unna denne utgivelsen også.

Mottagelsen av boka[rediger | rediger kilde]

Da Kane’s våpen kom ut var Kane-serien fra 1966 utgitt i nokså normale pocket-opplag på 12-16000,[2] men fra 1969 hadde forlaget merket en økende interesse, og ifølge forleggeren Finn Arnesen hadde den «virkelige rakettferden mot kjempeopplagene» startet da Kane’s våpen kom ut i 1971.[3] Nå trykket man 27 000.[4]

Da Kane-serien for alvor slo an måtte Kane’s våpen utover i 1970-årene trykkes i stadig nye opplag. Mens den fortsatt ble utgitt i Bladkompaniets opprinnelige pocket-serie kom boka i minst fire opplag.[5] I tillegg ble den solgt i hardcover-versjon da Bladkompaniet i årene 1972-1974 lanserte serien i innbundet utgave, med to bøker i hvert bind.[6]

Og utgivelsene var ikke begrenset til Norge. Boka kom i Sverige i 1976 på B. Wahlströms Bokförlag som Farligt land.[7] I 1978 kom den i Danmark på Winther som Kanes våben[8] og samme året i Finland på Otava som Vaarallinen maa.[9] Også Island fikk sin Prenthusið-utgave som Vopn Kanes.[10]

Senere utgivelser[rediger | rediger kilde]

Da Bladkompaniet i 1991 ga ut serien på nytt besluttet de å publisere bøkene i kronologisk rekkefølge, der man begynte med Kanes fødsel og sluttet med Den siste jakten. Nå havnet Kane’s våpen i et dobbeltbind, i bok nr. 29, sammen med Slavenes kyst. Da Bladkompaniet/Schibstedforlagene i årene 2002–2008 gjenutga bøkene i dobbelt-pocket kom Kane’s våpen i 2006 som bok 56 i bind 55–56.

Etter at Aller forlag i 2008 tok over rettighetene kom bøkene fra 2009 enkeltvis, fortsatt i kronologisk rekkefølge, men med noen justeringer. Nå kom boka i 2014 som bok nr. 64 i serien,[11] en utgivelse som i 2017 ble lansert som lydbok av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, innlest av Jan Olav Simonsen.[12]

Plasseringen som bok 64 i serien er ført videre i senere utgivelser, som i Cappelen Damms lydbokversjon fra 2021, lest inn av Torgeir Reiten[13]

Endringen fra den opprinnelige serien til den nyeste, kronologiske rekkefølgen fikk ingen store konsekvenser for romanenes vedkommende. Det holdt stort sett å endre boknummer. For novellesamlingene var det ikke så lett, siden de enkelte novellene kunne omhandle ulike tider i Kanes liv. I praksis løste man det ved å beholde boktitlene, men stokke om på innholdet i enkelt-bøkene. Noen noveller ble tatt ut, noen satt inn. Med titler som Kane’s kvinner, Kane’s våpen, Lovens bøddel, Kane’s lov og Menneskejeger sto man jo nokså fritt i redigeringsprosessen, siden Kane stort sett omga seg med våpen, kvinner og egen lov i de fleste novellene - og uansett var en slags bøddel og menneskejeger.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 204
  2. ^ Hallbing selv angir 12-15000, se Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 291. Forleggeren Arnesen angir 15-16000, se Finn Arnesen: Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo : 75 års folkelesing fra Bladkompaniet AS, Bladkompaniet 1990, side 122
  3. ^ Finn Arnesen: Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo : 75 års folkelesing fra Bladkompaniet AS, Bladkompaniet 1990, side 122
  4. ^ Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 21
  5. ^ Antall opplag er angitt på bokoversikt i 6. opplag av Udyret fra Yuma, Bladkompaniet 1972
  6. ^ Serien omfattet alle bøkene til og med Der ørnene dør. Se Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 322
  7. ^ morgankane.org[død lenke]
  8. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 22. oktober 2022. Besøkt 3. november 2022. 
  9. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 19. oktober 2022. Besøkt 3. november 2022. 
  10. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 20. oktober 2022. Besøkt 3. november 2022. 
  11. ^ Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 322–323
  12. ^ Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
  13. ^ Presentasjon av lydboka Kane’s våpen på Cappelen Damms nettsider
  14. ^ En oversikt over endringene finnes i Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 324-325.

Kilder[rediger | rediger kilde]