Mare (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johann Heinrich Füssli (1741–1825): Nachtmahr (marerittdemonen Incubus) 1781. Dette er Henry Fuselis mest berømte bilde. Etter visningen i London 1782 ble det laget en gravert kopi som gjorde bildet ytterligere kjent.

Mare (i østlandske dialekter også muru), ofte omtalt i bestemt form som maren eller mara (eller murua), er et overnaturlig vesen i norrøn mytologi og germansk folketro. Maren blir oftest skildret som en kvinnelig vette, en kvelerdemon, som plager sovende folk og dyr, særlig hester, ved å trykke på brystet deres, sitte eller ri på dem. Maren kan også sette seg på trær. Maren har gitt opphav til ordet mareritt om ubehagelige drømmer. Vern mot mara var stål og marekvist.

Ordet mare kan også brukes som skjellsord om en plagsom kvinne eller synonymt med en (trykkende eller knugende) plage.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I sagn og gammel folketro kan maren være en gjenganger etter en gammel jomfru, skjebnen kan være kastet på henne ved trolldom eller det kan være resultatet av en spesiell fødsel. En vanskelig fødsel kunne bli satt igang ved at den fødende krøp gjennom fosterhinnen av et føll, men da ville det barnet som ble født, bli en mare om det var en jente, eller en varulv om det var en gutt. En mare kunne også filtre sammen manen på en hest eller hodehåret på mennesker når de sov. Slike marefletter eller marelokker skulle være umulige å gre ut. Det var også forestillinger om at det var nissen som lagde lokker på hestene. Disse ble kalt nisse- eller tussefletter.

Ordbakgrunn og liknende vesener[rediger | rediger kilde]

Ordet mare er fellesgermansk. På norrønt heter det mara, på engelsk nightmare og tysk Mahr. Som det gammelirske mor-rigain, det vil si «mare-dronning», og gammelslavisk mora, «heks», kan ordet føres tilbake til det indoeuropeiske ordet mora, «mare», som inneholder den språkhistoriske roten mer med betydningen «rive opp, gripe». På fransk er den vanligste betegnelsen cauchemar, der cauche kommer fra latin cakcare, som betyr «å trykke».

På tysk kalles maren også Alp og mare-rittet Alpen-druck, der alp er beslektet med de nordiske ordene alv (alf) og ellefolk. På tysk er det også betegnelsen Drude eller Trute vanlig. Det brukes dels om en trollkvinne eller heks, dels om en mare. Drude brukes også på dansk. Det er mulig dette er beslektet med navnet på valkyrien Trud, en av guden Tors døtre. Dette gammelnordiske navnet betyr egentlig «den kraftige».

Som for de fleste overnaturlige vesener, har det vært liknende figurer og forestillinger også i andre kulturer, for eksempel romernes marerittdemon incubus og kvinnedjevelen succubus.

Mare er en form for hest, og hoppe heter mare på engelsk, et ord som går igjen i det norske merr (norrønt merr og marr).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Bengt Holbæk og Iørn Piø: Fabeldyr og sagnfolk (København, 1967)

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Mareritt, en ubehagelig drøm
  • Gift med mara, et vandresagn
  • Succubus, kvinnelig nattdemon i midelaldersk folketro som forgriper seg på sovende menn
  • Strix, kvinnelige nattdemoner i fugleskikkelse i romersk mytologi

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]