Camille Desmoulins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av Camille Desmoulins
CamilleDesmoulinsSignature.jpg

Lucie Simplice Camille Benoist Desmoulins (født 2. mars 1760 i Guise i Picardie, død 5. april 1794) var en fransk journalist og politiker som spilte en viktig rolle under den franske revolusjon. Han var en nær venn av Georges Danton.

Allerede under studietiden begynte han å sverme for de antikke frihetsidealene. I 1785 ble han advokat ved parlamentet i Paris, og arbeidet dessuten som politisk forfatter i en radikal ånd. Alt i 1789 tok han som en av de første til orde for en republikansk statsskikk og arbeidet siden med for det helt til monarkiet ble avskaffet, men med et avbrudd i 1792. Som medlem av konventet spilte Desmoulins ingen framtredende rolle, men som journalist fikk han stor innflytelse med sine tekster. I årene 1789-91 utga han avisen Les révolutions de France et Brabant og i 1792 La tribune des patriotes. I den sistnevnte avisen forsvarte han Maximilien de Robespierres politikk og angrep i 1793 i sine skrifter girondistene. Men fra 1791 var Desmoulins knyttet til Danton, og ble i 1792 hans sekretær. I Vieux cordelier, en avis som oppstod i 1793, angrep han i Dantons ånd hérbertistene, noe som Robespierre ga ham en skrape for. Desmoulins begynte da å gå imot Robespierre i sine tekster, og da Danton ble arrestert, delte han samme skjebne. Camille Desmoulins ble henrettet i 1794.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Benoît Camille Desmoulins i Store norske leksikon